Master

Ledelse

Ledelse av kunnskapsvirksomheter krever mer kompetanse enn noensinne.

Master-i-ledelse

Med Master i Ledelse fra Høyskolen Kristiania blir du en ettertraktet kandidat som kan bidra til økt verdiskaping i både private og offentlige virksomheter.

Det utdannes hvert år tusenvis av bachelorkandidater i økonomi og administrasjon ved norske institusjoner. NHOs årlige kompetansebarometer viser samtidig at det norske arbeidsmarkedet vil etterspørre stadig mer ledelseskompetanse i årene som kommer.

Dette mastergradsstudiet gir deg kunnskap om hvordan du kan bruke ledelse og styring som verktøy, se helheten i hva som kreves for å drive prosesser framover, og hvordan man leder andre i ulike situasjoner.

Studiet har en klar profil mot ledelsesfeltet og gir deg bred innsikt og praktiske ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og lede endrings- og utviklingsarbeid. Det differensierer dette masterstudiet fra for eksempel en master i siviløkonomi.

Undervisningen gir deg oppdatert forskningsbasert kunnskap innenfor ledelse i bred forstand. Du lærer å forstå og vurdere forskningsresultater, og anvende disse i praksis for å analysere og vurdere hvordan organisasjoner fungerer når de er i endring og utvikling.

Med praktiske caser fra næringsliv og offentlig forvaltning lærer du å planlegge, gjennomføre og presentere prosjekter i samarbeid med andre.

Tre hovedtemaer

Master i Ledelse er delt inn i tre hovedtemaer:

  • endring og innovasjon i organisasjoner
  • styring og ledelse som virkemidler
  • ledelse av medarbeidere og deg selv

Slik danner du et solid grunnlag for framtidige lederposisjoner og blir attraktiv for mange typer jobber. Om du er særlig interessert i forskning, vil en mastergrad fra dette studiet kvalifisere deg for opptak til et pH. D.-studium.

Undervisningen vil gi deg oppdatert kunnskap om forskningsfronten på aktuelle problemstillinger innenfor ledelse i bred forstand. Du lærer å forstå og vurdere forskningsresultater, og anvende disse i praksis for å analysere og vurdere hvordan organisasjoner fungerer når de er i endring og utvikling.

Du vil være en aktiv deltaker i undervisningen gjennom å jobbe med praktiske caser fra næringsliv og offentlig forvaltning, presentere prosjekter og skrive prosjektoppgaver. Du vil lære å planlegge og gjennomføre prosjekter i samarbeid med andre.

Du vil få en bred kunnskap som gjør deg attraktiv for mange typer jobber i både offentlig og privat sektor, og et solid grunnlag for fremtidige lederposisjoner.

Progresjonen i studiet går fra generelle teorier om styring og ledelse, teorier om endringer og utvikling, mot spissing mot ledelse på individnivå i tredje semester.

Trykk på modellen for å åpne i ny fane

1. tema – Indirekte ledelse

Det første temaet er virkemidler for styring og ledelse, som vi har kalt «indirekte ledelse».

  • Dette temaet innledes første semester med grunnleggende teori om styring og ledelse som begreper og anvendte virkemidler. Her introduseres organisasjonsteori i et rasjonelt perspektiv som grunnlagsforståelse for tankegangen rundt virkemidler.
  • I andre semester følges dette temaet opp gjennom to emner om sentrale virkemidler for styring i en organisasjon: Strategi og økonomi. Teoriene i begge disse emnene vil relateres til de grunnleggende betraktningene om virkemidler introdusert i første semester.
  • I tredje semester følges dette temaet opp gjennom emnet lederutvikling. Lederutvikling er et virkemiddel for å «styre» ledelse, dvs. innrette ledere i organisasjonen mot bestemte kompetanser og holdninger som skal bidra til organisasjonens mål.

2. tema – Endring og utvikling som kontekst

Det andre temaet er endring og utvikling som kontekst for ledelse. Dette temaet innledes også i første semester med et emne som gir grunnlagsteori for et endringsperspektiv på organisasjonen, organisasjoner i endring. Dette emnet bygger også på organisasjonsteori. Videre vil temaet spisses mot to forskningsfelt som har endring som grunntema: Kunnskapsutvikling og innovasjon.

