Henning Friberg er årets foreleser 2016
Publisert 19. mai 2016
Hvordan får han det til, og hva er det som driver ham til å prestere? Vi tok en prat med Henning, foreleser på Bachelor i Hotelledelse.
Det kommer mange anerkjennelser din vei om dagen Henning, gratulerer. Det åpenbare første spørsmålet må derfor bli; hva synes du om det?
Det er jo veldig moro! Alle vi som jobber her har ulike styrker og interesser, og min store interesse er nettopp klasseromsettingen, formidlingen og interaksjonen med studentene mine. Da er det ekstra hyggelig å bli anerkjent for nettopp det. Det er jo samtidig så mange dyktige og gode kolleger her på høyskolen. Det i seg selv er veldig inspirerende.
Kan du dele oppskriften din på en god forelesning?
Det er ingen fast oppskrift på det, men den viktigste «ingrediensen» er forberedelsene. Jeg er alltid godt forberedt og veldig «tima» på det jeg skal gjøre, dels med tidsbruk, men også på innhold og målsetting med temaene, og hva jeg ønsker at studentene skal kunne.
Du kan ikke engasjere og involvere en forsamling i timevis uten en god plan i forkant.
Hvordan forbereder du deg?
Forberedelsene innebærer flere ting. Det første er at du selvsagt må kunne stoffet skikkelig og være godt oppdatert på de faglige temaene. Du må kunne tematikken du skal forelese om, og være forberedt på litteraturen og tilstøtende teori som er relevant. Det andre er selvsagt selve presentasjonen.
At presentasjonen er logisk – ikke et multimediashow, men inneholder det som er viktig. Jeg bruker relativt lite foiler i klasserommet og fokuserer på at studentene skal være involvert i relevante diskusjoner rundt temaene istedenfor å kikke for mye på et lerret. Gjør jeg studentene passive med masse foiler og prat, mister jeg fort deres engasjement.
Det siste er at jeg alltid er veldig godt forberedt på dagsaktuelle eller ukeaktuelle hendelser som kan ha noe med faget å gjøre. Hvis det har vært en nyhetssak om hotellbransjen, så tar jeg med meg saken inn i undervisningen og bruker den bevisst som et eksempel.
Å skape binding og forståelse mellom teori og praksis er utrolig viktig for meg. Det gjør faget levende og interessant.
En siste ting som er viktig for meg i forberedelsene er selve tankesettet. Det handler rett og slett om å være uthvilt og «på riktig sted med kropp og sjel» Jeg liker å tenke at er du i god form så fungerer du bedre i klasserommet og i dialog med studentene. Å trene og holde seg i fysisk form fysisk og mentalt er noe jeg er helt avhengig av for å få det til å fungere overfor forsamlingen. Det gir meg dessuten masse positiv energi.
Hva gir deg energi i klasserommet?
Her er kanskje årsaken til at jeg liker så godt det jeg holder på med; jeg går alltid ut av en tretimers forelesning med mer energi enn da jeg kom inn! Og dette er fordi det er så utrolig inspirerende med dialogen med studentene.
I klasserommet sitter det 30-50 studenter som har meninger om det jeg foreleser om, i en eller annen form. De har ikke bare kommet for å sitte stille, de har også mye å si om temaene. De mener mye. For meg er det utrolig inspirerende.
Så du legger opp til mye dialog i undervisningen?
Ja, egentlig hele tiden. Jeg er opptatt av å lese lite fra tavler, men heller ha god dialog rundt temaene. Jeg kan ha forberedt en forelesning med 35 foiler, men bare bruke fire-fem av dem, fordi vi har snakket om de andre foilene uten at jeg har stått og lest om dem. Resten må studentene lese på egen hånd.
Fordelen er at da er stoffet kjent og de kan lettere koble teori mot praksis. Jeg liker også å sette i gang diskusjoner fremfor å si «nå skal du jobbe med denne oppgaven i 25 minutter også tar vi en oppsummering på slutten». På denne måten blir det et godt tempo i klasserommet og mange får sagt sin mening om temaene, samtidig som jeg kjenner at vi har en fornuftig fremdrift.
Bruker du noe ny læringsteknologi i forelesningene dine?
