✕  Lukk søk

Resultater fra HOPP-prosjektet

HOPP-prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom Horten kommune og Institutt for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania, evaluerer fysisk aktivitet hos barn i barneskolen.

Resultatene viser at behovet for tiltak blant de yngste i barneskolen er nødvendig for å etablere sunne vaner og unngå risikofaktorer for livstilssykdommer i voksen alder.

I maiutgaven av det fagfellevurderte tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health er det publisert elleve artikler med funn fra første året med testing i HOPP-prosjektet.

Her kommer en oppsummering av alle artiklene.

Andelen overvektige barn har økt de siste årene. Studier har vist at mange barn  med overvekt forblir overvektige også i voksen alder.

Høyere forekomst av overvekt og fedme øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes, kronisk nyresykdom, noen kreftformer og en rekke muskel- og skjelettsykdommer.

Formålet med studien var å kartlegge utviklingen av overvekt og fedme hos barn. Målinger av høyde og vekt, og beregning av kroppsmasseindeks ble gjennomført på 2297 barn i alderen 6-12 år. Persentiler for vekt og høyde, samt grenseverdier for overvekt og fedme i henhold til internasjonal standard (International Obesity Task Force, IOTF) for hver aldersgruppe, ble sammenlignet med resultater fra tidligere studier i Norge.

Barnas kroppsmasseindeks er høyere sammenlignet med eldre studier, men trenden kan være i ferd med å snu. 14-15 prosent av barna klassifiseres  som overvektige i denne studien, hvor det er barna med høyest vekt (90 og 97.5 prosentil) som har hatt størst økning i vekt, sammenlignet med barn med lavere vekt.

Foreldrenes utdanningsnivå viser seg å ha påvirkning på barnas kroppsmasseindeks.

Resultatene fra denne studien indikerer at den vektøkningen som tidligere er blitt rapportert hos barn har stagnert. Derimot har de mest overvektige barna en tendens til å øke mer i vekt enn barn med lavere vekt.


Angelica Skår, Trine J. Meza & Per Morten Fredriksen. Development of weight and height in Norwegian children – the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP).

Department of Health Sciences, Kristiania University College, Oslo, Norway

Forekomsten av overvekt og fedme øker hos barn over hele verden. Derfor har det blitt stadig viktigere å overvåke utviklingen av midjeomkretsen hos barn.

Denne studien undersøker hvordan midjeomkrets og midje-til-høyde-ratio hos barn fra 6-12 år har utviklet seg sammenlignet med tidligere studier i Norge.

Som et mål på risikofaktorer for kardiometabolske sykdommer er grensen for midje-til-høyde-ratio satt til under 0,5, uavhengig av kjønn og alder. 2271 barn ble i 2015 målt for høyde, vekt og midjemål, samt at foreldrenes utdanningsnivå er benyttet som et mål for sosioøkonomisk status. Som forventet økte midjeomkretsen med økende alder, med små forskjeller mellom gutter og jenter. 14 prosent av barna viste en midje-til-høyde-ratio over 0,50 og ble dermed ansett som å være overvektige.

Sammenlignet med tidligere studier viser resultatene at barn i gjennomsnitt har en bekymringsverdig større midjeomkrets og midje-til-høyde ratio nå enn tidligere. Dette til tross for liten eller ingen endring i vekt og kroppsmasseindeks.

Midjeomkrets og midje-til-høyde ratio anbefales som verktøy for å identifisere sentral fedme hos barn. Resultatene indikerer at forekomsten av forhøyet midjeomkrets og midje-til-høyde-ratio hos 6-12 år gamle barn har økt sammenlignet med tidligere funn.


Per Morten Fredriksen, Angelica Skår & Asgeir Mamen. Waist circumference in 6-12-year-old children – the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP)

Department of Health Sciences, Kristiania University College, Oslo, Norway

Det er estimert at livsstilssykdommer er årsak til 70 prosent av alle dødsfall i verden, med hjerte- og karsykdommer som den vanligste årsaken, og diabetes som den fjerde vanligste. To av de viktigste årsakene er dårlig kosthold og fysisk inaktivitet.

