✕  Lukk søk

Hvordan gi tid, når man ikke har tid?

Tid er verdifullt. Aller mest fordi vi ikke har det.

Jeg tar meg selv i å si «Unnskyld, hva sa du nå? Jeg fulgte ikke helt med». For plutselig kom det en melding, et Snapchat-varsel eller en Instagram DM som tok all oppmerksomheten min, og nå hørte jeg ikke det du sa om hvordan jobbintervjuet gikk i dag. Du forklarer enda en gang, men denne gangen tenkte jeg så mye på hvordan jeg kan svare på den meldingen, at jeg helt glemte å høre etter. «Aaah, mhm», sier jeg og prøver å fokusere på samtalen. Jeg er flere steder på samme tid.

Maren, med mange tegnede ansikter over. Om å være overalt.

Det er ikke sånn hver dag. Jeg ender ikke alltid opp med å ikke høre etter, men det skjer. Og det skjer kanskje litt for ofte. Og litt for ofte unnskylder jeg for at jeg ikke kom på den festen, for at jeg ikke har ringt opp igjen, for at jeg ikke spurte om du ville være med på kino, eller tok meg bedre tid da vi først møttes.

Hvordan gi tid, når man ikke har tid?

Årets tema på Verdensdagen for psykisk helse er «Gi tid». Hva betyr det, og hvordan kan vi gjøre det?

Jeg skjønte aldri hvordan jeg skulle få flere timer i døgnet.

Tid er verdifullt, fordi vi ikke har det. Mellom lange forelesninger, tykke pensumbøker, studentforeninger og deltidsjobber er det plutselig mindre og mindre tid igjen.

Å gi tid er å velge noe eller noen først. Det er vanskelig, for det betyr at vi må velge bort noe annet. Jeg skjønte aldri hvordan jeg skulle få flere timer i døgnet. Jeg kan ikke droppe studier eller jobb, og jeg vil gjerne være engasjert i studentforeningen jeg er med i også. Løsningen ble å forstå hva jeg bruker tid på. 

Tid jeg kan gi bort

Psykisk helse. Om å være overalt.

Sannheten er jo at jeg bruker tid på veldig mye mer enn studier, jobb og organisasjon. Jeg bruker tid på å gjøre meg klar til, og å være på litt kjedelige vorspiel. Jeg bruker tid på å se på serier jeg har sett før. Jeg bruker tid på å vurdere om jeg skal på trening. Jeg bruker tid på å utsette klesvasken, og på å ikke tømme oppvaskmaskinen. Jeg bruker tid på å sove litt lenge, og på å sove litt midt på dagen også.

Poenget er at jeg bruker enormt mye tid på ingenting. Så jeg har tid, jeg bare forvalter den ikke godt nok. Hvis jeg bare blir bittelitt flinkere på å ta ting med en gang, på å si nei til ting jeg ikke egentlig vil bruke tid på, og ikke minst strukturere meg selv litt mer, kan tiden jeg har til overs bli ganske mye. Den kan bli til tid jeg kan gi bort.

Hvordan gir man tid?

Solnedgang på Hovedøya, men jeg er ikke helt til stede.

Solnedgang på Hovedøya, men jeg er ikke helt til stede.

Ok. Så jeg har tømt oppvaskmaskinen og satt på klesvask. Hva nå? Hvordan gir man tid?

For å gi tid må man være til stede der man er. Legge vekk både mobiltelefon, stress om det ene emnet som ikke går så bra og idéene til det prosjektet på jobb. Man må bevisst velge bort alt annet akkurat i dette øyeblikket. Det er enormt vanskelig, men jeg kan få det til.

Så må man finne ut hva og hvem man skal gi tid til. Hva trengs akkurat nå, på akkurat dette tidspunktet i livet? Jeg trenger litt mer tid til å faktisk være med kjæresten, litt mer tid til å ha det gøy med venninnen min og litt mer tid til å lande mellom alt sammen.

Og så gir man tid.

Vær i øyeblikket, og finn ut hva du trenger og ønsker å bruke det på.

Spis god mat. Hør på musikk. Gå en tur. Ligg på sofaen helt stille, uten å si noe, høre på noe, se på noe. Løft blikket og se hvem som sitter på trikken. Merk at du er irritert over noe, men la det være likevel. Fortell om egne opplevelser, og hør om andres. Gi tid. Til deg selv, til venner og til familie.

På konsert med kjæresten

Tid til å bare være oss to på konsert.

Gjør det i dag. Gjør det på Verdensdagen for psykisk helse, og alle andre dager.

Vi kan jo i hvert fall prøve så godt vi kan.

Helt til slutt vil jeg legge til et fint, lite dikt jeg fant på Verdensdagen for psykisk helse sin hjemmeside, skrevet av psykiater Anne Kristine Bergem:

Skrevet av psykiater Anne Kristine Bergem.

Bilde av instagram ikon med teksten @hkristiania

Aktuelt