✕  Lukk søk

Kritikerrost portrett av en outsider

Før jul ga han ut plate. I helga spilte han på Blå. Denne uka kom hans siste roman i bokhyllene. Den om Einar fra drabantbyen Rykkinn, han som reker rundt med øks. Dagsavisens anmelder mener Bård Torgersen nå har skrevet en av sine beste bøker.

I likhet med så mange av sine studenter på Bachelor i tekst og skribent ved Westerdals institutt for kommunikasjon og design, er Bård Torgersen aka Lord Bård aka 1349 Rykkinn et multitalent. Men ulikt alle sine studenter har førstelektoren holdt det gående i snart fire tiår med sin grensesprengende utforskning. Sitt kvalitetshåndverk.

— Hva er det som stadig driver deg videre?

— Konsentrasjonen arbeidet gir. Og hva som gir den, er ikke det samme fra gang til gang, fra prosjekt til prosjekt. Med denne boka ble det tydeligere og tydeligere for meg da jeg skrev at det var viktig for meg at akkurat denne stemmen jeg skriver fram, fra akkurat dette stedet, i akkurat den historiske perioden, fra begynnelsen av 70-tallet til siste halvdel av 90-tallet, ikke skulle forsvinne.

Romanen «Lengter knuser slår» er Torgersens åttende. Her følger vi barndommens Einar godt inn i voksenlivet.

Forlaget Oktober skriver at Bård bruker miljøer og mennesker som i liten grad er blitt beskrevet i norsk litteratur – de motkulturelle undergrunnsbevegelsene som skapte store forandringer i Norge på 70- og 80-tallet. Unggutten Einar vil heller angripe enn å vende det andre kinnet til.

— Vil du selv si at angrep er det beste forsvar?

— Det er vel på mange måter det boka forsøker å undersøke. Spør du hovedpersonen i boka om det på forskjellige punkter i livet tror jeg svarene vil bli veldig forskjellige. Men han er ikke en som finner seg i at han skal være nederst, selv om han er plassert på et sted i samfunnet, hvor han på mange måter er nederst, blir sett på som en som er nederst. Det gjør ham sint. Og jeg kan forstå det.

Portrettfoto av Bård Torgersen med mørkeblå bakgrunn. Han har på seg en sort genser og har grått hår og stort grått skjegg.

Foto: Mona Ødegård.

Med bokutgivelse følger anmeldelser. Dagsavisens Turid Larsen kommer med en rekke lovord om Bårds siste roman, han som tidligere også har skrevet om mennesker som lever i utkanten av samfunnet. 

«Nå har han skrevet en av sine beste bøker. «Lengter Knuser Slår» er på under 200 sider, og er blitt et komplekst, nært, rørende og skremmende bilde av et menneske som i barndom og ungdom må ha vært overlatt til seg selv. Som fortellerstemmen Einar uttrykker seg i romanen: «Det var ingen som brydde seg».

Det var viktig for meg at akkurat denne stemmen jeg skriver fram, fra akkurat dette stedet, i akkurat den historiske perioden, fra begynnelsen av 70-tallet til siste halvdel av 90-tallet, ikke skulle forsvinne

Dagbladets anmelder liker forfatterens fartsfylte, tette og intense språk i romanen. – Den er som et hogg fra øksa Einar pleier å ha gjemt i armen på dongerijakka. Midt i planeten, skriver Fredrik Wandrup.

Forfatter. Journalist. Tømrer. Musiker. PR-rådgiver. Nå førstelektor. Bård lar seg ikke like lett sette i bås, og definerer kunstnerrollen vidt.

— Øks… hvilket yrkesvalg tok Einar til slutt?

— Han tar det ikke. Han vil ikke han en jobb. Han vil klare seg selv. Han brekker seg kanskje inn i huset ditt, på hytta di. Han selger kanskje hasj til ungene dine. Det er sånn han velger å overleve. Jeg er opptatt av at han tar disse valgene. Jeg er opptatt av hvordan folk møter ham, spesielt politiet, som en ung fyr som gjør disse tingene. Jeg er opptatt makt og motmakt, av symmetri og asymmetri, og jeg er opptatt av roller.

Det finnes kanskje mer mellom himmel og jord, men Bård mener bestemt at det finnes mer mellom musikk og litteratur. På 80-tallet var han vokalist i postpunkbandet Masters of Møh og på 90-tallet en av pionerene på den norske elektronikascenen. I 2005 debuterte han som romanforfatter. Han har også utgitt sju diktsamlinger og har etablert seg som en markant og kritikerrost forfatter. Ettertraktet oppleser og festivalopptreder.

Foto: Mona Ødegård.

— Hva fascinerer i skjæringspunktet mellom musikk og litteratur?

— At de to utrykkene overlapper. De har flytende grenser. Det føles fritt å bevege seg mellom dem.

— Det er fortelling i lyd. Og det er musikk i teksten. I begge utrykkene må jeg må forholde meg til stemninger og komposisjon. Begge utrykkene foregår i tid. De står ikke stille. Men de er også forskjellige. Lyden er usynlig og fysisk. Du kan kjenne den i kroppen, helt konkret. Den trykte teksten blir til stemmer når jeg leser den inne i meg, og til ting som til forveksling kan ligne på den virkelige verden, eller den kan skape helt nye verdener. Men det kan også musikken. Den gjør det bare på en annen, ofte mer abstrakt måte.

Men jeg tenker mer og mer at alt jeg lager, inngår i arbeidet mitt som forfatter, at jeg er en forfatter som kan bruke alle virkemidler. Tekst, lyd, bilde, bevegelser, rom. Hvorfor ikke?

Bård forteller at det kunstneriske språket levde godt lenge før det ble fanget av boka, og boka ble den største plattformen for tekstformidling.

— Vi beveger oss vekk fra det nå. På mange måter. Men forfattere er ofte konservative når det kommer til spørsmål om på hvilke steder og på hvilke måter tekst skal formidles. Jeg tror vi kan ta det med ro. Selv om jeg vil jobbe på mange måter og i mange formater er jeg også glad i boka, og er sikker på at den kommer til å overleve. Mennesker tar vare på alt, vi klarer stort sett ikke å kvitte oss med noe.

Mens julelysene var tent på himmelen ga Bård ut ti lydspor på «All driten jeg hiver i søpla blir til stjerner om natta». Vil du høre ham snakke om dette albumet, eller om lyd og poesi, tekst i grenseland så møt opp på campus Fjerdingen tirsdag 26. februar for å høre hans foredrag under AR@K – enten klokken 11.30 eller 13.45. Bård holder sitt foredrag to ganger siden det kjøres parallelle sesjoner. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Les mer og bestill billetter her. 

  • Bård Torgersen spiller live i Kristiansand Kunsthall 25. april, og på Kafé Hærverk i Oslo dagen etter.

Aktuelt