Studien har som formål å kartlegge omfanget av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer hos 6-12 år gamle barn. Midjemål, aerob kapasitet, systolisk blodtrykk, totalkolesterol-HDL-kolesterol ratio og langtids blodsukker ble benyttet som mål på risikofaktorer. Antall mål med dårlige verdier indikerte dermed grad av risikofaktor.

Konklusjonen er at flertallet av 6-12 år gamle barn ikke har en opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Derimot ble det funnet at barn med fem dårlige mål hadde 5,8 ganger høyere sykdomsrisiko enn det som forventes i en gjennomsnittlig befolkning.

Tiltak for å forhindre videreutvikling av risikofaktorer for disse barna bør iverksettes allerede tidlig i grunnskolen.


Wei Han Deng1, Morten Lindberg2, Ole Petter Hjelle1, Asgeir Mamen1 & Per Morten Fredriksen1. Cardiovascular risk factors in a child population – the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP).

1 Department of Health Sciences, Kristiania University College, Oslo, Norway. 2Central Laboratory, Vestfold Hospital Trust, Tønsberg, Norway

Det er en økende bekymring for reduksjon i fysisk aktivitetsnivå hos barn. Tidligere studier i Norge har vist en gradvis reduksjon av aktivitetsnivå og økning av inaktivitet.

Barn anbefales å være i moderat til høy fysisk aktivitet minimum 60 min per dag.

Formålet med studien var å kartlegge aktivitetsnivået til 2123 barn i 6-12-års alderen. Aktivitetsnivået ble målt over en uke og deretter analysert basert på kjønn, alder, årstid og foreldres utdanningsnivå. 87 prosent av barna oppfylte anbefalingen, men aktivitetsnivået sank med hvert alderstrinn med 3,5 min. I løpet av barneskolen tilsvarer dette et totalt fall på nesten 25 min mindre aktivitet hver dag for de eldste sammenlignet med de yngste barna. Barna var for øvrig 20 minutter mindre i moderat til høy fysisk aktivitet om vinteren enn sommeren, og jenter 10 minutter mindre enn gutter.

Til tross for at de fleste oppfyller minimumsanbefalingene på 60 minutter per dag, er det bekymringsfullt at det fysiske aktivitetsnivået blant norske barn faller allerede fra 6-7-årsalderen og fortsetter gjennom hele barneskolen.

Studien understreker dermed behovet for tiltak allerede blant de yngste i barneskolen for å etablere sunne vaner og unngå risikofaktorer for livsstilssykdommer i voksen alder. Slike tiltak bør iverksettes i skoletiden for å nå barn fra alle sosiale lag.


Wei Han Deng & Per Morten Fredriksen. Objectively assessed moderate-to-vigorous physical activity levels among primary school children in Norway – the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP)

Department of Health Sciences, Kristiania University College, Oslo, Norway

Forhøyede nivåer av lipider i blodet hos barn antas å være en risikofaktor for utviklingen av hjerte- og karsykdom senere i livet. Høye verdier av totalkolesterol og nonHDL-kolesterol anses som usunt, spesielt om det kombineres med et lavt nivå av det sunne HDL-kolesterolet.

Målet med denne studien har vært å etablere referanseverdier for totalkolesterol, nonHDL-kolesterol og HDL-kolesterol hos friske skolebarn, og å undersøke forekomsten av unormale lipidnivåer.

Venøst blod og antropometriske data fra HOPP-studien ble samlet inn fra 1340 barn i alderen 6-12 år. Referanseverdiene var i området 3,1-5,9 mmol/L for total-kolesterol, 1,4-4,2 mmol/L for nonHDL-kolesterol og 1,0-2,4 mmol/L for HDL-kolesterol. Forekomst av unormale lipidnivåer viste at 9,6 prosent av barna hadde forhøyet totalkolesterol, 5,6 prosent hadde forhøyet nonHDL-kolesterol og 1,6 prosent hadde redusert HDL-kolesterol.

Resultatet viser samme verdier som USA med tanke på forhøyet totalkolesterol. Samtidig er det positivt at det er færre som har lave nivåer av det sunne HDL-kolesterolet. Referanseverdiene er sammenlignbare med andre land. Derimot er utbredelsen av unormale lipidnivåer hos norske barn 6-12 år betydelig.


Martin Frank Strand1, Per Morten Fredriksen1, Ole Petter Hjelle1 & Morten Lindberg2. Reference intervals for serum lipids and prevalence of dyslipidaemia in 6–12-year-old children – the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP).

