✕  Lukk søk

Masteroppgaver 2018

Dette skriver studentene på Master i markedsføringsledelse masteroppgave om denne våren.

Masterstudentene på Master i markedsføringsledelse er inne i sitt siste semester og det er tid for den store og avsluttende masteroppgaven.

Lar du deg irritere av digital videoannonsering? Hva er effektene av markedsføringsskeptisisme, og hvorfor velger vi egentlig den dagligvarebutikken vi gjør?

Her er hva studentene skriver masteroppgave om, våren 2018.

Cathrine Bjerkeli Halvorsen og Helene Hedenstad

masteroppgaver

Christian Mossige

masteroppgaver

Daniel Espeland og Knut Anders Enoksen

masteroppgaver

Helene Ringen Nilssen og Synne Netland

masteroppgaver

Ingrid Håvik og Ann-Harriet Granberg

masteroppgaver

Ingveig Sveen Eilertsen og Karoline Killingdalen

Ingveig Sveen Eilertsen og Karoline Killingdalen - masteroppgaver

Iselin Kristensen og Marthe Fjeld

masteroppgaver

Sara Worren

masteroppgaver

Silje Johansen og Helene Heia

masteroppgaver

Sina Rindal Petersen og Marte Grevle

masteroppgaver

Susanna Bakken og Tom-Erik Bergholt

masteroppgaver

Tina Bjørnstad og Cathrine Kvernmo

masteroppgaver

Truls Rakfjord og Leo Mathias Brenden

masteroppgaver

Momina Najam Sheikh og Ida Galland Moe

masteroppgaver 2018

Maren Hatlestad og Annelin Bakke

«Forbrukeres prisforventning til bedrifter som tar samfunnsansvar»

Mange bedrifter vier store mengder ressurser til samfunnsansvar (CSR), noe som hovedsakelig forbindes med noe positivt. Men påvirker samfunnsansvar hvilken prisforventning forbrukere har til bedriften?

Tidligere forskning har vist at samfunnsansvar kan føre til at forbrukere oppfatter at en bedrift tar høyere priser enn tilsvarende bedrifter som ikke driver med samfunnsansvar. Etter hva vi vet, er det likevel ingen som har sett på hvorvidt dette gjelder uavhengig av om bedriften i utgangspunktet befinner seg i et lavt eller høyt prismarked. Bedrifter i såpass forskjellige prismarkeder oppfattes svært ulikt av forbrukere. I vår masteroppgave ser vi derfor på hvorvidt prisforventninger til en bedrift som driver med samfunnsansvar påvirkes av hvilket prismarked bedriften befinner seg i. Dersom dette viser seg å være tilfelle, vil dette bety at en bedrift bør ta prisnivået sitt til betraktning når de skal vurdere om, og hvordan, deres samfunnsansvar bør kommuniseres til forbrukere.

«Lokalisering og handlevarer»

Oppgaven handler om hvorfor vi velger den dagligvarebutikken vi gjør, samt hvilke valg vi gjør i butikken. Konkret ser jeg på hva som spiller inn på valget av dagligvarebutikk og hvordan vi er når vi skal handle dagligvarer.

Hypotesen min er at vi velger minste motstands vei når vi skal handle dagligvarer og at hele prosessen skal gå fortest mulig. Det innebærer at vi velger den butikken som ligger nærmest og best tilgjengelig for oss, samtidig som vi har et behov for å bruke minst mulig penger og krefter på handleturen.

Priser i dagligvarebransjen

Hvordan kan det ha seg at liten makrell i tomat koster mer per kilo en den som er litt større? Eller hvorfor koster en miljøvennlig refill spray mer enn sprayflakske med pumpe?

Dagligvarebransjen er satt sammen av et komplekst prissystem helt fra produsent- og leverandørleddet til oss som forbrukeren. Hvordan de ulike leddene påvirker prisen, og hvordan ulike relasjoner i bransjen er med på å påvirke utprisen til oss forbrukere er noe vi skal kartlegge og prøve å skape litt mer forståelse rundt.