  • I første semester vil emnet kunnskapsledelse gi grunnlagsteori om hva kunnskap er, generiske modeller for hvordan kunnskap utvikles, samt ledelse av kunnskapsutvikling i en organisasjon.
  • I andre semester vil fokuset være på utvikling i form av innovasjon. Emnet innovasjonsledelse tar for seg grunnlagsteori om hva innovasjon er, hvordan innovasjon skjer internt i virksomheter, og ledelse av slike prosesser. Begge disse emnene vil knyttes opp imot grunnlagsteorier om endring fra første semester.

3. tema – Utøvelse av ledelse

Det tredje temaet er utøvelse av ledelse, det vi kaller «direkte ledelse», på individnivå og i samhandling med medarbeidere.

  • Dette temaet starter i andre semester, med emnet ledelse og samspill. Forholdet mellom leder og medarbeider er grunnleggende i ledelsesforskning, og samspillet mellom dem en viktig kontekstuell forståelse for mer individuelle teorier.
  • Dette temaet følges opp i tredje semester med to emner med teori og forskning på individnivå: Individets psykologi og selvledelse. Psykologiske innfallsvinkler i ledelsesforskningen har mye fokus på persolighet, og teorier i dette emnet vil ta opp betydningen for personlighet og andre individuelle aspekter for relasjonen mellom ledere og medarbeidere som var tema i andre semester.
  • Selvledelse et er forskningsfelt som omhandler hvordan ledere og medarbeidere kan regulere, motivere og styre seg selv, og hvordan ledere kan fasilitere selvledelse hos andre. Teorifeltet denne forskningen bygger på er psykologiske teorier, i hovedsak på individnivå.

Metodefag

Emnene i metode er tett knyttet til de overnevnte temaene.

  • Kvantitative metoder og statistikk er sentralt å inkludere som verktøy for både å kunne gjennomføre undersøkelser internt i organisasjonen, og for å evaluere og vurdere andre studier og forskning med et kritisk blikk. Ikke minst gir begge metodefagene et godt vitenskapelig grunnlag for å gjennomføre egen forskning både i masteroppgaven og i en eventuell videre forskerutdanning.
  • Kvalitativ metode er svært mye brukt i ledelsesforskningen, og er et viktig verktøy for å planlegge, analysere, gjennomføre og evaluere prosesser og tilstander relatert til ledelse i en organisasjon. Dette emnet vil ha betydelige innslag av forskningsartikler om ledelse med kvalitativ metodebruk.

Progresjon

Første semester

Første semester inkluderer teorier om ledelse og styring, organisasjonsteori, teorier om endring, samt teorier om kunnskap og ledelse av kunnskapsorganisasjoner. Dette skal gi en teoretisk breddeforståelse av den konteksten ledelse foregår i.

Videre inkluderer første semester et emne i kvantitativ metode. Metodekunnskapen er viktig både for å tolke og drøfte forskningslitteraturen i studiet, og for å starte en prosess med å drøfte mulige innfallsvinkler til masteroppgaven. Dette semesteret vil også inkludere en workshop relatert til masteroppgaveforberedelser, hvor vitenskapsteori og forskningsgrunnlag vil være hovedtema.

Andre semester

I andre semester bygger vi på dette teoretiske grunnlaget og spisser fokuset mer mot ledelse som forankret i sosiale prosesser i organisasjonen. Det inkluderer teori om ressursbasert strategi, som bygger på kunnskapsteori fra første semester, teori om innovasjon og ledelse av innovasjonsprosesser, som bygger både på teorier om styring og ledelse samt organisasjonsendringer fra første semester, og teorier om ledelse i samspill.

I dette semesteret vil vi trekke paralleller mellom de ulike emnene ved å vise hvordan ulike måter å teoretisere rundt sosiale prosesser har implikasjoner for ledelsesforskning. Videre vil økonomisk styring og analyse bringe inn økonomi som kontekst og redskap for å planlegge og gjennomføre endringer samt styre og lede disse.

Tredje semester

Tredje semester er konsentrert om spesialisert kunnskap om ledelse på individnivå, herunder både psykologiske teorier om ledere og medarbeidere som personer, utvikling av ledere, samt selvledelse. I dette semesteret vil ledelsesteoriene knyttes opp mot forståelsen av organisatorisk kontekst som er opparbeidet de to første semestrene.