1Department of Health Sciences, Kristiania University College, Oslo, Norway. 2Central Laboratory, Vestfold Hospital Trust, Tønsberg, Norway

Formålet med artikkelen var å se på forholdet mellom foreldres utdanningsnivå, målinger av fysiske egenskaper, og livskvalitet hos barn 6-12 år.

Barnas og foreldrenes versjon av spørreskjemaet ‘Livskvalitet hos barn og unge’ (Inventory of Life Quality in Children and Adolescents, ILC) ble benyttet til å måle helserelatert livskvalitet hos barn.

2140 barn og 1639 foreldre fra ni grunnskoler i Norge besvarte spørreskjemaet. Fysiske egenskaper som kroppsmasseindeks, midjeomkrets, fysisk aktivitetsnivå, utholdenhet og håndstyrke ble også målt.

Resultatene viste sterkere sammenhenger mellom egenskaper ved barna og deres livskvalitet vurdert av foreldrenes enn slik livskvaliteten ble vurdert av barna selv.

Det ble funnet en positiv sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas livskvalitet, med den sterkeste sammenhengen for foreldrenes vurdering av livskvaliteten.

En assosiasjon ble også funnet mellom fysisk form og barnas livskvalitet vurdert av både foreldrene og barn. Det var også en sammenheng mellom håndstyrke og livskvalitet vurdert av foreldrene.

Konklusjon er at studien bekrefter velkjente funn som at foreldres sosiale status er viktig for barnas livskvalitet og at studien gir nye bidrag til forståelsen av livskvalitet hos barn. Det viktigste bidrag er å vise at fysiologiske egenskaper, spesielt utholdenhet og muskelstyrke, bidrar til å forklare forskjeller i barns livskvalitet. Dette åpner opp for interessante perspektiver for hvordan livskvaliteten hos barn kan forbedres ved å øke fysisk aktivitet i skoletiden.


Kristen Ringdal1, Gerd Inger Ringdal2, Helene Kristin Olsen3, Asgeir Mamen3 & Per Morten Fredriksen3. Quality of life in elementary school children – the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP).

1Department of Sociology and Political Science, Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Trondheim, Norway. 2Department of Psychology, Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Trondheim, Norway.  3Department of Health Sciences, Kristiania University College, Oslo, Norway.

Sosiale interaksjoner spiller en viktig rolle i vår hverdag. Tidligere studier viser at relasjoner med jevnaldrende gir både positive og negative effekter på barns livskvalitet.

Formålet ved denne studien var å undersøke sammenhengen mellom popularitet og vennskap, og livskvalitet hos 11-12 år gamle barn.

Popularitet beskriver i hvilken grad barnet er avholdt av medelevene sine, og gjensidig vennskap finner sted når to barn nominerer hverandre som venner.

Livskvalitet er målt på 691 barn ved hjelp av spørreskjemaet ‘Livskvalitet hos barn og unge’ (Inventory of Life Quality in Children and Adolescents, ILC), mens popularitet og vennskap basert på antall nominasjoner av venner.

Antall nominasjoner, både for popularitet og gjensidig vennskap, hadde en viktig betydning for barns livskvalitet.

Identifisering av antall gjensidige vennskap i kombinasjon med det å ha flere enn én gjensidig venn fremmer livskvaliteten.

Resultatet bør få betydning når det skal utvikles tiltak som fremmer livskvaliteten hos barn.


Natalia Lezhnieva1, Per Morten Fredriksen2 & Mona Bekkhus1. Peer relationships and quality of life in 11-12-year-old children – the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP).

1Department of Psychology, University of Oslo, Oslo, Norway. 2 Department of Health Sciences, Kristiania University College, Oslo, Norway.

Det er ønskelig å finne enkle, billige og pålitelige målemetoder til å overvåke utviklingen av barns fysiske form.

I HOPP-studien fikk 1731 barn i alderen 6-12 år målt høyde, vekt og midjemål, i tillegg til løpslengde på Andersen løpstest, håndgrepsstyrke og muskelmasse. Fysisk form ble definert som summen av alders- og kjønnsspesifikke Z-skår for løpsresultat, håndstyrke og muskelmasse. Antropometriske målinger ble brukt til å regne ut kroppsmasseindeks, midjemål og midje-til-høyde ratio.

