✕  Lukk søk

Q&A med snowboard-osteopat Stian Lauritzen

Stian Lauritzen (29) er osteopat for snowboardlandslaget. Han har som mål å gjøre klinikken sin til den beste behandlingsklinikken i Norge – og å lande en perfekt Håkon-flip i quarterpipen.

– Hei, Stian! Hvem er du, hva gjør du, hvor skal du?

Stian Lauritzen holder hunden sin og smiler til kamera

STARTET MYOKLINIKKEN: Etter studiene startet Stian (29) egen klinikk sammen med naprapat Håkon Fiskum Sunde. Målet er å bli den beste behandlingsklinikken i Norge.

Jeg heter Stian Lauritzen, er 29 år gammel og kommer fra Sørlandets fineste by; Grimstad! Jeg er osteopat på snowboardlandslaget og deleier av Myoklinikken som holder til ved Grünerløkka/Torshov. Hvor jeg skal? Jeg skal prøve å være mest mulig tilstede her jeg er akkurat nå, så vil jeg vurdere mulighetene som byr seg i fremtiden.

Jeg startet Myoklinikken i sommer sammen med naprapat Håkon Fiskum Sunde, og jobber nå for å levere det beste behandlingstilbudet vi kan for våre kunder. Etter hvert er målet vårt å knytte til oss andre gode terapeuter som vi kan spille på lag med, og fortsette mot vårt langsiktige mål: Å bli den beste behandlingsklinikken i Norge.

– Som sønn av Dag Otto Lauritzen skulle man jo tro du ble født med sykkelhjul på beina. Hva er favorittsporten din?

Favorittsporten min er uten tvil sykling, stort sett landeveisykkel og cyclocross, men ski og snowboard ligger på en god andreplass!

ARVELIG BELASTET: Stian er sønn av tidligere syklist (og Mesternes Mester-vinner!) Dag Otto Lauritzen. Som sin far har han landeveissykling som favorittsport.

– Hvorfor valgte du å studere osteopati?

Det var en tilfeldighet – og litt flaks.

Jeg kom i snakk med en familievenn som er osteopat, Geir Haugeberg, og ble nysgjerrig på om dette kunne være noe for meg.

Jeg tok kontakt med Høyskolen Kristiania for å høre om det var noen ledige studieplasser og hadde flaksen med meg. Det var en som nettopp hadde sagt fra seg plassen sin, så dagen etter satt jeg på en buss fra Grimstad til Oslo og begynte på studiet to dager etter det. Det angrer jeg absolutt ikke på!

– Når du sier du er osteopat… Hva tror folk du driver med?

Det er mye rart. Stort sett klarer folk å koble at jeg jobber med noe som har med bein å gjøre. Osteopati i Norge er dessverre ikke så veldig allmenn kjent, men det kommer seg veldig. Jeg føler at vi blir mer og mer akseptert, men vi må bare fortsette å gjøre det vi kan best mulig, så kommer vi dit raskt nok.

Stian behandler en idrettsutøver

SNOWBOARD-OSTEOPAT: Torgeir Bergrem på behandlingsbenken under landslagssamling i Saas Fee.

– Hvordan var det å studere på HK?

Selv om det var mye teori og lesing, så var det veldig godt balansert med praktisk «hands on» i timene og på studentklinikken.

Tiden der var helt super! Det var 4 år med dyktige lærere og gode mennesker. Det jeg likte med osteopatistudiet var at selv om det var mye teori og lesing, så var det veldig godt balansert med praktisk «hands on» i timene og på studentklinikken. Vi hadde også mange dyktige utenlandske forelesere som foreleste for oss.

– Hva var best med studietiden din?

Det beste med studietiden må vel være det å bli kjent med så mye bra mennesker! Det sosiale miljøet i klassen og utenfor skolen var veldig bra da jeg gikk der. Jeg fikk mange gode venner under studiet som er kommet for å bli!

Collage med bilder hentet fra Stians Instagramkonto

OMREISENDE OSTEOPAT: Stian reiser til snowboardkonkurranser og samlinger med landslaget verden rundt.

– Hvordan fikk du jobben som osteopat for snowboardlandslaget?

