✕  Lukk søk

Aktuelt

Slik gir Høyskolen Kristiania studentene et forsprang på arbeidsmarkedet

Høyskolen Kristiania har 105 års ledende erfaring med å levere praksisnære utdanninger. Dette har vært en fordel for hundretusener av studenter.

Les mer

Elin Bolann står på en seter med blå himmel og grønne glessplener rundt. Hun har på seg en treningsjakke og ser rett inn i kamera og smiler. Håret hennes er blondt og øynene blå.

Elin Bolann har reist fra Svalbard til Sydpolen for å forske på reisetrender. Foto: Privat

Fra New York til Høyskolen Kristiania

— Helt siden jeg var tenåring har jeg visst at jeg hører hjemme i reiseliv.

Elin Bolann, førsteamanuensis i reiseliv ved Høyskolen Kristiania i Bergen og Oslo, har bare gode ting å si om bransjen som har vært hjemmet hennes i flere tiår. En bransje som har fått henne lengre enn folk flest.

Ordet «starstruck» blir passende å bruke når vi snakker med en person som har vært Norges turistsjef i USA og administrerende direktør for en rekke større reiseselskaper.

— Dette er en pulserende og inkluderende bransje, og man får et nettverk som strekker seg utover landegrensene. Det er også en veldig lystbetont bransje som skaper mye glede for mange mennesker, forteller hun.

Begeistringen for reiseliv har ført til at hun er i gang med et imponerende forskningsprosjekt ved Høyskolen Kristiania, noe som blant annet kommer studentene til gode. Forskningsprosjektet gjøres i samarbeid med professorene Leif Hem fra NHH og Nina Iversen fra BI.

Elin Bolann og kollegaene på snøscootere i Svalbard i forbindelse med forskningsprosjektet i Adventure Tourism. Scøscooterene er røde, tre stykker, med blå himmel og hvite fjell bak. Bakken er snøbelagt. Alle tre menneskene ser inn i kameraet og smiler.

Elin Bolann og Nina Iversen med guide på snøscootere på Svalbard i forbindelse med forskningsprosjektet i Adventure turisme. Foto: Privat

Verdensomspennende forskning

Elin har reist verden rundt, vært innom alle kontinenter og opplevd mange kulturer. Hun er del av en bransje som hele tiden utvikler seg i takt med menneskets ønske om nye og spennende opplevelser. Spesielt ett segment vokser raskere enn alle andre.

Tiden da folk flest var fornøyd med å ligge på en strand i to uker, er nemlig over. Nå er det opplevelsesferier som råder. Nærmere bestemt: Adventure Tourism. Tenk fjellklatring i Lyngsalpene eller fotturer i Himalaya.

Elin har vært overalt fra Svalbard til Sydpolen. Her er hun på kajakktur utenfor Antarktis for å hente inn forskningsdata. Foto: Privat

Eventyrlystne turister

Adventure Tourism er opplevelsesbasert turisme der man kan delta i forskjellige naturbaserte aktiviteter av lettere eller vanskeligere grad, forklarer Elin.

— Et eksempel på dette kan være en fottur i Peru, altså en fysisk aktivitet, der du går gjennom Machu Picchu, som er en naturbasert setting. I tillegg får en genuin kontakt med lokalbefolkningen eller urfolket slik at man får en kulturell fordypning.  

Hun skiller det ut i to kategorier: Soft Adventure, som ikke krever mye mental og fysisk forberedelse (for eksempel en fottur i den norske fjellheimen), og Hard Adventure, for de som ønsker å bestige for eksempel Mount Kilimanjaro.

Felles for begge kategoriene er at turister i økende grad ønsker å utfordre sine grenser og komme seg ut av komfortsonen sin.

Forskningen til Elin viser at menneskets selvbilde gir oss forklaringer på hvorfor nettopp dette skjer.

Når selfien bestemmer 

Hvor langt er du villig til å gå for å få den beste selfien? Ville du balansert på kanten av Prekestolen eller hoppet i strikk med kameraet i hånden?

— Selvbildet spiller en stor rolle, og vi ser at folk trekkes mot det mer ekstreme. Vi har jo sett på hvordan selfie-turismen har utviklet seg, og det er et klassisk eksempel på dette, sier Elin.

