✕  Lukk søk

Publisering

Vi hjelper deg

Forskningsrådgiver Thi Ha Ngo er primærkontakt for:

  • Institutt for markedsføring, økonomi og innovasjon
  • Institutt for ledelse og organisasjon
  • Institutt for teknologi
  • Institutt for helsevitenskap

Forskningsrådgiver Linda Andreassen er primærkontakt for:

  • Westerdals institutt for kommunikasjon og design
  • Westerdals institutt for film og medier
  • Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio

Spesialbibliotekar Kjartan Holm Trætteberg besvarer spørsmål om egenarkivering i Høyskolen Kristianias vitenarkiv Brage.

Kontakt ditt institutt
Instituttene disponerer egne forskningsmidler som kan anvendes til åpen publisering. Ta kontakt med eget institutt.

En forutsetning for å kunne motta støtte til publiseringsavgift er at tidsskriftet er godkjent på nivå 1 eller 2 hos kanalregisteret. Det vil også telle positivt om det er registrert i Directory of Open Access Journals (DOAJ).

Egenarkivering gir også åpen tilgang
Å publisere helt åpent kan være kostbart. Husk derfor at inntil videre, så tilfredsstiller også egenarkivering i vitenarkiv (grønn åpen tilgang) finansiørenes krav om åpen tilgang til forskningsresultater. Endringer kan komme i forbindelse med Plan S.

Sikre deg retten til å egenarkivere
Enkelte forlags standard publiseringsavtale innskrenker din rett til å egenarkivere din publikasjon. Da er det viktig at du forhandler med forlaget. Lenger ned på denne nettsiden, under Råd når du planlegger en vitenskapelig publikasjon, avsnittet Behold retten til egenarkivering, forklarer vi det du trenger å vite for å sikre deg retten å kunne egenarkivere dine publikasjoner i vitenarkivet Brage.

Open Access Policy

Valg av publiseringskanal

Åpen tilgang til forskningsresultater er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati, fri meningsutveksling og kunnskapsutvikling i samfunns- og næringsliv. Signalene fra det internasjonale forskersamfunnet, de norske myndighetene og forskningsrådet, har derfor i lengere tid vært at forskningsresultater i størst mulig grad bør være åpent tilgjengelige – enten ved at de er publisert helt åpent som gull åpen tilgang, eller ved at de er tilgjengeliggjort i vitenarkiv som grønn åpen tilgang.

Når valget står mellom faglig likeverdige publiseringskanaler, så skal faglig ansatte ved Høyskolen Kristiania etterstrebe å publisere sine fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftsartikler helt åpent som gull åpen tilgang, eller i tidsskrifter som tillater at publikasjonens post-print egenarkiveres i vitenarkivet Brage som grønn åpen tilgang.

Choice of publication channel

Open access to research results is an important prerequisite for a well-functioning democracy, for the free exchange of ideas, and the advance of knowledge within society and business communities. The indications from the international research community, the Norwegian authorities and the Research Council of Norway have therefore for a long time been that research results should be openly available as far as possible – either by being published completely openly as gold open access, or by being made available in a repository as green open access.

When choosing between publication channels of equal scientific quality, academic staff at Kristiania University College should strive to publish peer-reviewed scientific journal articles openly as gold open access, or in journals that allow the publication’s post-print to be self-archived in the repository Brage as green open access.

Egenarkivering i vitenarkivet Brage

Bachelor- og masteroppgaver
I henhold til vedtak i faglig ledermøte 3. september 2018, sak 2.53.18, tilgjengeliggjør Høyskolen Kristiania et utvalg av godkjente bachelor- og masteroppgaver i Høyskolen Kristianias vitenarkiv Brage.

Fagfellevurderte vitenskapelige tidskriftsartikler
Faglig ansatte skal egenarkivere fulltekst av fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftsartikler i Cristin så snart artikkelen er publisert, og senest innen 1.februar året etter at publikasjonen ble utgitt. Publikasjonen flyttes deretter til vitenarkivet Brage, hvor arkivteknologien i Brage øker mulighetene for at publikasjoner blir funnet av søkemotorer, og dermed anvendt og sitert fra.

Les mer om hvordan du går frem og hvilken versjon du skal bruke i avsnittet om egenarkivering på Høyskolen Kristianias nettside om Cristin.

Kapitler og bøker
Kapitler og bøker kan også gjerne egenarkiveres i Cristin, slik at publikasjonen kommer inn i vitenarkivet Brage.

