Institutt for helsefag

Institutt for helsefag tilbyr flere ulike helseutdanninger, og i tilknytning til disse drives det forskning.

Instituttet har et aktivt forskningsmiljø som publiserer i internasjonale tidsskrifter og forsker på ulike områder som er relevante for helsefag.

Institutt for helsefag består av 28 faglige medarbeidere, hvorav 10 er kvinner og 18 er menn.

Instituttet ledes av førsteamanuensis Trine Johansen Meza

Alræk, Terje Professor
Amundsen, Pål Andre Høyskolelærer
Apold-Aasen, Sigmund B. Høyskolelektor
Braaum, Lars Erik Høyskolelektor
Brusgaard, Jo Christiansen  Førsteamanuensis
Engedahl, Martin Høyskolelektor
Foldvik, Therese Instituttrådgiver
Fossum, Christian Førstelektor
Fredriksen, Per Morten Professor
Froud, Robert Professor
Gundersen, Jo Andreas Høyskolelærer
Hafskolt, Torill Høyskolelærer
Hjelle, Ole Petter Førstelektor
Juberg, Line Rølvaag Høyskolelærer
Juberg, Stian Høyskolelærer
Kalhovde, John Magne Førstelektor
Lund, Ronja Strømborg Høyskolelærer
Mamen, Asgeir Førsteamanuensis
Mejlbo, Tine Sundfør Høyskolelektor
Skjerve, Hilde Høyskolelektor
Steene-Johannessen, Jostein Førsteamanuensis
Strand, Martin Frank Førsteamanuensis
Sørensen, Anette Klinikkansvarlig
Tyreman, Stephen Professor
Ulveland, Hege Førstelektor
Westerberg, Ane Cecilie Førsteamanuensis

 

Instituttets ansatte i Cristin

Professor Per Morten Fredriksen leder HOPP –Læring prosjektet.

Dette er et stort longitudinelt prosjekt med 2300 elever i barneskolen som instituttet har i samarbeid med Horten kommune, samt Rasta og Eiksmarka barneskoler. Studien skal måle effekt av én times aktiv læring per dag.

Aktiv læring er en undervisningsform hvor elevene har fysisk aktivitet samtidig med undervisning, og er et tillegg til kroppsøvingstimene. Fysiske, medisinske, kognitive, psykologiske og akademiske tester vil bli målt. HOPP-Læring har som hovedformål å måle effekt på nasjonale akademiske prøver, fysisk aktivitetsnivå og risikofaktorer på metabolske sykdommer. Studien er planlagt ferdigstilt i 2020.

Flere av instituttets forskere, som Førsteamanuensis Westeberg, Førsteamanuensis Asgeir Mamen og Førstelektor Ole Petter Hjelle er involvert i studien.

 

Førsteamanuensis Jo Bruusgaard forsker på cellebiologien bak muskelsvinn og muskelvekst i den levende organismen, hovedsakelig innen to hovedområder:

  1. Forskning på muskelcellekjerners dynamikk og distribusjon: En form for cellulær muskelhukommelse som indikerer at muskelcellene kan “huske” om de en gang har blitt utsatt for trening (eller dopingmidler!). Les mer her.
  2. En muskels egenskaper bestemmes av tre faktorer: Hormoner, nervesignaler og mekanisk belastning. De to siste faktorene er veldig vanskelig å skille, men ved hjelp av et spesialbygget oppsett er vi i stand til å skille ut den mekaniske komponenten og undersøke denne i forbindelse med hvordan muskelen vokser og blir sterkere.

 

Førsteamanuensis Martin Strand samarbeider med Professor Stefan Krauss’ gruppe og Ph. D. Jo Waaler på Oslo Universitetssykehus.

De har funnet og karakterisert en Tankyrase 1/2 hemmer (G007-LK) som ved å redusere Tankyrase-aktivitet hemmer Wnt signalveien.

Wnt signalveien har en sentral rolle i fosterutvikling, men er også aktivert i en rekke typer kreft, og målet har vært å utvikle en Wnt hemmer som kan brukes i kreft-terapi. Tankyrase-hemmeren er vist å redusere cellevekst i cellelinjer fra tykktarmskreft som har APC-mutasjoner både i celle-kultur og i tykktarmskreft-modeller i dyreforsøk. Mens noen kreft-cellelinjer fra ulike krefttyper responderer på G007-LK gjennom redusert cellevekst, så er det andre cellelinjer som ikke responderer tilsvarende.