Forsikring

Vi er alle utsatt for risiko for uforutsette hendelser til en hver tid. Forsikring fungerer som en risikoavlaster som sikrer deg økonomisk ved tap og skader. Likevel ser man en trend i markedet at stadig flere unge velger bort forsikring. Forsikringsselskapene har fått øynene opp for denne målgruppen, men på grunn av manglende interesse og behov er det en utfordrende målgruppe.

I oppgaven ønsker å se nærmere på hvorfor unge velger å ikke ha forsikring. Vi antar at holdningene er svake og dermed må styrkes. Utfordringene ligger til hvordan man skal gjøre dette for å sikre riktige holdninger som er bærekraftige over tid. Etter å ha satt oss inn i problemområdet antar vi at mye må gjøres med markedskommunikasjonen og at den må rettes direkte til målgruppen. Den må snakke deres språk slik den får en personlig relevans. Vi har troen på at å tilegne forsikring sosial risiko vil være veien å gå for å få styrket de unges holdninger. Lignende har fungert med røykekampanje og bruk av bilbelte. Samtidig skal vi også se på hvilke appell som bør benyttes og om det er ulikheter mellom kjønnene. Denne informasjonen tror vi vil være hensiktsmessig for bransjen videre.

«Merkevarens påvirkning i allianser hvor aktørene har ulik grad av tillit»

I Norge er vennebetalingstjenesten Vipps markedsleder med rundt 2,6 millioner brukere. Facebook lanserte i 2015 en lignende vennebetalingstjeneste i USA, i 2017 ble denne også tilgjengelig i Storbritannia. Nå som PSD2 har tredd i kraft her til lands, er det gjerne bare et tidsspørsmål om når Facebook lanserer tjenesten sin i Norge. Med en brukermasse på 3,5 millioner blir det en stor trussel for norske vennebetalingsløsninger.

I vår oppgave ønsker vi å undersøke hvilken effekt et eventuelt samarbeid kan ha på tradisjonelle merkevarer med høy tillit, når de inngår et samarbeid med en aktør med lavere tillit. Vi har en antagelse om at lavere tillit kan gi en smitteeffekt på aktøren med høy tillit og dermed svekke merkevaren. Gjennom bruk av eksperimenter skal vi undersøke viktigheten av tillit til merkevarer i risikomarkeder. Økt digitalisering og en bransje i endring gjør at merkevaretillit gjerne er viktigere enn noen gang.

«Lar du deg irritere? Negative effekter ved digital videoannonsering»

Tenk deg at du nå skal se et høydepunkt fra dagens OL-sending, et klipp fra den røde løperen på Oscar-utdelingen eller en «det er ikke lov å le»-video. Du ønsker å bli underholdt og gjerne trekke på smilebåndet. Videoen er ikke så lang, kun noen minutter, og historien bygger seg opp til et høydepunkt. Du får snart se hvem som tryna i dagens skirenn, kåringen av kveldens kjole eller kanskje det er latteren som er i ferd med å bryte ut. Vent. Reklame, nå – i denne korte videoen? Hvordan reagerer du? Ser du i det hele tatt ferdig videoen?

Våre antakelser er at det bygger seg opp en irritasjon ved tvungen eksponering av digital videoannonsering. Vi ønsker å undersøke om annonsekarakteristikkene plassering, lengde og kontektskongurens vil ha en innvirkning på irritasjon og holdningsendring til annonsør.

LinkedIn

Elektronisk vareprat

Bruken av elektronisk vareprat er et økende fenomen, og sosiale medier har endret måten forbrukere kommuniserer med hverandre på, og dermed også hvordan beslutninger tas. Forbrukere påvirkes av kundeomtaler gjennom ulike kanaler, og evalueringer online er et stadig voksende- og viktigere markedsfenomen. Elektronisk vareprat er en konsekvens av økt internettbruk, og spesielt terskelen til negativ vareprat blir derfor lav.

Forbrukere foretar informasjonssøk, og avsender av kundeomtalen har stor innvirkning på hvordan vi påvirkes. Med bakgrunn i sosial identitetsteori antar vi at forbrukere er villige til å foreta valg av ”dårlige” merker som en konsekvens av sosial identitet. På samme måte er forbrukeren også villig til å unngå bedre produkter fordi disse er knyttet til ”utgrupper”. Gjennom et eksperiment ønsker vi å teste den grunnleggende tanken om at vi er sosiale vesener og tar valg basert på sosial identitet.