Les mer om hvordan du går frem og hvilken versjon du skal bruke i avsnittet om egenarkivering på Høyskolen Kristianias nettside om Cristin.

Biblioteket dobbeltsjekker rettighetsspørsmål
Biblioteket ved Høyskolen Kristiania dobbeltsjekker rettighetsspørsmål knyttet til tilgjengeliggjøring av deponerte artikler, og fører et oversyn med at tilgjengeliggjøring i Brage kun skjer i overenskomst med publiseringsavtalen som er inngått mellom forfatteren og publikasjonens utgiver.

Self-archiving in the repository Brage

Bachelor and Master theses
In agreement with a resolution from the Faculty Leadership, dated September 3rd, 2018, case 2.53.18, Kristiania University College makes a selection of approved Bachelor and Master theses available in Kristiania University College’s repository Brage.

Peer-reviewed scientific journal articles
Academic staff must self-archive the full text of peer-reviewed scientific journal articles in Cristin as soon as the article is published, and no later than February 1st the following year of the article’s release. The publication will thereafter be transferred to the Brage repository, where the archive technology within Brage increases the prospect for publications to be found by search engines, and thus read and cited from.

Read more about how to proceed, and which version you should use, in the paragraph about self-archiving in Kristiania University College’s Cristin webpage (only in Norwegian).

Chapters and books
Chapters and books may also be self-archived in Cristin, so that the publication is added to the repository Brage.

Read more about how to proceed, and which version you should use, in the paragraph about self-archiving in Kristiania University College’s Cristin webpage (only in Norwegian).

The library double-checks rights issues
The library at Kristiania University College double-checks rights issues in connection to making deposited articles available, and supervises that availability in Brage is in keeping with the publishing agreement that is signed between the author and the publisher.

Krav fra myndighetene og finansiører

Myndighetenes krav om åpen tilgang 

Finansiørenes krav om åpen tilgang

Andre ressurser

Requirements from the authorities and funders

The Authorities’ Open Access requirements 

The Funder’s Open Access requirements

Other resources

Råd når du planlegger en ny vitenskapelig publikasjon

Originalitet er et stående krav til forskningen. En vitenskapelig publikasjon skal tilføre noe som er forskningsmessig nytt sett i forhold til vitenskapelige publikasjoner som allerede foreligger på feltet. Mens en fagtekst formidler allerede kjent kunnskap, så vil en vitenskapelig publikasjon utvide eller utfordre kunnskapsstatusen i det akademiske forskningsfeltet. Hva som kan sies å være «ny innsikt» må samtidig forståes i samsvar med de vanlige originalitetskravene som gjelder innen hvert fag.

Når du begynner arbeidet med en vitenskapelig publikasjon, husk at det er andre forskere du skriver for. Selv om profesjonsutøvere, bransjefolk, studenter og andre interesserte også vil ha utbytte av å lese publikasjonen, så er det ikke disse lesergruppene du primært henvender deg til med en vitenskapelig tekst.

«Ny innsikt» er ett av de fire kriteriene for vitenskapelighet presentert i UHR-rapporten Vekt på forskning og gjengitt i Cristins rapporteringsinstruks for NVI-rapportering av vitenskapelige publikasjoner.

Stoffet i en vitenskapelig publikasjon må presenteres slik at andre forskere kan bedømme grunnlaget for publikasjonens fremstillinger. Bare da kan andre forskere bygge videre på – eller utfordre – publikasjonens resultater/konklusjoner.

Publikasjoner som formidler funn fra empirisk forskning redegjør for hvordan resultatene er arbeidet frem i et eget metodeavsnitt. I publikasjoner som primært drøfter andres forskning må etterprøvbarheten ivaretas gjennom tydelig forankring, klar argumentasjon og kildebruk, slik at det fremgår hva som er grunnlaget for publikasjonens fremstillinger og konklusjoner.

«Etterprøvbarhet» er ett av de fire kriteriene for vitenskapelighet presentert i UHR-rapporten Vekt på forskning og gjengitt i Cristins rapporteringsinstruks for NVI-rapportering av vitenskapelige publikasjoner.

Vitenskapelige tekster skal alltid utgis av en publiseringskanal (forlag/serie/tidsskrift) som NSDs kanalregister vurderer å være «tellende» på nivå 1 eller 2. Tellende publiseringskanaler har ordninger for uavhengig fagfellevurdering.

Dette er ett av de fire kriteriene for vitenskapelighet presentert i UHR-rapporten Vekt på forskning og gjengitt i Cristins rapporteringsinstruks til NVI-rapportering.

