✕  Lukk søk

– Trenger folk som kan jobbe og tenke praktisk

Lærer i utdanningen helsekoordinator, Marit Berg, har god kjennskap til samhandlingsreformen. På bakgrunn av blant annet denne mener hun at utdanningen hun underviser i har en lys fremtid.

Nurses Discussing A Clipboard At The Reception Area In A Hospital Sitting Down Pointing To Paper

– Det ligger i samhandlingsreformen et ønske om økt og spesialisert kompetanse innen helsesektoren. Den legger til grunn at alle som jobber innen helse rett og slett skal løftes litt opp. Kompetanseheving og videreutdanning vil bidra til at pasienter vil få enda bedre og mer helhetlig pleie. Forskjellige virksomheter på forskjellige nivåer i helsesektoren blir videre mer avhengig av hverandre, og evnen til å fordele oppgaver seg imellom står helt sentralt. Det legges blant annet stor vekt på å koordinere mellom 1. og 2. linjetjenester. Det betyr at det bør på plass enda flere stillinger som koordinator i fremtiden, forteller Marit Berg.

Hun er lærer på utdanningen helsekoordinator på Fagskolen Kristiania og høgskolelektor ved Høgskolen Innlandet.

Marit Berg står ved en varde på en fjelltopp med sekk på ryggen

Behov for koordinerte tjenester

På Helsedirektoratet sine nettsider er Samhandlingsreformen godt oppsummert: «Målet med samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Man skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset den enkelte bruker […]».

– Utviklingen baserer seg også stadig mer på at pasienter skal få behandling i eget hjem. Institusjonene skal «bare» være for akutte tilfeller. For å tilpasse oss denne utviklingen er vi nødt til å styrke kommunehelsetjenesten, og det gjør vi gjennom å heve kompetansen blant helsearbeidere, sier Berg.

Utdanningen helsekoordinator på Fagskolen Kristiania ble opprettet i 2013 og er utviklet for å fange opp føringer i de nyeste reformene innen helsesektoren.

Bred kompetanse

Under utdanningen i helsekoordinator får studentene innsikt i en rekke emner. Berg peker på viktigheten av både mellommenneskelig og faglig kompetanse.

– Studentene skal få innsikt i alt fra relasjonskompetanse til konfliktkompetanse og prosjektarbeid, sier hun.

Fokus på det mellommenneskelige, sammen med grundig og yrkesrettet kompetanse innen prosjektarbeid, forvaltning og helsepolitikk, skal svare på nettopp strategien i samhandlingsreformen.

– Som ansatt som helsekoordinator må man ha grunnleggende kunnskaper om lover, forskrifter, stortingsmeldinger og proposisjoner. Og disse oppdateres stadig. Derfor står det helt sentralt å kunne bruke digitale verktøy til for eksempel å søke på Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, finne relevant forskning, informere pårørende eller støtte kolleger og ledere. Det er viktig å forstå forskjellen på sikre og usikre kilder på nettet, fortsetter Berg.

Lys fremtid

Generelt skal fagskoleutdanning innen helse sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny og oppdatert kompetanse i tråd med relevante oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Marit Berg er ikke i tvil om at behovet for fagskolekompetanse som helsekoordinator vil være stor i årene som kommer.

– Norge trenger mennesker som kan jobbe og tenke praktisk. Det blir nok bare større behov for bred og spesialisert kompetanse innen helsearbeid og i tråd med dette vil det komme flere og flere utdanninger som skal dekke behovet. Fagskolen har en god fremtid, avslutter Berg.