Liten forelesningssal med bitmojifigurer

For meg ga ordet "studier" tanker om forelesningssaler som kunne gjøre enhver sentrumskino grønn av misunnelse. Fullstappet med så mange studenter at det ville kreve alt jeg hadde av mot for å rekke opp hånden.

Jeg så for meg å kjenne fem hundre øyne i nakken, mens tanken om at "nå driter jeg meg ut" blinket som et slitent neonskilt.

Jeg var redd for å føle meg ensom i en forelesningssal. Uten kjente fjes, bortsett fra de jeg ble litt for godt kjent med etter "jeg har aldri" i fadderuka (og ikke tør å møte blikket til enda).

Til min store lettelse oppdaget jeg noe bra. Slik er det ikke på Høyskolen Kristiania og Westerdals! 

Denne oppdagelsen fikk meg til å skrive en liste som jeg bare kaller Fordelene med små klasser:

1. Du blir kjent med alle i klassen din. Alle!

Her er klassene omtrent like store som en gjennomsnittlig videregåendeklasse. Har du hørt om noen som ikke kjente alle i klassen på videregående? Nei, ikke jeg heller. Det er også studier hvor klassene er litt større, men du kan fremdeles trekke fra 450 sett øyne som stirrer deg i nakken. Beroligende, ikke sant? I tillegg blir det sjukt gosselig klassemiljø når man er såpass få studenter.

Min klasse møtes for eksempel for å drikke øl hver mandag. Snakk om hyggelig da gitt!
PS. Vi har ikke undervisning på tirsdager.
Studenter i liten klasse
Tekst-studentene Malene, Therese og Junie tar en liten pause fra høytopplesning rundt langbordet. (Det stemmer, vi lagde langbord og spiste brownies denne dagen)

2. Du blir til og med kjent med folk som ikke går i klassen din

Høyskolen Kristiania og Westerdals fokuserer på praktiske utdanninger som forbereder oss til arbeidslivet, og vi jobber ofte på tvers av studieretninger. Og ikke bare lærer man mye om både eget og andres fag, men også hvordan de kan fungere sammen. I tillegg til dette får man man mange nye bekjentskaper óg! Jeg går bare førsteåret, men ser stadig kjente fjes på skolen. Da jeg gikk grafisk design her, så reiste vi til Trondheim for å jobbe tverrfaglig med andre studenter. HVOR KULT er ikke det?

3. Lærerne bryr seg om deg

Jeg tror, uten underdrivelse, at det tok læreren vår ca. tjue minutter å lære navnene våre. Det ligger sikkert en smart husketeknikk bak dette, men uansett. Når lærerne gjør en innsats og lærer navnene våre, i stedet for "du med rød genser på rad nummer tre", skaper det et litt mer personlig forhold. Min opplevelse er at foreleserne er genuint interesserte i å utvikle studentene sine innenfor det de er gode på. Det er ikke så lett å skulke unna når foreleseren kjenner alle sammen heller. Vi må faktisk si fra hvis vi skal være borte fra undervisning, helt sant!

Facebooksamtale mellom studenter om forelesere
Illustrasjonsskjermbilde som viser en reell samtale jeg faktisk hadde!

4. Du lærer masse

Når du i stedet for å sitte inneklemt med fem hundre ukjente personer i forelesningssalen, sitter i et klasserom med tretti av studiekameratene dine, er barrieren betydelig mindre for å stoppe foreleseren. Til tross for at han snakker på innpust og utpust, om noe som minner om latin. At foreleserne våre heller ikke har en innboks som fylles opp av spørsmål fra hundrevis av studenter - gjør det også lettere å sende en mail.

Bare pluss

Avslutningsvis kan man oppsummere dette med at små klasser, ala Høyskolen Kristiania og Westerdals, ikke bare kan gi deg flere venner, kontakter fra andre studieretninger og lærere som faktisk vet hvem du er. Det kan til og med hende du lærer litt mer og (uten at jeg har noen fasitsvar her).  

Bilde der det står: Følg oss på sosiale medier.