Hele studiet preges således av et «contingency»- perspektiv: teorier og forskning på ledelse, og ikke minst ledelse i praksis,  må knyttes til den virkeligheten lederen opererer i.

Masterstudiet i ledelse har få studenter i hver klasse, og vi legger stor vekt på aktiv deltakelse i klasserommet, både individuelt og i grupper. Du vil jobbe mye med prosjekt- og eksempeloppgaver, og du vil delta i forskningsprosjekter. Vi har dessuten svært aktive forelesere som evner å engasjere til debatt og kritisk tenkning, og vi forventer at du også er aktiv og kritisk.

I tillegg vil du gjøre et større selvstendig forsknings- eller utredningsprosjekt (masteroppgaven) som kan knyttes til relevante organisasjoner du ønsker å jobbe i etter endt studium.

Emnet styring og ledelse gir en grundig gjennomgang av forholdet mellom styring og ledelse som virkemidler for å utvikle en effektiv organisasjon. Dette inkluderer f.eks. organisasjonskultur vs. byråkratiske strukturer som virkemidler for ledere.

Emnet tar opp forskjeller og likheter mellom organisasjoner i privat og offentlig sektor, fra et organisasjonsteoretisk ståsted. Emnet skal gi studentene analytiske og teoretiske verktøy for å vurdere relevans og effektivitet i bruk av de ulike virkemidlene som styring og ledelse innebærer.

Organisasjoner i endring er en innføring i forskningen på endringer i organisasjoner, hvor studentene får kunnskap om ulike teorier for endringer og forskningsfronten på dette feltet. Videre skal emnet gi ferdigheter i å se, forstå og analysere både store og små endringer på ulike nivåer i organisasjonen.

Emnet bygger på organisasjonsteori, både fra bachelornivået og emnet styring og ledelse.

Problemstillinger knyttet til ledelse i dette emnet omhandler ulike endringsprosesser, særlig vil vil vi drøfte forskning på hvordan ulike typer endringsdesign påvirker lederrollen for mellomledere. Emnet har derfor et betydelig innslag av forskning på mellomlederrollen i endringsprosesser.

Kunnskapsledelse tar for seg verdiskaping og organisering med basis i kunnskap som hovedressurs. Det omfatter samspill med omgivelsene og hvordan organisasjoner tilpasser og leder sine kunnskapsressurser i forhold til endrede krav i omgivelsene.

Emnet skal gi studentene kompetanse til å analysere og kritisk redegjøre for hvilke organisatoriske mekanismer som fremmer kunnskapsprestasjoner i virksomheter. Teori og forskning på taus vs. eksplisitt kunnskap vil drøftes.

Emnet kvantitativ metode skal gi studentene kunnskap om å designe, distribuere, analysere og tolke kvantitative undersøkelser. Etter endt emne skal studentene ha en helhetsforståelse av forskningsprosessen, og kunne forstå og være i stand til å bruke bi- og multivariate statistiske teknikker.

Studentene skal kunne designe, gjennomføre og vurdere interne kvantitative undersøkelser i en organisasjon, som f.eks. arbeidsmiljøundersøkelser. Videre skal studentene i løpet av emnet skrive og evaluere en artikkel basert i kvantitativ metode. Dette skal opparbeide kunnskap og trene ferdigheter for masteroppgaven.

Emnet ledelse av innovasjonsprosesser skal gi studentene grundig kjennskap til sentrale modeller og teorier innenfor innovasjonsledelse, som en mellomleder kan anvende for å fremme innovasjonsgraden i organisasjonen.

Etter endt emne skal studentene kunne avdekke kreative energifelt i organisasjonen, og hvordan man gjennom sosialt samspill kan overføre slike energifelt til andre områder av organisasjonen, slik at idéutvikling og innovasjon fremmes.

Studentene skal ha inngående kunnskap om forløpet og prosessene som driver idéutvikling frem til innovasjon og ny verdiskapning.

Ledelse og samspill skal gi studentene kunnskap om gjensidig interaksjon mellom ledere og medarbeidere, og hvordan ulike typer ledelse påvirker medarbeidere i organisasjonen.

Emnet gir en dyptgående introduksjon til forskningsbaserte ledelsesteorier, og videre avansert kunnskap om virkningsmekanismene i disse ledelsesteoriene.

