✕  Lukk søk

Tina gjør ting alene

Studietiden er preget av sosiale sammenkomster, men det er også viktig å trives i eget selskap. Jeg har tatt turen på kafé, restaurant og kino alene!

Portrett studentblogger Tina Markeseth. Tina gjør ting alene står som tekst over.Som en introvert person trives jeg over gjennomsnittet godt i mitt eget selskap. Faktisk trenger ikke en optimal frihelg for meg å inneholde menneskelig kontakt overhodet.

Les mer om våre guilty pleasures her.

Selv om jeg ofte trives best alene, er det visse situasjoner hvor jeg foretrekker å ha en kompanjong å dele opplevelsen med. Jeg skal derfor teste hvordan det vil være å gjøre tre aktiviteter man ofte gjør sammen med andre, alene. Vil jeg bli fristet til gjentagelse?

En lunken kaffe latte, takk!

Jeg starter ettermiddagen safe med en gigantisk kopp lunken kaffe latte på Espresso House. Dette er såpass basic at jeg definitivt burde klort meg bortover tastaturet med lange akrylnegler nå. Spesielt siden kaffen ble lunken fordi jeg brukte de første minuttene på å få et middelmådig illustrasjonsbilde til denne teksten. Når det er sagt var den aldri så lille fotosessionen definitivt det mest ubehagelige med dette kafébesøket.

Kaffekopp med hjerte, leopardmønstret notatblokk og mac.

Hello instagram anno 2012. Hva tenker dere? Xxpro eller Valencia?

For å dra på kafé alene er SKIKKELIG hyggelig, og noe jeg anbefaler alle å gjøre. Kanskje spesielt hvis du har hjemmeeksamen ooog:

  1. Føler veggene i hybelen stadig beveger seg innover mot deg mens du er i ferd med å gå tom for oksygen.
  2. Har begynt å få ufrivillige rykninger i øynene etter å ha tilbragt 14-timers dager under lysrørene på skolen.

Les også: Hjemmeeksamen minutt for minutt.

Et miljøskifte er aldri dumt for å unngå potensiell brakkesyke. Eventuelt kan du ta en tur på kafé hvis du har lyst på kaffe. Eller for å sitte og titte på mennesker. Eller hvilken som helst grunn du måtte ha.

Ut av komfortsonen-faktor: 0/10
Sjanse for gjentagelse-faktor: 10/10

Middag for én

Dette var definitivt det jeg gruet meg mest til. Bare tanken på å skulle sitte alene på restaurant, midt mellom kjærestepar og vennegjenger fikk meg til å revurdere hele idéen. Jeg har vært alene på restaurant én eneste gang tidligere, på IKEA, hvor jeg ble stirret i hjel av familien på nabobordet. 0/10 would not recommend. Kjøttbollene ble betydelig mindre gode.

Tanken på å sitte alene på restaurant mellom kjærestepar og vennegjenger fikk meg til å revurdere hele idéen.

Siden jeg først startet basic gikk turen videre for pasta på Olivia.  Til min store forskrekkelse var restauranten stappfull, aka flere mennesker som kunne stirre på meg. Heldigvis var det ledig bord for én, og servitørene var nesten overdrevent hyggelige. Kanskje de synes litt synd på meg som satt der alene med pastaen min.

Studentblogger Tina på restaurant.

Her er meg på restaurant! Jeg juksa litt og fikk ei venninne til å ta dette forrige uke, hehe. Samme restaurant da!

For å gjøre utfordringen optimal fikk jeg ikke lov til å scrolle på mobilen mens jeg spiste. I stedet måtte jeg stirre utover i lokalet, og møte medlidende blikk fra andre gjester som sikkert tenkte jeg ikke hadde noen venner. MEN GJETT HVA? Absolutt ingen så mye som kastet et blikk i min retning. Det jeg trodde ville pushe meg milevis ut av komfortsonen viste seg å være helt greit. Det eneste kjipe med det hele var at det gikk alt for fort å spise opp maten når man ikke hadde noen å snakke med.

Restaurant. Tallerken med pasta. Brus i bakgrunn.

Her er beviset på at jeg satt og spiste alene. Sånn, hvis noen skulle tvile på det.

Sååå, kommer jeg til å dra alene på restaurant igjen? Jeg må nok innrømme at jeg fremdeles foretrekker å spise ute med andre, men det er definitivt ikke noe problem å få seg litt ordentlig middag hvis jeg er i byen.

Ut av komfortsonen-faktor: Før dette: 8/10 nå: 2/10
Sjanse for gjentagelse-faktor: 5/10

Film og popcorn

Som avslutning på kvelden var jeg nødt til å følge mitt eget novembertips om å dra på kino. Les resten av tipsene mine her! Jeg er ingen gjenganger i Oslos kinosaler, og kan sikkert telle på én hånd hvor mange ganger jeg har vært på kino de fire årene jeg har bodd her. På tide å gjøre noe med kanskje?

Kinosal med røde seter, hånd som holder kinobillett og popcorn.

I ren kinotradisjon spiste jeg opp halvparten av popcornet i løpet av reklamen.

Dessverre likte jeg ikke filmen og kinosalen holdt en temperatur knapt over frysepunktet, MEN jeg hadde en veldig hyggelig samtale med den eldre herremannen som satt ved siden av meg. Han gikk ofte alene på kino, og det hadde han gjort i alle år. Han anbefalte andre å gjøre det samme, man vil jo ikke gå glipp av en film man har lyst til å se bare fordi ingen andre du kjenner vil se den?

Studentblogger Tina i kinosal.

Jaggu ville herremannen ta et bilde av meg i kinosalen og!

Det eneste kjipe med å dra på kino alene var å be om én billett i luken (litt trist), og viktigst: At jeg ikke hadde noen å diskutere filmen med etterpå! Det er jo nesten halve poenget for slike sjeldne kinogangere som meg. Det positive var at jeg fikk alt popcornet for meg selv, og slapp unna ukomfortable sammenstøt nede i boksen.

Ut av komfortsonen-faktor: 3/10
Sjanse for gjentagelse-faktor: 2/10 (handler mest om at jeg ikke er så engasjert i film, så da må det være en jeg virkelig vil se)

Blir det gjentagelse?

Dette lille prosjektet beviste at ting jeg så for meg som ganske så ukomfortable ikke var så ille likevel. Faktisk har det vært verre å planlegge disse aktivitetene enn å gjøre dem! Jeg ser ikke bort i fra at jeg gjør det samme igjen, men jeg må ærlig innrømme (selv som selvutnevnt introvert) at det er ekstra hyggelig med litt selskap!