Den jobben kom ganske uventet og plutselig. Jeg jobbet en del med idrettsutøvere i praksistiden, men har aldri vært aktiv på snowboard selv. Jeg fikk en telefon fra Thomas Harstad – som da var sportssjef for snowboardlandslaget. Han spurte om jeg kunne tenke meg å reise over til USA på kort varsel for et par konkurranser de hadde på slutten av året 2016. Laget var allerede der borte, så jeg reiste over alene med lånt snowboard og behandlingsbenk. Det var under Dew Tour og World Cup Big Air i Copper i midten av desember.

Snowboardlandslaget er en utrolig morsom gjeng å jobbe med, veldig mye moro og tull, samtidig som de er utrolig flinke på å ha fokus når det gjelder. I første omgang tenkte jeg det skulle bli med denne turen, siden jeg steppet inn for en som var syk. Men da turen var over, spurte de om jeg kunne tenke meg et samarbeid, og om jeg ville reise med dem på samlinger og konkurranser. Siden den gang har jeg vært med på stort sett alle turene de har hatt. Det har vært et par veldig bra sesonger, med mye reising og gode resultater for hele gjengen.

– Hvordan er det å jobbe med snowboardlandslaget?

Som osteopat i støtteapparatet gjør man litt forskjellig: Man reiser som en liten gruppe og man passer på at alle har det greit. Støtteapparatet består av en eller to coacher, en som filmer og meg som osteopat. Det kommer an på hvilken konkurranse man er på, men stort sett er det 5-6 kjørere med på hver tur.

Stian med OL-laget i Pyeongchang

FINALEKLARE: Snowboardlandslaget like før OL-finalen i Pyeongchang.

Hovedoppgaven min som osteopat er vedlikehold og forebyggende arbeid for å unngå flere eller nye skader. Med så mye høyrisikokjøring skjer det jo at de får noen smeller. Når uhellet først er ute, tester jeg for å utelukke skader som krever videre henvisninger, og så jobber vi med å få dem tilbake på brettet så fort som mulig. En av de største årsakene til skade er en tidligere skade – eller at utøveren er for tidlig tilbake etter en skade. Derfor er det viktig å av og til holde dem litt tilbake, slik at de blir helt bra igjen. Det kan være vanskelig, for det eneste de ønsker er å kjøre snowboard.

Hovedoppgaven min som osteopat er vedlikehold og forebyggende arbeid for å unngå flere eller nye skader.

En typisk dag på tur starter med å stå opp i 6-tiden og få i oss litt mat før vi kjører til bakken. Practice i konkurranser varer gjerne i 2-3 timer. Da kjører vi med utøverne i løypa hele dagen eller står klare på topp eller i bunn om det skulle være noe. Skulle det skje noe, er det jeg som blir med de til medical eller sykehus så de andre kan fortsette som normalt. Etter bakken drar vi gjerne på gymmen før vi starter med behandlinger. Alle trenger ikke behandling hver dag, men vi sjekker alltid status så vi kan plukke opp om det er noe så fort som mulig. Det er utrolig moro å jobbe med denne gjengen! Det er gøy og utfordrende å jobbe med toppidrett med så små marginer.

– Hvordan var OL?

Det var veldig moro! Jeg jobber for TV2 hvert år under Tour de France, så jeg har opplevd store idrettsarrangement, men OL er noe for seg selv. Med alle vinteridrettene samlet, er det mye logistikk og mye folk. Selv om det er en konkurranse som alle andre, blir det automatisk mye mer press. Det er mye fokus på prestasjon.

Jeg jobber for TV2 hvert år under Tour de France, så jeg har opplevd store idrettsarrangement, men OL er noe for seg selv.

Det er veldig gøy å få lov å oppleve sirkuset fra innsiden og få vært med å gå i åpningsseremonien sammen med resten av den norske troppen. Vi hadde dessverre ikke full klaff under OL, som for mange av utøverne var det største målet. Sesongen sett i sin helhet, var årets første konkurranse hvor vi ikke stod på pallen.

– Helt til slutt, Stian… Hva er det beste trikset du kan på snowboard?

Jeg står i utgangspunktet på telemarkski, med da jeg begynte å reise med snowboarderne hadde jeg ikke noe valg… Jeg måtte stå på brett. Sist jeg stod på snowboard var da jeg var liten, så jeg startet helt på scratch. Jeg har jo fått stått en del på brett de siste åra nå, men kan ikke skryte på meg noen ville triks, dessverre. Hvis jeg må trekke frem et triks, må det nok bli Håkon-flip i quarterpipen.