Nei, ikke så mye. Her kan jeg sikkert bli bedre. Samtidig er det fordi jeg har større tro på selve dialogen og læringsutbyttet det gir.
I mine fag, og sikkert de fleste fag, er det sjeldent bare ett riktig svar. Det finnes flere måter å tenke på, du kan bruke ulike typer teori for å utfylle svarene, og min erfaring er at i den dialogen med studentene får jeg veldig god forståelse for hva de kan og ikke kan, hva de forstår og hvilke problemer de eventuelt har.
Learning Catalytics og andre programmer er helt supert og fungerer godt, men jeg har vært mer opptatt av den direkte interaksjonen med studentene den siste tiden.
Hva inspirerer deg?
Jeg blir veldig inspirert av å jobbe med det jeg brenner for. Det jeg formidler på høyskolen er fag som går inn i interessefeltet mitt. Jeg kommer ikke og snakker om noe som ikke interesserer meg, og den viktigste inspirasjonen er derfor at jeg føler at jeg har funnet en kombinasjon av teori og praksis som fungerer veldig godt.
Det vi som forelesere gjør har en forankring i det praktiske livet. Vi formidler noe som har en verdi, og dytter ikke bare på kunnskap for at studentene skal få en karakter.
Det er utrolig inspirerende med unge mennesker som er sultne på kunnskap.
Ikke minst blir jeg inspirert av å være i et miljø der formidling er viktig. Vi har så mange flinke formidlere på høyskolen som kan fagene sine utrolig godt.
Jeg blir alltid inspirert av forelesere som har god dialog og som evner å få kontakt med mennesker, fremfor å stå og messe. God kommunikasjon som virkemiddel og relasjonsprosess synes jeg er utrolig fascinerende.
I rektoratets begrunnelse for Årets foreleser ble det nevnt at du brenner for å gjøre studentene klare til arbeidslivet etter studiene. Hvordan går du fram for å bistå studenter i prosessen med å få seg jobb?
Jeg oppfordrer alltid studentene til å bruke meg som en ressurs når de lurer på noe i forbindelse med fremtidige jobbmuligheter. Det er noe jeg hele tiden er åpen og bevisst på. En morsom historie om det var da jeg en sommer lå på en badestrand langt utenfor Norge, midt i juli. Telefonen ringte og det var en tidligere student som hadde fått to jobbtilbud og var i tvil om hvilket tilbud han skulle gå for.
Jeg var på en helt annen planet og klar for en tur i Middelhavet. Men vi hadde en artig prat om valget han sto overfor, fordeler og ulemper ved begge alternativene og etterpå gikk han i tenkeboksen. Senere fortalte han meg hvor godt det var å ha noen å diskutere disse spørsmålene med. Noen som var uhildet og sto på siden, men som kjente faget. Hadde man diskutert det med nærmeste familie eller venner ville det vært en helt annen diskusjon. Og dette er en morsom og viktig oppgave vi har; vi kan tilby et annet blikk på viktige valg. Vi kan være totalt uten fordommer for det ene eller det andre, og kan stille gode spørsmål fra et faglig ståsted. Det synes jeg er vanvittig inspirerende.
Det er ikke sikkert at vårt uformelle ansvar for studentene stopper når de går ut av dørene på høyskolen med sitt diplom. Når studentene tar kontakt med oss i ettertid, så er de gode ambassadører for oss, men de forstår også at det var mer enn bare ord da vi fortalte at vi er oppriktig interessert i at de lykkes. Jeg mener dette er en del av ansvaret vårt, ved siden av å stå i klasserommet og sensurere oppgaver.
Til slutt, hva mener du er den viktigste faktoren for gode prestasjoner?
Prestasjonen ligger i at du trives med det du gjør.
At du har rom for å gjøre det du liker og at du brenner skikkelig for oppgavene. Jeg kunnet aldri kommet her og gang etter gang hatt den motivasjonen inn i forelesningssalene, om det ikke var fordi at jeg følte at det er et privilegium. Alternativt kunne jeg ha funnet meg et kontor et eller annet sted og satt meg der for å jobbe uten kontakt med studentene. Men det er ikke akkurat noe godt alternativ for meg, kjenner jeg.