✕  Lukk søk

Asbjørn miner kryptovaluta

Mens Asbjørn studerer programmering i hverdagen, står seks datamaskiner i en kjeller på Lillehammer og løser matematiske oppgaver. Belønningen er kryptovaluta.

kryptovaluta - asbjørn

For Asbjørn Riddervold (29) sto valget mellom psykologistudier i Madrid, studier i kunstig intelligens i Nederland, og programmering på Høyskolen Kristiania. Interessen hans for teknologi og programmering førte til at valget falt på sistnevnte. Nå er han snart ferdig med førsteåret på Bachelor i programmering. Målet er å lære å programmere applikasjoner der han kan benytte seg av blokkjede-teknologien.

Mining av kryptovaluta?

Vi tar det åpenbare spørsmålet først: Hvordan i all verden blir matematiske oppgaver til valuta som vi kan kjøpe varer og tjenester med? Nøkkelordet her er «verifisering».

Hver eneste dag foregår det millioner av bankoverføringer. I den verden de fleste av oss kjenner til best, har vi banker som kontrollerer og verifiserer disse transaksjonene. I bankene jobber det mennesker som bokfører alle transaksjonene. De har regulert arbeidstid, fri på søndager, og jobber i en normal menneskelig hastighet. Dette fører til det vi alle kjenner så godt til: overføringstid og unødvendig høye kostnader.

I kryptovalutaens verden er disse menneskene erstattet av datamaskiner. Hurtige datamaskiner som ikke trenger å forholde seg til noen arbeidsmiljølov eller hviletid. Kryptovaluta har 100% oppetid og transaksjonene er lynraske, uavhengig av hvor i verden mottaker befinner seg. Og akkurat som en gruvearbeider miner etter gull, miner disse datamaskinene etter nettopp kryptovaluta. Deres spade er matematikk, og her kommer Asbjørns hobby inn.

Pengetransaksjoner innenfor et gitt tidsvindu samles i en «block». Blockene verifiseres med komplekse matematiske regnestykker. Det finnes kun ett riktig svar, og tusenvis av maskiner jobber for å finne fram til det riktige svaret raskest.

– Maskinen som finner frem til riktig svar raskest får belønningen, kalt «block reward»,  og deler svaret med resten av nettverket. Da kan man si at transaksjonene er verifisert av nettverket, og «blocken» er foreviget i blokkjeden, og ny kryptovaluta er blitt til. Og slik fortsetter det, med nye regnestykker hvert 15. sekund, forteller Asbjørn.

kryptovaluta - asbjørn riddervold

Fascinert av blockchain-teknologien

Asbjørn hørte om å mine kryptovaluta allerede i 2011, men syntes da det hørtes mer ut som et slags pyramidespill. Det var først når han satte seg inn i teknologien at dette skapte interesse.

Jeg møter ofte Asbjørn anno 2011 når jeg forteller andre om hva mining er nå. Jeg klandrer de ikke, fordi det er jo et sprøtt konsept ved første øyekast.

For Asbjørn er dette foreløpig kun en hobby. Likevel spås mining en lysende framtid, og ifølge en av Norges fremste eksperter på bitcoin- og blokkjedeteknologi, Torbjørn Bull Jenssen, kan dette bli en milliardindustri.

Asbjørn påpeker at det er teknologien bak Bitcoin, Ethereum og andre blockchain-prosjekter som interesser ham. Han synes det er leit at mediene interesserer seg mer om prisutviklingen til de forskjellige kryptovalutaene, i stedet for hva teknologien faktisk kan bidra med.

Tidkrevende hobby

kryptovaluta - app

Via en app følger Asbjørn med på tilstanden i mining-rommet.

Selve miningen er det datamaskinene som står for, og det krever ikke mye av Asbjørn. Hvordan det står til i kjelleren på Lillehammer følger han med på via en app. Men å drive med et fagfelt som endres for hver dag krever en del research, og Asbjørn estimerer at han bruker omtrent 15-20 timer i uka på å lese seg opp på krypto- og blokkjedeteknologi.

– Det tar en del tid, men jeg synes det er kjempespennende. Det føler som at vi får en ny hud; den gamle huden flasser av og vi kan bli kvitt en del av de tingene som gjør at vi ikke klarer å bli et bedre samfunn, sier Asbjørn.

Hvordan kan samfunnet bli bedre av dette?

– Vi kan få et bedre økonomisk system, som kan føre til mer balanse i hele verden. Per i dag er det mange mennesker som lever uten identifikasjonspapirer. Med blokchainteknologien kan alle mennesker få en digital ID, som igjen kan gi alle tilgang til finansielle tjenester. Vi i Norge er heldige som har mange grunnleggende behov dekket av velferdsstaten, men det er ikke standarden for resten av verden. Koding kan hjelpe samfunnet framover, forteller en engasjert Asbjørn.

Varmer opp boligen

Selv om enhver datamaskin med nok kapasitet kan gjøre denne jobben, tok Asbjørn og to kompiser det et steg videre. I en tomannsbolig i hjembyen Lillehammer bygde de i kjelleren et lufttett rom med ventilasjonsanlegg. Der står det seks maskiner med 50 skjermkort som jobber 24 timer i døgnet med mining. Dette avgir naturligvis en del varme.

Den varme kjelleren har de nå utnyttet til å fungere som et fullverdig ventilasjonsanlegg for hele boligen.

– Vi henter luft utenfra, som spyler 2000 kubikk med luft inn i mining-rommet. Da skapes et overtrykk, slik at luften i rommet må presses ut. Er det vinter, presser vi denne varme lufta inn i luftkanaler som fordeler varme i hele huset. På sommeren trykker vi på en bryter slik at luften i stedet går ut – hvis ikke blir huset altfor varmt. Alle panelovner og annen oppvarming er ikke nødvendig i huset lengre, sier Asbjørn.

Hjelp å få

Asbjørn kom inn i dette uten teknisk bakgrunn, foruten å ha satt sammen en datamaskin for noen år tilbake. Miljøet rundt mining er imidlertid stort og hjelpsomt, og ved hjelp av YouTube, forskjellige informasjonskvelder og nettsteder kom han i gang.

Vil du også studere programmering? Les mer om Bachelor i programmering eller søk nå

Se Aftenposten bli med i kjelleren på Lillehammer