Thor Magnus Tangerås iført lyseblå skjorte fotografert utendørs med mørkeblå himmel i bakgrunnen.
Thor Magnus Tangerås har skrevet doktorgradsavhandling om hvordan romaner kan brukes i terapi.

Flere hevder at bøker og skjønnlitteratur gjør oss til mer harmoniske mennesker, og Thor Magnus Tangerås har skrevet doktorgrad om hvordan litterære bøker kan forandre livene våre.

– Hvilke type bøker setter avtrykk hos mennesker?

– Det jeg fant var at alle slags typer litteratur kan ha en transformativ virkning. Det kan være gamle bøker, nye bøker, realistisk fiksjon, fantastisk litteratur. Det kan være dikt, drama og romaner, forteller Tangerås.

– Et eksempel er Doris Lessing sin bok «Shikasta», som denne leseren opplevde som en både skremmende og sann erfaring. Personen opplevde at hun fikk hele livet omsnudd og måtte revurdere hele sin livsanskuelse. Boken inviterer oss til å se på den menneskelige eksistensen i et mye større perspektiv.

Alle vet at de blir sterkt berørt av det de leser, men ingen har gjort noe med det.

Hagerup ga innsikt i foreldrenes liv

Tangerås påpeker at det finnes en rekke livskriser, som for eksempel samlivskonflikter. En av leserne han har studert vokste opp i et veldig konfliktfullt hjem og leste som ung «Episode» av Inger Hagerup.

– I slutten av diktet gjør den ene personen en fysisk gest hvor han drar fingrene gjennom håret på en hjelpeløs måte. Den andre personen ser bak masken hans og ser hvordan han egentlig har det. De kommer i kontakt med det underliggende båndet av kjærlighet som fortsatt finnes mellom de, under konflikten. Dette fikk leseren til å forstå hvem foreldrene var, og hvorfor det var som det var.

– Så hun mente at dette hadde en terapeutisk virkning på henne?

– Ja, alle disse leseropplevelsene har hatt en terapeutisk virkning hvis vi forstår det med terapi ikke bare som å skulle reparere noe som er skadet, men det å skape vekst, større indre erfaringsrom og språk for følelsene våre. Leseropplevelsen kan være med på å bidra til å skape forsoningen.

Systematisering av det alle vet

De fleste vet med seg selv at bøker de har lest kan ha påvirket hvem de er som mennesker, men denne påvirkningen har så langt ikke blitt satt i system.

– Alle vet at de blir sterkt berørt av det de leser, men ingen har gjort noe med det, sier Tangerås.

– Den amerikanske litteraturprofessoren Rita Felsky sier at det er viktig å undersøke de følelsesmessige aspektene ved lesingen, og hvordan vil det være hvis vi snakker med den vanlige leser om hvordan de opplever litteraturen. I min avhandling har jeg undersøkt nettopp dette ved å intervjue vanlige lesere om de møtene de har hatt med litteraturen som har forandret livene deres i en positiv retning.

Samtale som metode

Tangerås forklarer at han har hatt samtaler med mennesker om hvilke bøker de mener er gode, for deretter å ha systematisert det til en doktoravhandling.

– Samtalene har vært gode, men de har også vært dype. Jeg ønsket å få en dypere forståelse for de ulike måtene erkjennelsene kommer til mennesker på og de ulike måtene vi samhandler med litterære verk, forteller han.

Jeg har utviklet en teori rundt de ulike universielle livskrisene, og hvordan litteraturen hjelper oss med å komme gjennom de.

Han ønsket å utforske hva det er med litteraturen som virker så sterkt på oss, og utviklet derfor en egen metodikk for å komme dypt inn i slike opplevelser.

– Jeg har deretter systematisert dette og kommet frem til en teori der jeg har etablert de ulike universielle livskrisene som alle mennesker er nødt for å forholde seg til, og hvordan litteraturen hjelper oss med å komme gjennom de.

– Hvordan kan man bruke det du har funnet frem til?

– Det kan gjøres over tre stadier:

  1. Det kan brukes pedagogisk i litteraturundervisningen. Det å begynne med enkelt menneskers opplevelser og transformative møter kan åpne opp de litterære verkene slik at vi kan undervise litteraturhistorisk den veien.
  2. Dette får betydning for hvordan vi kan skape livsendrende møter i lesepraksiser i grupper. Både på skoler, fengsler og i helsevesenet.
  3. Dette gir oss igjen et utvidet affektivt språk til å snakke om følelsesmessige aspektene ved lesningen. Dette var lenge nedtonet i litteraturvitenskapen, men er på full fart inn nå. Akkurat som psykologien hvor det nå skjer en emotion revolution.