Alle kroppsmålene viste brukbar sammenheng med fysisk form, men midje-til-høyde-ratio var best til å skille mellom barn i god og dårlig fysisk form.


Asgeir Mamen & Per Morten Fredriksen. Anthropometric measures as fitness indicators in primary school children – the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP)

Department of Health Sciences, Kristiania University College, Oslo, Norway

Formålet med studien er å beskrive det naturlige forløpet av styrkeutvikling hos barn i barneskolealder.

Resultatene kan benyttes som et referansemateriale til fremtidige studier for å kartlegge endringer i barns styrke.

I tillegg har studien til hensikt å undersøke en mulig sammenheng mellom håndstyrke og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Antropometriske mål ble sammen med håndstyrke, utholdenhetstest, blodtrykk og kolesterol målt på 2272 barn av begge kjønn.

Resultatene indikerer at håndstyrke er uegnet til å predikere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer hos barn. Derimot kan resultatene brukes som referanseverdier for håndstyrke hos 6-12 år gamle barn av begge kjønn.


Per Morten Fredriksen1, Asgeir Mamen1, Ole Petter Hjelle1 & Morten Lindberg2. Handgrip strength in 6-12-year-old children – the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP).

1 Department of Health Sciences, Kristiania University College, Oslo, Norway. 2Central Laboratory, Vestfold Hospital Trust, Tønsberg, Norway

Formålet med studien var å undersøke faktorer som påvirker løpsutholdenheten hos barn.

Høyde, vekt, midjeomkrets, muskelmasse, kroppsfettprosent, hemoglobinkonsentrasjon, antall røde blodlegemer, jern, jernlagre, total kolesterol, HDL og prestasjon på Andersen løpetest ble målt hos 2272 barn i alderen 6-12 år.

Foreldres utdanningsnivå ble benyttet som en ikke-fysiologisk forklarende variabel. Gjennomsnittsverdier og persentiler for Andersen løpetest er presentert som referanseverdier.

I alle aldre, unntatt 7 år, løp guttene lenger enn jentene. Gutter løper lenger enn jenter i alle aldre, unntatt hos 7-åringer, trolig på grunn av ekstra muskelmasse og mindre kroppsfett.

Kroppshøyde, høye verdier av hemoglobin, lav andel kroppsfett og høyt utdanningsnivå hos foreldre viste en positiv assosiasjon til løpsutholdenheten hos barn.


Per Morten Fredriksen1, Asgeir Mamen1, Heidi Gammelsrud1, Morten Lindberg2 & Ole Petter Hjelle1. Factors affecting running performance in 6-12-year-olds – the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP)

1Department of Health Sciences, Kristiania University College, Oslo, Norway. 2Central Laboratory, Vestfold Hospital Trust, Tønsberg, Norway

Målet med studien var å undersøke om økt fysisk aktivitet i skoletiden hjelper barns evner til å fokusere og motstå distraksjoner (styringsfunksjoner).

Intervensjonen besto av 45 minutter ekstra fysisk aktivitet om dagen i skoletiden, i tillegg til friminutter og de vanlige ukentlige kroppsøvingstimene.

Barn fra syv skoler deltok i intervensjonen og ble sammenlignet med barn fra to kontrollskoler. Totalt ble 1173 barn (fra 7-12 år) inkludert i studien.

Barnets styringsfunksjoner ble målt våren 2015 og 6-8 måneder etter ved hjelp av to datamaskin-baserte tester (Eriksen flanker test og Stroop effect test).

Resultatene viste at både intervensjons- og kontrollgruppen viste forbedringer i styringsfunksjoner etter ett år, men ingen effekt av intervensjonen ble funnet. Det ble dermed ikke funnet noe positiv effekt av intervensjonen på barnets evner til å fokusere og motstå distraksjoner.


Carolien Konijnenberg1 & Per Morten Fredriksen2. The effects of a school-based physical activity intervention program on children’s executive control – the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP).

1Department of Psychology, Inland Norway University of Applied Sciences, Lillehammer, Norway. 2Department of Health Sciences, Kristiania University College, Oslo, Norway

HOPP-prosjektet er ledet av professor Per Morten Fredriksen.