✕  Lukk søk

«Jeg kan ikke, jeg må hjem og blogge»

Lene Nervik studerer Bachelor i Markedsføring og merkevareledelse. Hun har blogget om hvordan valgfaget Digital markedsføring og foreleser Arne Krokan har endret studievanene hennes.

Høyskolen Kristiania-student Line Nervik.

Høyskolen Kristiania-student Lene Nervik.

Jeg må si at jeg aldri hadde trodd disse ordene skulle komme ut av munnen min, men den siste måneden har det blitt min vanligste unnskyldning.

På første forelesning dette semesteret fikk vi beskjed av Arne Krokan om at vi måtte opprette en fagblogg om digitale medier. Greit nok, tenkte jeg. Jeg hadde jo tross alt en liten moteblogg i mine glansdager på ungdomsskolen, og følte at jeg var litt forberedt på hva jeg kunne forvente meg. Det var jeg absolutt ikke. Januar 2016 var den mest stressende måneden jeg har hatt, hva angår skole og studier, noensinne. Litt for selvgod og med en «null stress»-holdning, gikk bloggingen fra å være en morsom utfordring til å bli et priviligert lite helvete. Jeg skjønte ikke hvor jeg skulle starte og ble etterhvert verdensmester i å grave meg selv ned, i stedet for å gripe muligheten og ha det gøy. For midt oppi alt dette glemte jeg at dette bare er en blogg. Jeg hadde blitt så inspirert og motivert av foreleserne mine og tidligere studenters suksesshistorier, at jeg hypet opp denne fagbloggen til å være noe den ikke er. Dette er gullbilletten inn i arbeidslivet, tenkte jeg. Ikke bare gullbilletten, men min eneste sjanse til å få en gullbillett. Og kommer jeg meg ikke øverst på bloggrangeringslista til Karl Philip, da er det hele bortkastet. Da kan jeg bare droppe hele greia.

Da jeg søkte på digital markedsføring som valgfag trodde jeg at jeg hadde et rolig semester foran meg. Det skjedde ikke.

Jeg kan jo bare si med en gang at den innstillingen ødela mye mer enn den ga, og jeg er veldig overrasket over hvor bratt læringskurven har vært bare denne ene lille måneden, helt i starten av semesteret. Da jeg søkte på digital markedsføring som valgfag trodde jeg at jeg hadde et rolig semester foran meg. Det skjedde ikke, men i stedet fikk jeg de mest inspirerende foreleserne jeg noensinne har hatt, som inkluderer og hjelper studentene sine på en måte jeg aldri har opplevd før. Jeg har begynt å gå fra å være skolelei, til å (ønske å) bli et skolelys. Jeg tar meg selv i å savne forelesningene når jeg må bli hjemme på grunn av sykdom, og har blitt en sånn person som bruker fritiden sin på å kose seg med TED Talks og research. Jeg pleide å hate sånne folk – skjønte ikke hvordan de kunne sitte og si at ekte avslapping er en kopp kaffe og nyheter. Nei, nyheter er kjedelig, tenkte jeg. Kaffe er æsj. Og her sitter jeg, med en kaffekopp i hånda og leser dagens utgave av Paper.li-avisen min mens jeg blogger om hvor mye jeg elsker å studere. Når det kommer til den rangeringslista ligger jeg fortsatt og ruger et sted i midten, men midten er mye bedre enn nederst, og med litt hardt arbeid klarer jeg kanskje å klatre meg litt nærmere toppen etterhvert. Jeg må bare få levert den første eksamensoppgaven først.

Så kjære Arne. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette heller, men du har inspirert meg til å bli glad i, og ikke minst ønske, å lære. Jeg har begynt å glede meg til å dra på forelesning og bruke lørdagene på blogginnlegg om digitale tjenester jeg ikke visste at eksisterte for noen uker siden. Det kan ikke kalles noe annet enn et mirakel, og jeg håper at læringsgleden og motivasjonen holder til langt etter siste eksamen. Til alle dere som studerer på Høyskolen Kristiania og sitter og lurer på hvilket valgfalg dere skal ta, så anbefaler jeg digital markedsføring på det varmeste. For vi har kanskje bare såvidt begynt, men jeg gleder meg til resten! Og det mener jeg.