✕  Lukk søk

Mange studenter velger panikk som studiemetode

Jobber du også best under press? Slik studerer du i skippertak på en bedre måte!

Bilde av fire kvinner som er på møte hos Anonyme Alkoholikere, med ansiktet til studentblogger Jakob Skjelbred klippet inn som en av deltakerne.

Hei, mitt navn er Jakob og jeg er tørrlagt skippertaksstudent.

Lat. Doven. Ustrukturert. Passiv. Ineffektiv. Håpløs. Kjenner du deg igjen i noen av disse beskrivelsene? Det er lov. For selv om man er student, så må det vel være greit å ta livet litt med ro innimellom.

Bare for å ha det klart: Jeg pleide å være akkurat som deg. Jeg begynte sjelden på en skoleoppgave før jeg måtte, fordi «det er jo under press jeg jobber best», som jeg sa til meg selv (og andre). Det var sikkert litt sannhet i det, men mest av alt var det en god unnskyldning for å utsette arbeidet med oppgaven bare én time lenger. Eller et par timer. Ok, en dag da?

Risikosport

Det farlige med skippertaksmetoden er jo at en utsetter arbeidet så lenge som mulig. Gjerne så lenge at en står i fare for å misse deadline.

Etter x antall år som student, kan jeg endelig kalle meg selv tørrlagt skippertaksstudent. Ikke i den forstand at jeg nå jobber rolig og metodisk fra oppgaven blir delt ut, frem til innleveringsfristen. SÅ fornuftig, perfekt og irriterende idealmenneske er jeg ikke.

Ny strategi

Min nye metode er derimot å fremdeles jobbe i såkalte skippertak – bare at jeg gjør det i god tid før fristen!

Bilde av Scrabble-spill hvor ordet deadline har blitt stavet, ved siden av to sjokkerte emojis. Bildet illustrerer panikken til studenter som jobber i skippertak.

Mange studenter velger panikk som studiemetode.

Eksempel: Hvis jeg har en hjemmeeksamen som vi har en uke på å skrive, ville jeg tidligere utsatt skrivingen til fristen var et par dager unna. De siste døgnene og timene ville jeg jobbet ustoppelig for å få oppgaven ferdig. Nå gjør jeg egentlig akkurat det samme, bare noen dager før. Med andre ord bruker jeg ikke noe særlig mer tid på oppgaven, og jeg jobber omtrent like intenst når jeg først begynner. Forskjellen er at jeg slipper den mentale stressfaktoren med å bekymre meg for om jeg rekker innleveringsfristen.

Trikset er å lage seg en mental deadline, og late som om fristen er tidligere enn den egentlig er.

Les også: Tre tips til bachelorstudenten

Pros and cons

Den nye metoden jeg har funnet opp™, har KUN fordeler:

  1. Du blir ferdig med oppgaven i god tid før fristen, du får fri i god tid før fristen og du får et liv igjen i god tid… du skjønner hvor jeg vil.
  2. Du blir ferdig først i klassen! Om ikke ditt eget liv er motivasjon nok for deg, så burde andres misunnelse, sjalusi og desperasjon være akkurat den motivasjonen du trenger.
  3. Du har tid til å gjøre alt det fornuftige du vanligvis må nedprioritere i eksamenstiden. Som søppeltømming (yei!), klesvask (wohoo!) og støvsuging (hallelujah, praise the lord!).

Hver dag er en kamp

Fremdeles kan jeg kjenne det krible i skippertaksgenet mitt når jeg får utdelt en oppgave.

Nå er jeg på den andre siden av gjerdet. Jeg har vært tørrlagt i ett år, 10 måneder og syv dager. Fremdeles kan jeg kjenne det krible i skippertaksgenet mitt når jeg får utdelt en oppgave. Men jeg gjør alt jeg kan for å holde meg på matta. Jeg lukker øynene, teller rolig til ti mens jeg fokuserer på pusten min. Og setter mine egne deadlines tidligere enn de trenger å være. For det siste jeg vil, er å få et tilbakefall til den mørkeste tilværelsen av dem alle – livet som skippertaksstudent.

Jeg er for ung for rehab.

Bilde av Destiny's Child, med ansiktet til studentblogger Jakob Skjelbred klippet inn som et av gruppemedlemmene.

Jeg sier som Destiny’s Child: I’M A SURVIVOR!!

Bilde der det står: Følg oss på sosiale medier.