— Her er det snakk om dyptliggende bevisste eller underbevisste prosesser som styrer oss. Vi ser for eksempel at det er en tendens til å bli dradd mot tøffere destinasjoner (Hard Adventure), enten man selv liker å delta på tøffere aktiviteter eller ikke. 

Det Elin viser til er at bare det å være på et sted som fremstår som mer ekstremt er med på å øke populariteten av Adventure Tourism.

Og Norge er en av de mest populære destinasjonene.

— Undersøkelser viser at Skandinavia er blant de mest etterspurte destinasjonene etter Sør-Amerika og Sør-Afrika. Vi har naturen, vi har nordlys, vi har kupert terreng, vi har tilrettelagt for snøscooter, fjellklatring, mountain biking… Norge har en god merkevare, så om vi klarer å profilere oss på rett måte så har vi en vinner!

Til fordel for studentene

En ting er å forske på nye trender. En annen ting er hvem som kan dra nytte av denne forskningen.

— Det er veldig viktig at våre studenter er oppdatert på hva som skjer i bransjen, hva som rører seg av trender og hvor markedet beveger seg. Adventure turisme er det turistsegmentet i verden som øker mest, og derfor må studentene være oppdatert på hva dette handler om, forteller Elin og fortsetter:

— Derfor har vi lagt inn et eget kurs på Bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling i Bergen og Oslo som går utelukkende på dette. Vi har også et kurs som heter destinasjoners konkurranseevne på Bachelor i hotelleledelse i Oslo og Bergen så i begge disse bachelorstudiene på Høyskolen Kristiania lærer studentene om dette segmentet.

— Vi kan ikke sende våre studenter ut i bransjen uten at de vet hva dette handler om, avslutter hun.

Elin står foran et fjell med en skjeggete mann. De har på seg fjellklatrerutstyr og solbriller. Det er blå himmel og snø på bakken.

Fra den ene siden av verden til den andre. Her er Elin med guide ved foten av Mount Cook på New Zealand. Foto: Privat

Aktuelt

Bildet viser en gammel dame i pasientklær som støtter seg til en gåstol. Ansiktet vises ikke. Solen kaster skyggen på parketten foran henne.

Stadig flere av oss lever lengre. Hvordan skal det offentlige håndtere den kommende eldrebølgen? Foto: Pixabay

Å bli eldre er ingen spøk. For mange blir synet og hørselen svekket, bevegeligheten hemmet og balanseevnen forverret. Med slike fysiske utfordringer kan det bli en belastning å bo hjemme. Dessverre for mange må resten av alderdommen tilbringes på et sykehjem.

Undersøkelser viser at 4 av 5 eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Men vi lever i et samfunn som ikke har tilrettelagt for dette i stor nok grad. Kun en femtedel av oss får muligheten til å bo hjemme til livets slutt.

I tillegg vil antall innbyggere over 67 år fortsette å øke kraftig i årene fremover. Dermed øker også samfunnets kostnader knyttet til eldreomsorgen, både i form av flere sykehjemsplasser og økte utgifter til geriatrisk behandling.

David Coates, interiørarkitekt og programansvarlig for studiet Kreativitet, Innovasjon og forretningsutvikling ved Høyskolen Kristiania i Bergen, mener derimot at det er fullt mulig å tilrettelegge for at flere eldre kan forbli hjemmeboende og ha det komfortabelt.

Hans løsning kan lette på presset som det offentlige vil oppleve i årene som kommer.

Med moren som inspirasjon

Da moren til David begynte å trekke på årene, la han merke til at hun ofte følte på overflater i hjemmet sitt. Det var ikke før hun hadde gått bort at han skjønte at hun ikke sjekket om overflatene var støvete – hun navigerte.

– Hun brukte gjenstander aktivt for å veilede, støtte og forsikre seg selv, sier David.
Han forteller videre at han tror den taktile forbindelsen hun hadde med sine omgivelser var med på å opprettholde den gode livskvaliteten hun hadde frem til hun gikk bort, 85 år gammel.

Hun var aldri innom et sykehjem.

Denne tanken førte til at David gikk i gang med forskningsprosjektet og doktorgraden «Aging in Society». Målet er å finne smarte interiørløsninger som kan bidra til at flere eldre kan forbli hjemmeværende lengre.

Bildet viser to eldre personer sine hender som berører hverandre.