Førsteamanuensis Strand bruker statistiske metoder for å indentifisere gener, proteiner og endringer i stoffskifte som skiller responsive kreft-cellelinjer fra ikke-responsive for å finne spesifikke markører som kan brukes for å identifisere hvilke kreftcellelinjer og kreft-tilfeller hvor denne medisinen vil virke eller ikke vil virke.

Førsteamanuensis Ane Cecilie Westerbergs interessefelt er ernæring tidlig i livet og påvirkningen av dette på vekst, kognitiv utvikling og senere helse.

Hun har en doktorgrad som omhandler ernæring, vekst og utvikling blant svært for tidlig fødte barn. Dette er barn som har fødselsvekt under 1500 gram. Mange av disse er helt avhengig av intravenøs ernæring den første tiden etter fødsel, kombinert med en gradvis økning i tilførsel av beriket morsmelk på sonde under sykehusoppholdet. Prosjektet var et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet og Ullevål) og Akershus Universitetssykehus.

For tiden veileder Ane to doktorgradsstipendiater i et samarbeidsprosjekt med Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo, som pågår i Uganda. Veksthemning er utbredt i Uganda som følge av mangel på mat eller feil mat. Studien har som mål å øke kompetansen om god ernæring til spedbarn (innenfor lokale ressursrammer) blant mødre på landsbygda i Uganda.

Mødrene får opplæring om ernæring og hygiene, og blir organisert i ressursgrupper i landsbyene som skal støtte hverandre for å bedre mattilbudet til sine barn.

500 mødre barn par deltar i studien. Barna undersøkes med tanke på vekst, samt at det gjøres kognitive utviklingstester av barna. Det innhentes også biologiske prøver av urin og feces med tanke på såkalt metabolomics (stoffskifte) og mikrobiota (tarmbakterieflora) analyser.

Hypotesen er at tidlig ernæring kan påvirke senere helse gjennom effekter på vekst, kognitiv utvikling, stoffskifte og tarmbakterieflora.

Forsknings- og utviklingsarbeid (FOU) er i dag en sentral og viktig del av det akademiske miljøet ved studieretningen for osteopati.

I motsetning til det historiske perspektivet hvor det kliniske arbeidet og pasienten har hatt all prioritet, har i de senere årene økt fokus på kunnskapsbasert praksis også bidratt til at både kvantitativ og kvalitativ forskning i økende grad vært med på å belyse relevante problemstillinger og utfordringer innenfor osteopati som både fag og profesjon.

Dette skal aktivt være med på å bidra til både refleksjon, kritisk tenkning og en økt kunnskapsbase innenfor dette og relaterte fagområder, for utbedring av både studiet og faget i sin helhet.

Forskningen ved studieretning for osteopati har per i dag følgende fokusområder:

  • Ide- og medisinhistorie: utvikling av osteopati som helseprofesjon i kontekst av filosofiske, medisinske og vitenskapsrelaterte strømninger i det 19. og 20. Århundret. Dette gjøres også som en del av et doktorgradsstipendiat fra Høyskolen Kristiania gjennom British School of Osteopathy og University of Bedfordshire.
  • Helsefilosofi og modeller: professor Stephen Tyreman deltar blant annet i CauseHealth prosjektet (Causation, Complexity and Evidence in Health Sciences) under ledelse av Rani Lill Anjum ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som har midler fra Norsk Forskningsråd.
  • Ryggsmerter: forskningen har hatt som en målsetning å gjøre kritisk evaluering av eksisterende forskning i form a randomiserte kliniske studier for å aktivt kunne bidra til utbedring av forskningsmetode, målemetoder og relevans i fremtidige effektstudier å behandling av ryggsmerter. Deler av denne forskningen gjøres i samarbeid med University of Warwick (England) og Monash University (Australia)
  • Klinisk håndteringen av smerter: som en del av et mastergradsstipendiat fra Høyskolen Kristiania gjennomføres gjennom University of Edinburgh arbeid som tar for seg og sammenfatter farmasøytiske, ikke-farmasøytiske og kognitive tilnærminger hos smertepasienter
  • Bivirkninger og komplikasjoner: det gjennomføres kartleggingsstudier på forekomst av bivirkninger og komplikasjoner etter manipulasjonsbehandling og akupunkturbehandling knyttet til Studentklinikken ved Norges Helsehøyskole

FoU arbeidet har så langt ført til en rekke publikasjoner i anerkjente fagtidsskrifter, blant annet British Medical Journal, BMC Musculoskeletal Disorders, Spine, Journal of Spinal Disorders, BMC Medical Research Methodology, European Journal of Pain, Journal of Clinical Evaluation og Medicine and Health Care Philosophy.