Forbrukeres atferd i søkemotorer

Det er en stadig økning i bruken av Internett, både for informasjonsinnhenting og varekjøp. Forbrukere har utallige valg når de søker etter informasjon og det er blitt viktigere enn noen gang å være synlig på nett.

Denne masteroppgavens formål er å undersøke hva som påvirker forbrukeren når det gjelder deres atferd på søkemotorer.

Denne atferden kan deles inn i klikk på betalte annonser og organiske søk. Når velger forbrukeren å klikke organisk versus organisk? Det antas at grad av involvering og forbrukerens persuasion knowledge vil være påvirkede faktorer i dette valget.

LinkedIn

«Gjør digital teknologi bedrifter mer markedsorienterte?»

Bedrifter som er markedsorienterte samler systematisk inn data om kunders behov og ønsker, bruker informasjon om kundene i hele bedriften på tvers av avdelinger. En lang forskningstradisjon har funnet at markedsorienterte bedrifter er mer lønnsomme og innovative og har dermed størst sannsynlighet for å oppnå vedvarende suksess. De siste årene har vi sett en revolusjon i bedrifters tilgang til kundedata. Spørsmålet er om bedriftene greier å utnytte denne datamengden til å bli mer markedsorienterte. Greier bedriftene å sortere ut relevant data fra den irrelevante? Hvordan påvirker bedrifters interne organisering bruken av ”big data”, kundedata og online data fra markedsføring? Hvordan former den digitale teknologien prosessene rundt arbeidet med markedsorienteringen og påvirker den overordnede markedsføringsstrategien til en bedrift?

Gjennom case-studier av to bedrifter har vi som formål å skaffe en dypere forståelse av hvilke faktorer som påvirker det strategiske markedsføringsarbeidet til bedrifter hvor målet er økt lønnsomhet og vedvarende suksess!

 

Dagligvarehandel på nett

I dag finnes det store mengder forskning innen markedsføring på dagligvarehandel i fysiske butikker. Derimot er det mindre litteratur om den samme forskningen også er gjeldene for dagligvarehandel på nett. Vi er nysgjerrige på om denne nye plattformen skaper et nytt kjøpsmønster for kunden, og om dette åpner opp for nye måter å påvirke kundene i retning at et spesifikt valg. Blant annet skal en hel butikk passe inn på en liten skjerm, noe som gjør at all informasjon ikke kan være like synlig for kunden hele tiden. Er dette med på å skape et annet utgangspunkt for valg og vurdering av varer sammenlignet med i en fysisk butikk?

Gjennom samtaler med Orkla Foods er blitt gjort bevisste på at typiske impulsprodukter selger dårligere på nett. Vi vil se nærmere på om vi kan påvirke til impulskjøp i lys av teorier innenfor forbrukerpsykologi, nærmere bestemt hedonisme, utilitarisme og selvregulering.

 

Sponsing

Sponsormarkedet er i vekst og i 2017 målt til det nest største påvirkningsverktøyet i Norge, etter digitale medier. Omsetningen for 2017 var 4,8 milliarder og har en høyere omsetning enn eksempelvis TV-reklame som har en flat utvikling.

Denne oppgaven dreier seg om å kartlegge rollen til involvering og involveringssegmenters kjennetegn i oppfattelsen av sponsorater. Vårt bidrag med oppgaven er å tilføye sponsormarkedet kunnskap om hvordan forbrukere med ulike motiver og involveringsgrad i idrett responderer på et sponsorat.

Forbrukerens oppfattelse av et sponsorat er avgjørende for å kunne si om sponsoratet er vellykket eller ikke. Oppfattelsen av et sponsorat handler om holdning til sponsor, holdning til sponsorobjekt og samsvar mellom partene, også kjent som fit. Et sponsorat har ofte som mål å påvirke forbrukeren til å bruke, favorisere eller interessere seg i merkevaren, gjennom at merkevaren sponser en kjent idrettsutøver.