Sentralt for emnet er kritisk drøfting av etiske problemstillinger i relasjon til ulike ledelsesstiler og virkningsmekanismene i disse.

Strategisk analyse innebefatter teorier om vurdering og analyse av organisasjonens nå-situasjon, som er sentral i planlegging og gjennomføring av endringsprosjekter. Strategi er et vesentlig styringsvirkemiddel i de fleste organisasjoner, og emnet vektlegger ressursbasert teori som er i tråd med et kunnskapsperspektiv på organisasjoner.

Emnet økonomisk styring og analyse skal sikre at studentene får inngående kjennskap til økonomi som styringsverktøy i ledelse av endringsprosesser.

Økonomisk styring både i private og offentlige virksomheter står sentralt her.  Studentene skal ha inngående kjennskap til økonomiske modeller for økonomistyring og kunne anvende disse i en praktisk situasjon.

Emnet skal sikre at studentene har kunnskap om, og kan reflektere over bruken av økonomiske begreper, økonomiske modeller i konsulentrapporter. De skal også kunne analysere økonomiske konsekvenser av ulike typer endringer.

 

Tredje semester omfatter spesialisert kunnskap om ledelse på individnivå. Disse emnene er individets psykologi; lederutvikling, og selvledelse. Emnene skal gi teoretisk kompetanse og i tillegg praktisk øving i å anvende teorier. Alle tre emnene har dermed praktiske øvinger som tillegg til undervisning i teori og forskning.

Emnet individets psykologi skal gi spesialisert kunnskap om teorier og forskning på dette området, og gir dybdekunnskap om teorier knyttet til individuelle forskjeller innen områder som intelligens, personlighet og viljestyrke.

Videre vil studentene etter endt emne ha kunnskap om hvordan personlighet påvirker ledelsesstil og implikasjoner av dette. Studentene vil også få ferdigheter i å anvende forskningsbaserte testverktøy for å måle personlighet, som er relevant i utforming av lederutviklingsprogrammer og rekruttering av medarbeidere og ledere.

Lederutvikling skal gi studentene spesialisert kunnskap om teori og forskning på lederutviklingprosesser i organisasjoner. Etter endt emne skal studentene kunne utføre selvstendige undersøkelser og analyser av intervensjoner for lederutvikling, basert i fagområdets teoritilfang og metoder.

Studentene skal ha evne til å anvende teori fra dette feltet på praktiske problemstillinger knyttet til utvikling av ledere og ledelse i organisasjoner.

Studentene vil i tillegg få ferdigheter i å praktisere individuelle intervensjoner som er typiske i lederutviklingsprogrammer.

Emnet selvledelse gir studentene forståelse av hvordan moderne arbeidsliv stiller krav til selvregulering hos både medarbeidere og ledere.  Emnet gir spesialisert teoretisk kunnskap i hva selvledelse innebærer, og hva som påvirker selvledelse. Emnet trekker paralleller til nyere ledelsesteorier samt individuell psykologi og motivasjonsteori.

Etter endt emne skal studentene ha kunnskap om hvilke indre faktorer og prosesser som bidrar til selvregulering.

Videre skal studentene ha ferdigheter i å bevisstgjøre seg selv og andre om indre drivkrefter for selvledelse og kunne anvene metoder og teknikker for å fasilitere dette, både hos seg selv og andre.

 

Det fjerde emnet dette semesteret er kvalitativ metode. Dette emnet gir bred kunnskap om vitenskapelig grunnlag og anvendelse av kvalitative metoder, særlig slik disse blir anvendt i ledelsesforskning.

Etter endt emne skal studentene kunne formulere problemstillinger og vurdere relevansen av ulike kvalitative metoder på disse.

Videre skal studentene har avansert innsikt i ledelsesforskning basert i kvalitative metoder. Studentene skal ha ferdigheter i å designe og gjennomføre forskning med kvalitativ metodikk. Evner til kritisk analyse og drøfting av kvalitativ forskning er sentralt i emnet.

Det fjerde semesteret omfatter masteroppgaven. Denne kan skrives individuelt eller av to studenter sammen.

Kravet til oppgaven er at den skal følge vanlig akademisk prosess, med problemstilling, litteraturgjennomgang, begrunnelse for valg av metode, empiri, analyse og drøfting av resultater og poengtering av de funn som fremkommer i oppgaven.

