✕  Lukk søk

Start forelesningen med et smell

Hvordan få studentenes oppmerksomhet i forelesningen? Førstelektor Ole Petter Hjelle testet teorien sin i praksis, og målte studentenes hjerneaktivitet gjennom forelesningen.

Av: Ole Petter Hjelle, førstelektor ved Institutt for helsefag på Høyskolen Kristiania.

Ole Petter Hjelle under semesterstartsamlingen

Ole Petter Hjelles læresetning «Start forelesningen med et smell» viser seg å fungere.

Evolusjonsmessig er hjernens viktigste oppgave å ta gode valg som øker vår sjanse for overlevelse. Når det skjer noe uventet, spennende og annerledes, da våkner hjernen. Endring i miljø kan nemlig bety fare.

Når alt er ved det vanlige og som forventet, for eksempel småprat på starten av et foredrag, da slapper hjernen av og følger ikke med. Det er et evolusjonsmessig signal om at miljøet vårt er trygt.

Mange foredrag innledes med nettopp småprat. Det blir gjerne nevnt hvor hyggelig det er å være sammen med akkurat dere, at det har vært litt knapt med tid til forberedelser, og beklageligvis er det litt vrient å få laptopen til å kommunisere med projektoren, men nå er vi snart i gang …

Mental charterreise

De innledende setningene som har til hensikt å bryte isen, og skape en myk start på foredraget, er en effektiv måte å sende tilhørerne av gårde på en mental charterreise. Mye tyder på at nettopp starten av et foredrag er helt avgjørende for hvor godt publikum følger med – og hvor mye de lærer.

Les også: Ole Petter Hjelle er Norges beste foreleser

Oppmerksomhet er en begrenset ressurs, og hjernen vår er svært dårlig til å gjøre flere ting på en gang. Den må derfor prioritere hva den skal bruke energi på. Foredragsholderen som står og knoter med det tekniske utstyret – eller Facebook på mobilen?

Gjorde et eksperiment

For å teste i hvilken grad starten av en forelesning påvirker studenters oppmerksomhet og læring gjennom en undervisningsøkt, gjorde vi følgende eksperiment:

En gruppe på 50 sykepleierstudenter ble ved loddtrekning delt i to like store grupper. Begge gruppene skulle møte til en 45 minutter lang forelesning om hjerteinfarkt. For gruppe A startet forelesningen med en fem minutters emosjonell historie om en av mine pasienter. En ung mann som fikk et alvorlig hjerteinfarkt, og var nær ved å dø. De siste 40 minuttene besto av en faktabasert forelesning om hjerteinfarkt. For gruppe B startet forelesningen med fem minutter med småprat.

Deretter var de siste 40 minuttene identiske med forelesningen gruppe A hadde hatt dagen før. Det eneste som skilte de to forelesningene var altså de første fem minuttene.

Målte hjernebølger

Som et mål på studentenes oppmerksomhetsnivå ble hjerneaktiviteten deres målt med små, mobile EEG-apparater man har på seg, omtrent som en badehette. Litt forenklet kan vi si at jo høyere frekvens det er på studentenes hjernebølger, jo mer intenst følger de med.

Det viste seg at gjennomsnittlig frekvens på hjernebølgene var betydelig høyere de fem første minuttene hos gruppe A, som lyttet til en historie, sammenlignet med gruppe B som hørte på småprat.

Dette var ikke overraskende. Studier fra Princeton University i USA viser nemlig at når vi lytter til en historie, synkroniseres hjernebølgene i hjernen vår med historiefortellerens hjernebølger. Vi er på samme bølgelengde, bokstavelig talt.

Det som overrasket, derimot, var at det hos studentene i gruppe A var langt høyere frekvens på hjernebølgene også de siste 40 minuttene av forelesningen, sammenlignet med hjerneaktiviteten hos studentene i gruppe B. Studentene i gruppe A klarte å holde på oppmerksomheten hele økten, mens gruppe B ikke klarte å bedre oppmerksomhetsnivået etter en slapp start.

Fikk 50 spørsmål

Oppmerksomhet er viktig for læring, men ingen garanti for at den finner sted. For å finne ut om forskjell i oppmerksomhet mellom gruppene var assosiert med graden av læring, testet vi alle studentene med 50 spørsmål fra forelest pensum om hjerteinfarkt. Testen ble tatt umiddelbart etter endt forelesning, og viste at studentene i gruppe A hadde 30 prosent høyere score enn studentene i gruppe B.

Kort oppsummert: Starten på foredraget ditt er viktig for publikums oppmerksomhet og læring. Starter du slapt, er det stor sannsynlighet for at hjernene til publikum går i dvale, og du ikke klarer å vekke dem opp igjen.

Starter du med et smell, for eksempel ved å fortelle en historie, er det mye som tyder på at du klarer å holde på lytterens oppmerksomhet gjennom hele økten.


Dette innlegget ble først publisert i Aftenposten Viten 10. januar 2018.