På utveksling i London

Anine studerer Kreativ markedskommunikasjon i Oslo, men dette halvåret tilbringer hun som utvekslingsstudent på University of the Arts i London. Her er hennes refleksjoner etter et par måneder på UAL!

anine-kolstad-christophersen-portrett

Anine Kolstad Christophersen

Reklame i England er noe helt annet enn i Norge. Som kommunikasjonsstudent går jeg selvfølgelig konstant og analyserer og kritiserer alt av reklameinntrykk, og det som alltid slår meg er hvorfor reklame kategoriseres som en kreativ bransje i dette landet.

Mens vi i Norge kan leke oss med ord og sanseinntrykk, og virkelig utfolde oss både visuelt og intellektuelt – gjerne også med en oppfordring til å lese mellom linjene, er etter snart tre måneder her den mest kreative reklamen jeg har sett en plakatkampanje for hårprodukter med teksten ”A Breath of Fresh Hair”. Og egentlig er jeg litt engstelig for om engelskmennene tar poenget.

  • Følg Anines London-eventyr på Instagram: aninec

UAL, eller University of the Arts London er et av topp fem universiteter for kunst og design i verden, og det største i Europa. Det består av seks colleger spredt utover sentrale London, og spesialiserer seg på kreative- og kunstfag som for eksempel Fashion og Performing Arts. Linjen vi går på heter Advertising, og hører hjemme under London College of Communication. Tidligere het dette London College of Printing, og utdannet grafiske trykkere. I dag har de et bredt og spesialisert utvalg linjer, blant annet Contemporary Media Cultures, Graphic Branding and Identity og Illustration and Visual Media. I tillegg til mer generelle utdannelser som journalistikk og foto.

Skolebygningen i seg selv er et inspirerende sted. Alle klasserom er store, åpne landskap og de holder utstillinger, workshops og seminarer hele året. De har egne TV- og fotostudioer, 3D-printere og landets eldste avispresser ­– alt til fri bruk for studenter. Tenker du deg hit på utveksling er det imidlertid et par ting du bør forberede deg på; det kommer mye lyd ut av foreleserne, men de sier ikke så mye, hele klassen snakker i munnen på hverandre og alle fagene handler om det samme. Også kjekt å vite er at når semesteret starter 26. september, betyr det egentlig 11. oktober. Men da har du god tid til å bruke opp alle pengene dine først.

typisk-vaer-i-london2 carnaby-street3 random-fin-bygning2
Fra venstre: Typisk vær i London, Carnaby street og sist tilfeldig fin bygning i London. Alle foto: Anine Kolstad Christophersen

Londonere elsker å kalle seg Londonere. Forståelig nok, de bor tross alt i en av verdens kuleste byer. Og etter et par uker med konstant følelse av å være turist, glir du etter hvert helt naturlig inn i dette sære folkeslaget som sier ”sorry” hvis noen tråkker dem på foten, men ikke under noen omstendigheter møter blikket til andre folk i offentlighet.

Du kommer til å irriterer deg over langsom gange, og du lærer deg å cringe høyt for å vise fremmede din misnøye over lyder, lukter og annen sanselig avsky. Du kommer definitivt til å være nær døden av varme på tuben, og du ler av folk som drar på shopping i Oxford Street.

Når du etterpå må innrømme at du fortsatt ikke har sett Big Ben og du dropper å betale kontant fordi du ikke vet hvilke mynter som er verdt hvor mye (det er MANGE av dem), lurer du litt på i hvilket paradoksalt univers du lever i – men du elsker det.

skilt-pa-old-street-tube-stasjon2 street-art-i-shoreditch-bydelen-har-egne-grafitti-tourer-hvor-du-blant-annet-kan-se-flere-banksy-verk2 pop-up-galleri2
Fra venstre: Skilt på Old Street tube-stasjon, Street-art i shoreditch. Bydelen har egne grafitti-tourer hvor du blant annet kan se flere Banksy-verk og sist, pop up galleri. Alle foto: Anine Kolstad Christophersen

Det er nettopp det som er så spesielt med denne byen – å kunne føle seg så hjemme og så fremmed på én gang. Da jeg kom til London i september var det 12 år siden sist jeg var her. Det var hetebølge og julepynt i alle gatene. Forrige gang var jeg 16, hadde blått hår og det regna på flammeconversene mine. Sveisen er kanskje hakket kjipere i dag, men London er akkurat den samme.

Når det er sagt er det helt vanlig at det dukker opp life-size pepperkakehus, svære tommel-statuer eller nakenrestauranter på steder du aldri har sett dem før.

husfasader-i-notting-hill2 anine-kolstad-christophersen2 utsikt-fra-rommet-mitt2
Fra venstre: Husfasader i Notting Hill, selvportrett av utvekslingsstudenten selv og sist, utsikten fra hennes eget soverom. Alle foto: Anine Kolstad Christophersen

Vi bor i Shoreditch, bydelen som ofte blir omtalt som den mest trendy. Å si at den likner Grünerløkka vil være en stor underdrivelse, men vi kan kalle det en imitasjon. Nær tubestasjonen ligger verdens kanskje styggeste rundkjøring som på lokalspråket heter Silicone Roundabout, grunnet alle de store teknologiske bedriftene som har samlet seg i bygningene rundt akkurat denne rundkjøringen – Google, blant annet, har kontorer her. Shoreditch ellers er fullt av puber, restauranter og rare butikker som alle prøver å skille seg ut like mye. Resultatet er rimelig Instagram-vennlig.

Til slutt vil jeg komme med et par spådommer; du finner ut at det å glemme hva ting heter på norsk er en ekte ting, og at du ikke lenger mestrer basic, norsk setningsoppbygging. Heldigvis er Harvard og Chicago-manualen nøyaktig det samme, og du kan sove på biblioteket. Noen i klassen din kommer til å ha Cruella De Ville-sveis og alle spiser potetgull til lunsj. Men uavhengig av alt; du kommer alltid til å savne dette bakvendtlandet!