Oppgaven skal ha en vitenskapelig kvalitet. Oppgaven skal gi studentene erfaring med å gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt basert i teorier og modeller tilegnet de foregående semestrene.

Studentene skal også kunne kritisk evaluere egen og andres forskning, og kunne vurdere forskningens relevans i praksis. Masteroppgaven skal, sammen med de andre emnene i studiet, gi vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer til å bli tatt opp i et doktorgradsprogram.

Et sentralt læringsutbytte med masteroppgaven er at studentene gjennom arbeidet over tid med en problemstilling får mulighet til å reflektere og integrere kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse ervervet i de tre foregående semestrene. Videre skal studentene fordype og spesialisere seg i teori og forskning på et delområde innenfor de emneområdene som er dekket i løpet av studiet.

For å sikre gjennomgående fokus på masteroppgaven gjennom hele studiet vil det bli holdt en workshop i første, andre og tredje semester som forberedende arbeid til denne. Studentene vil i workshopen i første semester tilegne seg kunnskap om vitenskapsteori og grunnlaget for forskning.

Eget arbeide som forberedelse til denne workshopen vil være et skriftlig arbeid som drøfter det vitenskapelige grunnlaget for ledelsesforskning.

I andre semester vil studentene drøfte mulige temaer for masteroppgaven, der det selvstendige arbeidet vil bestå av en skriftlig innlevering som drøfter teori og forskning på et selvvalgt felt.

I tredje semester vil det bli holdt en workshop hvor studentene drøfter problemstilling, teoritilfang og forskingsdesign på masteroppgaven.

Eget arbeid i dette semesteret vil være en innlevering som har form av en proposal til masteroppgaven.

Studieplanen er en helhetlig plan for et studium innen høyere utdanning, og angir mål og innhold i studiet, forventet læringsutbytte, lærings- og vurderingsformer samt andre obligatoriske krav.

Studieplanen inneholder også en studiemodell som viser oppbyggingen av studiet.

  • Studieplan for Master i Lledelse (kommer)

I løpet av masterløpet ditt har du muligheten til å søke om utveksling hos følgende studiesteder i utlandet:

England

  • University of Hertfordshire, Hatfield

For å kunne søke på studiet må du oppfylle følgende krav:

Karakterkrav:
Minimum gjennomsnittskarakter på 3,5. (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1)

Fagkrav til fordypningsfagene i grunnutdanningen:

Fagkravene er minst 80 studiepoeng innen økonomisk-administrative fag, hvorav det i:

  • metodefag kreves at kandidatene har tatt et innføringsemne i samfunnsvitenskapelig metode på 7,5 studiepoeng
  • økonomifag kreves at kandidatene har tatt et innføringskurs i bedriftsøkonomi på 7,5 studiepoeng
  • organisasjonspsykologi eller organisasjonsteori kreves at kandidatene har tatt 7,5 studiepoeng

Les mer om opptakskravene

Dette masterstudiet gir deg kompetanse til en rekke jobber i både privat og offentlig sektor. Studiet er særlig rettet mot mellomledere, som beveger seg i en kompleks virkelighet mellom toppledelse og operativ virksomhet.

Du vil bli en attraktiv medarbeider i stillinger som blant annet prosjektleder og koordinator i endringsprosesser, prosessleder, konsulent i HR-relaterte funksjoner og juniorkonsulent i større rådgivningsbedrifter.

I offentlig sektor er det økende behov for medarbeidere med høy utdanning i ledelse og administrasjon til store og komplekse virksomheter.

elina-b-bjorck

Når det gjelder kandidater med bakgrunn fra Bachelor i HR og personalledelse, om de har ambisjoner om å jobbe som HR-leder på strategisk nivå, er dette studiet relevant. Mer relevant enn en ren HR-master.

↳ Elina B. Bjørck, Partner/styreleder i HR-huset

 

 

are-turmoLedelse vektlegges av bedriftene i NHOs kompetansebarometer, det er definitivt en av de viktige kompetansene. Ledelseskompetanse har bred anvendelse.

↳ Are Turmo, kompetansedirektør, NHO

 

 

 

marianne-heggelund-gjolmeJeg mener kandidatene fra dette studiet vil være relevante og attraktive for ulike bransjer, både i privat og offentlig sektor.

↳  Marianne Heggelund Gjølme, leder kompetanseutvikling i Virke