Forskning på gasellebedrifter

Gasellebedrifter er bedrifter som har hatt en eksepsjonell vekst de siste fem årene. Men hvordan skal disse bedriftene fortsette den formidable veksten i tiden som kommer?

I en studie gjennomført i 2016 av førsteamanuensis Casper Claudi Rasmussen og professor Gro Ladegård sammen med Silja Korhanen-Sande (NMBU) undersøkte de hvordan sammensetningen av folk i toppledelsen i gasellebedrifter påvirker deres planer om å fortsette å vokse.

Sentral rolle er avgjørende

I studien så man på gründerens rolle i toppledelsen, og på sammensetningen av bedriftens styre. Funnene viser at i de bedriftene hvor gründeren har flere sentrale roller i toppledelsen – som daglig leder, eier og styremedlem – i større grad har videre vekstplaner. Videre viser funnene at for å skape vekst, kreves det en toppledergruppe som er samstemte og tenker likt om bedriften. - Dette er nyttig innsikt for entreprenører som ønsker å skape vekst for sin bedrift. Det er ofte gründeren som er den drivende kraften i en ung bedrift. Det å skape samstemte topplederteam kan bidra til å støtte opp under denne drivkraften, forteller professor Gro Ladegård.

Kjønnsmangfold har en negativ effekt

Studien viser i tillegg at mangfold i styret, i form av kjønnsbalanse og eksterne styremedlemmer som ikke er eiere, reduserte videre vekstplaner. Disse funnene er i strid med eksisterende forskning og også dagens retningslinjer for eierstyring på feltet. Både innen retningslinjene og i tidligere forskning anbefales det at bedrifter har eksterne representanter og kjønnsbalanse i sine styrer. Styret har både en strategisk, en kontrollerende og en kompetansefunksjon, og skal overvåke ledelsen av driften. Derfor antas det at uavhengige styremedlemmer og et mangfold av perspektiver i toppledelsen er bra for å sikre legitimitet og veloverveide beslutninger. Funnene i denne studien tyder på at dette ikke gjelder alle bedrifter. Lovgivningen er i stor grad innrettet på store, børsnoterte selskaper, og for mindre bedrifter i sterk vekst kan disse retningslinjene virke hemmende på videre vekst. - Dette viser at vi trenger å utvikle teorier om styresammensetning som tar hensyn til at ulike bedrifter står overfor ulike situasjoner, og samme regler bør ikke gjelde alle, sier Ladegård.

Om studien

Et representativt utvalg av norske gaseller (773 bedrifter) var med i studien. Daglig leder i gasellene svarte på en spørreundersøkelse. I tillegg ble sekundærdata brukt, blant annet statistiske analyser for å se på sammenhengene mellom toppledergruppen og vekstplaner.

Referanser:

Casper Claudi Rasmussen, Gro Ladegaard, Silja Korhanen-Sande.

Growth Intentions and Board Composition in High-Growth Firms Journal of Small Business Management. Nov 2016. DOI: 10.111/jsbm.12307 Sammendrag