Forskningen til David Coates viser at berøring er med på å skape såkalte haptiske nettverk som hjelper eldre navigere rundt i hjemmene sine. Foto: Pixabay

Læren om berøring

I sentrum av forskningen hans står den såkalte haptiske sansen, eller læren om berøring og om kommunikasjon ved berøring, særlig hvordan man bruker hender og fingrer for å utforske omgivelsene sine.

David skriver at briller kan hjelpe på synet og at høreapparat kan bedre hørselen. Men det er først når eldre mennesker mister den haptiske sansen, at ting virkelig begynner å gå sakte.

Derfor ønsker han å tilrettelegge for interiørarkitektur som vil fungere som briller eller høreapparat for berøring – smarte interiørløsninger som vil hjelpe eldre mennesker for å støtte og forsikre seg i sine omgivelser.

– Målet mitt er å påvirke designet av produkter, møblement og arkitektoniske løsninger slik at de forsterker haptiske tilbakemeldinger, noe som gjør at man kan forbli lengre i sine omgivelser, sier David.

Bygger leiligheter for de eldre

Alderdom er en naturlig del av våre liv.

Sammen med Møller Eiendom bygges det nå 60 utleieleiligheter på Skøyen i Oslo hvor løsningene til David er en del av tankegangen bak interiøret.

– Prosjektet er med på å tilrettelegge for en lenger og mer verdig alderdom i eget hjem. Eldre vil kunne få mulighet til å utføre sine dagligdagse gjøremål på en så sømløs måte som mulig takket være løsninger som skal være med på å hindre begrensningene mange i dag opplever i egne hjem, grunnet dagens standardiserte løsninger, forteller David.

Han nevner at alderdom nærmest behandles som en sykdom i dagens samfunn, noe han er veldig klar på at det ikke er.

– Alderdom er en naturlig del av våre liv, og en stor andel av befolkningen vil være del av denne målgruppen innen relativt kort tid. Designere, arkitekter og forskere må derfor tenke innovativt i forhold til denne målgruppen, forteller David.

Han mener også at interiør- og byggebransjen generelt må begynne å ha mer empati for de eldre, og tilrettelegge for at man kan bo hjemme lengst mulig.

David Coates er i 50-årene og har på seg en hvit skjorte under en sort genser. Håret er gråaktig og gredd over. Han ser rett i kamera og smiler. Bakgrunnen er hvit.

Interiørarkitekt og høyskolelektor David Coates står bak forskningsprosjektet «Aging in Society». Foto: Privat

David Coates is wearing googles, pads and earphones. He's looking at the camera smiling.

David har gått til anskaffelse av en drakt som lar han se, høre, føle og bevege seg slik mange eldre gjør. Foto: Privat

Forståelse gjennom simulering

I forbindelse med forskningen sin har David gått til anskaffelse av en helt spesiell drakt som lar han oppleve hverdagen slik mange eldre gjør.

Drakten svekker både syn, hørsel og følelse. I tillegg gir den brukeren opplevelsen av nedsatt bevegelighet.

Ved å bruke denne drakten kan David sette seg i situasjonen mange eldre opplever. Med økt forståelse av begrensningene de lever med, kan han designe løsninger som er skreddersydd for personer med redusert fremkommelighet.

Drakten er finansiert av Høyskolen Kristiania, og studenter på Bachelor i interiørarkitektur vil få muligheten til å bruke denne for å designe smarte interiørløsninger for en målgruppe i stadig vekst.

Bedre livskvalitet. Færre utgifter

Perspektivmeldingen 2017 viser at du som 80-åring i Norge koster samfunnet 255 000 kroner i året. Om du lever til å bli 100, øker kostnaden til 400 000.

Takket være bedre livsstil, kosthold og medisinsk behandling regner man med at andelen innbyggere i Norge over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, fra 0,6 millioner til 1,5 millioner.

Det betyr økte utgifter i form av sykehjemsplasser og geriatrisk behandling de neste 40 årene.

Å bygge boliger med interiørløsninger som er tilpasset eldre mennesker, kan man kutte drastisk i disse utgiftene.

– Når du berører, så forstår du. Når du forstår interiøret ditt bedre kan du få muligheten til å forbli hjemme lengre, avslutter David.

Visste du at vi forsker på Høyskolen Kristiania? Vi er opptatt av at studentene våre skal tilegne seg forskningsbasert og praksisrelevant kompetanse, slik at de er godt rustet for et framtidig arbeidsliv. 

 

Aktuelt