Et viktig spørsmål i denne sammenhengen er å utvikle kunnskap om hvordan ulike involveringsnivåer i idretten påvirker oppfattelse og respons av sponsorater.

LinkedIn

Sparing

Det er i dag høy konkurranse blant bankene om sparekundene, særlig nå som det i løpet av kort tid har blitt lansert ulike spareapper fra flere av de store bankene. Å spare til fremtidig sikkerhet eller forbruk er essensielt for å sikre en god privatøkonomisk helse. De fleste har en positiv holdning til sparing, men den faktiske atferden er gjerne i konflikt med denne holdningen. Derfor ønsker vi å undersøke hva som kan bidra til en økt intensjon om å spare, samt å kunne forklare noen atferdspsykologiske årsaker til hvorfor noen har en høyere spareintensjon enn andre.

Gjennom et kvantitativt, eksperimentelt studie vil vi undersøke om de teoretiske rammeverkene oppfattet kontroll over livet, domenekunnskap innen økonomi, samt tidsavstand kan påvirke spareintensjoner. Vi ønsker også å teste dette rammerverket i en mer praktisk setting, som forhåpentligvis kan gi viktig innsikt til kampanjer som oppfordrer til sparing.

LinkedIn

Mistillit til mediebyråer

Om lag halvparten av den totale omsetningen i norsk reklamebransje går gjennom mediebyråer. I 2016 representerte det 9,2 milliarder kroner som annonsører investerte via sine respektive byråer. Siden 2012 har mediebyråer i Norge opplevd en omsetningsvekst på 9%, hvor også framtidige prognoser indikerer at deres fotavtrykk i bransjen vil bli sterkere. Undersøkelser fra 2016 og 2017 viser dog at norske annonsører i stor grad har svekket tillit til mediebyråene, med økte mistanker om annonsesvindel, skjulte inntekter og mangel på åpenhet.

Vi skal i vår oppgave se på bakenforliggende årsaker til denne mistilliten, med hovedfokus på informasjonsasymmetri (ufullkommen informasjon i relasjonen). Vår antagelse er at økt grad av informasjonsasymmetri vil ha en negativ påvirkning på tilliten i relasjonen annonsør-mediebyrå. Videre vil vi undersøke hvordan denne asymmetrien kan minimeres for styrke tilliten i relasjonen.

LinkedIn

«Forbrukerresponser og samfunnsansvar»

Samfunnet står overfor økende grad av utfordringer knyttet til miljø og etikk. Dette krever at bedrifter og forbrukere bidrar aktivt i form av ulike aktiviteter innen samfunnsansvar. Økende fokus på bærekraftige produkter og tjenester, samt økt forbrukermakt stiller større krav til bedrifter.

Stadig flere bedrifter ser verdien av sirkulære produkter og tjenester, som fokuserer på å danne et kretsløp ved å se på avfall som en viktig ressurs. Slike produkter og tjenester har potensial i form av volum, bærekraftighet, markedsføring og lønnsomhet for bedriften.

På denne måten dannes et kretsløp der bedrifter kan involvere forbrukeren i prosessen for å minimalisere økologiske fotavtrykk og maksimere ressurser. Det finnes derimot liten forskning på hvordan bedrifter kan vekke interesse for at forbrukeren aktivt skal delta i flere av slike sirkulære tjenester og hvilken effekt det har på forbrukerens relasjon til bedriften.

Styringsmekanismer i oljebransjen

I vår masteroppgave skal vi gå nærmere inn på oljebransjen og se hvilke styringsmekanismer som blir brukt i denne type industri og hva som er mest vanlig.

Vil det være en kompleks utarbeidet kontrakt, eller finnes det relasjoner hvor avtaler gjøres med ett håndavtrykk? Vil det foregå overvåkning over leverandører for å sjekke at de leverer som kontraktene tilsier, eller vil vi finne plurale styringseffekter der flere typer styringsmekanismer brukes på en og samme leverandør?

Vi tar høyde for at det vil bli brukt plurale styringsmekanismer i oljeindustrien og vi ønsker da å se videre på hvordan det er for leverandører å samhandle med aktører som bruker plurale styringsmekanismer.