Norsk i Kina

For et drøyt år siden fikk vi på reiselivsstudiet en ide. Vi ville på studietur til Kina.

kina-2kina-reisebrev-1


Real-fake Rolex

Vi står tett samlet rundt koffertene våre, som om vi beskytter et uvurderlig bytte. Oppholdsrommet vi befinner oss i, lukter udefinert stramt. Jeg enser både gammel røyk, et nærliggende urinal samt tre dagers svette.

Jeg iakttar mine klassekamerater. Blikkene deres søker skeptisk ut mot mengden av kinesere som står og iakttar oss.

Noen tar bilder, noen peker, og noen henvender seg til oss. De vil at vi skal kjøpe real-fake Rolex. ”Special price for you my white friend”.

Jeg ser på klokken. 30 minutter igjen. 30 minutter til vi kan gå om bord på toget.


For et drøyt år siden fikk vi en ide. Vi ville på studietur. Vi følte at enhver reiselivsklasse med respekt for seg selv burde arrangere minst en større tur i løpet av studiet. Vi studerer jo tross alt reiseliv!

Etter positive tilbakemeldinger fra ledelsen på skolen tok vi saken i egne hender. Det stod lenge mellom Nepal og Kina. David mot Goliat. Etter en overlegen seier på 30-0 under avstemmingen i klassen falt valget på Kina. Et land som kunne utfordre oss, både kulturelt, historisk og relatert til studiet.

kina-reisebrev-6

Turen skulle ta oss til Beijing, Xi’an og Shanghai. Tre av Kinas aller viktigste byer. I løpet av 10 dager skulle vi se Den Himmelske Freds Plass, Den Forbudte By, Den Kinesiske Mur, Terrakottakrigerne, The Bund og mye, mye mer. Alle kjente landemerker som på sine særegne måter kunne fortelle oss overdådige historier om stormannsgale keisere, historiske veiskiller og spennende fremtidsvisjoner.

Ispedd besøk hos Innvasjon Norge og Universitetet for Reiselivsutvikling i Beijing hadde vi lagt en plan som forhåpentligvis skulle tilfredsstille behovene vi hadde definert for studieturen:

  • Knytte faglig teori opp mot praksis.
  • Få bredere forståelse for et av norsk reiselivs største segment.
  • Styrke de sosiale båndene i klassen.

kina-reisebrev-2


Gråten står som en fontene ut av øynene

Vi står samlet i de trange, men nokså koselige gangene på toget. Den klaustrofobisk tette folkemengden i avgangshallen på togstasjonen er for lengst glemt. Her er det ingen som vil selge oss noen Rolex. Her er det ordnede forhold. Så ordnede forhold at vi har problemer med å forhandle frem en avtale med togkonduktøren.

Svetten drypper, nesten renner ned fra pannen på guiden vår som febrilsk prøver å rette opp feilen som reiseselskapet har gjort. Som klasse ønsket vi selvfølgelig å sove på samme kupéer. Dette har de ikke fått til.

Vi er fordelt nokså tilfeldig rundt på toget. Jeg ser inn i min kupé. En liten kinesisk gutt sitter vettskremt i armkroken til moren sin. Jeg sender han et vink samt et beskjedent smil for å vise at jeg ikke er farlig. Ungen åpner opp slusene. Gråten står som en fontene ut av øynene hans. Som om han har sett djevelen.


kina-10

Besøket på Reiselivsuniversitet i Beijing ga oss et uvurderlig innblikk i hvordan kineserne arbeider digitalt med å både fremme sine attraksjoner, i tillegg til å gi studentene en digital læriongsplattform. Sett opp mot skolehverdagen i Norge var det veldig tydelig at dette universitetet hadde tatt et kvantesprang når det kom til å utvikle en annerledes læringsplattform for studentenesine.

Vi ble selvfølgelig misunnelige

De digitale verktøyene de hadde til rådighet skapte en mye mer interaktiv studiehverdag enn hva vi kan skryte av i Norge. 4D Kino, Skisimulator, Golfsimulator og andre finurlige løsninger var en del av studiehverdagen deres. Vi ble selvfølgelig fascinert, og ja, vi ble selvfølgelig misunnelige.

Gjennom besøket på Innovasjon Norge fikk vi også et dypere innblikk i samarbeidet mellom Norge og Kina. De diplomatiske arrene som i de siste årene har lammet vårt forhold var tydelige.

Og ja, gjennom besøket på alle de store, bombastiske turistattraksjonene som Kina er viden kjent for, fikk vi en dypere forståelse for hvorfor dette landet har spilt en så viktig rolle, i så mange år. Til tross for dette var det derimot de små opplevelsene, de vi ikke hadde forutsett, som man sitter igjen med…

 reisebrev-kina-8


Snowman elsker fargen hvit

Toget skriker for full hals der bremsene gjør jobben sin. Utenfor prøver solen så godt den kan å penetrere smogen som ligger tykt over Shanghai. Klokken er 08.00 og  nattoget fra Xi’an er ved veis ende. Jeg reiser meg kjapt opp fra sengen og rasker sammen tingene mine. Deretter vinker jeg farvel til familien som jeg har delt kupé med i natt.

Den lille gutten smiler og vinker tilbake. Han er tydeligvis ikke redd for meg lenger.

Guiden vår ligger som vanlig 15 meter foran oss der vi går ut av stasjonen. Til tross for at hun sikkert er 50 år, rykker hun fra oss med enkelhet. Vi følger trette og utmattede etter. Hun henviser oss til vår nye guide i Shanghai. Snowman kaller han seg. Snowman elsker fargen hvit.

Snowman elsker også karaoke.

Det første han gjør når vi sitter i bussen, på vei til hotellet er å dra i gang med ”Bad Romance” av Lady Gaga på heller gebrokent engelsk. Eller Chinglish som de kaller det…


kina-11kina-reisebrev-4

Det er dette som sitter igjen. Møtene med det kinesiske folket. De plutselige møtene som på togstasjonen, på toget, eller i Shanghai. Det er i slike interaksjoner man virkelig forstår og ikke minst blir testet på, de kulturelle forskjellene som sitter så dypt i hver og en av oss. Det er disse som er viktige å ta med seg videre, som en bærebjelke for å forstå kinesere når de er i Norge.

Man kan bare glemme personal space, ro, tid for selv, frisk luft og alle disse andre små godene

Som norsk i Kina, ble vi fort særdeles stereotypiske, der vi plutselig ble utfordret på urinstinktene våres. Man kan bare glemme personal space, ro, tid for selv, frisk luft og alle disse andre små godene som vi har bygd oss opp over så lang tid i hjemlandet.

kina-reisebrev-7

Jeg tipper nok at Snowman også ble utfordret på noen av sine egne stereotypier, der han stod og sang karaoke foran oss, uten at responsen var så ekstremt overveldende. For å si det som det er, du har mer lyst til å plante headsetet godt rundt ørene enn å høre Bad Romance runge ut i bussen. For fjerde gang. På Chinglish.

Jeg kan vel konkludere med at vi følte oss kanskje litt for norske i Kina noen ganger …


Foto: Ida Øksdal-Korneliussen
Tekst: Erik Nilsen
Begge er studenter på Bachelor i Reiselivsledelse og opplevelsesutvikling.