I tillegg har ansatte bidratt til annerkjente lærebøker innenfor fagområdet osteopati publisert på Engelsk, Fransk, Tysk og Italiensk.

Det er gjort mye forskning på akupunktur. Et enkelt søk (søkeord «acupuncture») på pubmed.com gir 23.436 treff.

Det har vært metodologiske problemer i akupunkturforskningen. Dette har vært knyttet til å finne en adekvat kontroll gruppe i studier der en ønsker å vurdere placebo effekten. Kravet til en kontrollbehandling i en placebo kontrollert studie er at den er inert dvs. uten noen påviselig fysiologisk effekt utover placebo.

I placebo kontrollerte studier på akupunktur har en benyttet ulike tilnærminger. Mest vanlig har vært å sette «placebo nåler», rett under huden, utenfor kjente akupunkturpunkter, eller å sette de i akupunkturpunkter men uten dyp penetrering. Det er også blitt utviklet en nåletype nålen ved berøring av hud blir tilbakeført inn i skaftet på nålen.

Problemet med alle disse tilnærmingene, såkalt «sham acupuncture» er at de alle er fysiologiske aktive og bryter da med at av de viktige prinsippene i placebo forskning – at kontrollbehandlingen skal være uvirksom (inert). Dette har gjort sitt til at akupunkturforskere går mer og mer bort fra å bruke «sham» som en kontrollbehandling. Trenden nå er å bruke sammenlignende effekt forskning (comparative effectivness studier).

Tverrfaglig samarbeid har i lengre tid vist gode resultater ved flere sykehus og institutter i Norge. Det er utført forskningsstudier hvor akupunktur har vist positive resultater ved smertetilstander og har derfor også fått aksept innenfor den offentlige helsetjenesten.

Forskning viser at akupunkturbehandling er effektiv ved følgende lidelser:

  • kroniske lave ryggsmerter
  • kroniske nakkesmerter
  • migrene og tensjons hodepine
  • slitasje gikt i knær

Dette gjenspeiles for eksempel i nasjonale og internasjonale retningslinjene for behandling av disse lidelsene. I tillegg er akupunktur effektiv som kvalmestillende behandling. Det være seg post operativ kvalme, cellegift indusert kvalme og svangerskapskvalme.

Det er gjort ytterlige positive studier hvor akupunktur kan være egnet behandling, men foreløpige studier er ikke entydige i sine funn. Dette gjelder for fibromyalgi, tennisalbue, IVF behandling, dysmenore og smertelindring ved fødsel (vedlegg 12). Like viktig som å vise positive forskningsresultater på akupunktur som behandlingsmetode er det å dokumentere hvilke sykdomsgrupper forskningen viser at akupunktur ikke har effekt på.

Utfordringen tidligere har vært at behandling av sykdomsgrupper har vært bygget på empiri, som har resultert i at akupunktørene har behandlet nesten alle lidelser. Bachelorgrad i akupunktur har et eget fagområde hvor temaet ”Akupunktur virker ikke på..” blir diskutert. Et eksempel på dette er at forskningen viser at akupunktur har liten effekt på pasienter som lider av tinnitus.

Høyskolen etablerte i 2012 et forskningssamarbeid med Korean Institute of Oriental Medicine (KIOM) i Sør Korea. KIOM fikk støtte til å gjøre en studie knyttet til det tradisjonelle medisinske begrepet «blod-stase». Herunder vil en da finne ulike plager/sykdommer som for eksempel mens-smerter, hjerte-kar sykdommer og slag.

Birch og Alræk, som begge er tilknyttet Institutt for Akupunktur, er blitt invitert inn i prosjektet. En del av dette prosjektet er lagt til Norge og høyskolen Kristiania, og har resultert i flere publikasjoner.