Anbefalinger:

Sjekk alltid at en publiseringskanal er tellende før du publiserer
I NSDs kanalregister finner du over 35 000 publiseringskanaler som er vurdert av det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høgskolerådet (UHR). Her kan du sjekke om en publiseringskanal vurderes som tellende til NVI-rapportering. Hvis du ikke får treff på et søk, så betyr det at publiseringskanalen du søker etter ikke har vært vurdert før.

Meld alltid inn en ny kanal lenge før du publiserer der
Du kan selv melde inn en ny kanal til vurdering, men det bør du gjøre lenge før du publiserer der selv. Ellers risikerer du å utgi en vitenskapelig tekst i en kanal som etterpå får status som ikke-tellende, og Høyskolen Kristiania mister NVI-poeng og økonomisk uttelling for din vitenskapelige publikasjon.

Finn tellende tidsskrifter og forlag innen ditt fagfelt
Når du vurderer forlag/tidsskrifter til din neste publikasjon; hent gjerne informasjon fra Norsk publiseringsindikators nettsider. Her finner du ryddige lister over tellende publiseringskanaler sortert på fagfelt og fagområder: https://npi.nsd.no/fagfeltoversikt. Du finner også tidsskrifters siteringsindeks, og forlagenes publikasjonsandeler innen fagfeltet du søker opp.

Unngå røvertidsskrifter
Beall’s list of predatory journals and publishers er et register over røvertidsskrifter med tvilsom forlagspraksis, som det globale forskersamfunnet advares mot.

Du unngår predator tidsskrifter hvis du alltid sjekker om en publiseringskanal vurderes som tellende av NSDs kanalregister før du publiserer der.

Sjekk om en publiseringskanal tillater egenarkivering
Du kan sjekke om en publiseringskanal tillater egenarkivering hos Sherpa/RoMEO før du velger å publisere der. Informasjon fra Sherpa/RoMEO er også synlig i NSDs kanalregister.

Slik sikrer du deg retten til å egenarkivere din publikasjon
Mange større forlag har bestemmelser som kan komplisere egenarkivering av publiserte arbeider. For at din forskning skal kunne gjøres tilgjengelig i tråd med kravene fra finansieringsinstitusjoner, anbefaler openaccess.no (se siste avsnitt på openaccess.no) at forskere tar i bruk et forfattertillegg ofte kalt «author addendum» når de inngår en publiseringsavtale. Et slikt forfattertillegg vil overstyre forlagets «default policy» for egenarkivering, og sørge for at forfatteren beholder retten til å tilgjengeliggjøre sitt forskningsarbeid i institusjonens digitale vitenarkiv.

Forslag til «author addendum»
Hvis forlagets standardavtale ikke gir deg retten til å egenarkivere din publikasjon, så kan du stryke det som ikke passer i avtalen du har fått fra forlaget, og sette inn følgende tekst:

Norsk versjon:
Forfatteren overfører til forlaget rettighetene til verket med unntak av følgende rettighet som forfatteren vil beholde:
Retten til å egenarkivere en kopi av verket i Brage, Høyskolen Kristianias åpne institusjonelle arkiv, hvor dokumentet vil bli gjort digitalt tilgjengelig i fulltekst.

Engelsk versjon:
The author transfers the rights to the work to the publisher, except for the following right that the author asks to retain:
The right to self-archive a copy of the work in Brage, Kristiania University College’s open institutional repository, where the document will be made digitally available in full text.

For engelske publiseringsavtaler kan du også bruke tjenesten «author addendum» hos SPARC (Scholarly Publishing & Academic Resources Coalition). Fyll ut web-skjemaet og du får en ferdig utfylt avtaletekst som sikrer at du kan egenarkivere din artikkel.

Innhent tillatelse til egenarkivering i etterkant
Det enkleste er om du sikrer deg retten til å egenarkivere din artikkel når du inngår publiseringsavtalen med forlaget. Du kan imidlertid også innhente tillatelse til egenarkivering fra forlaget i etterkant av at du har signert publiseringsavtalen. Forslag til skriftlig henvendelse til forlaget:

Innhent tillatelse til egenarkivering fra medforfattere
For å kunne egenarkivere artikkelen din i et åpent vitenarkiv som Brage trenger du også dine medforfatteres tillatelse. Vi anbefaler at dette innhentes i starten av arbeidet med publikasjonen, men det kan også innhentes i etterkant. Send en e-post til alle medforfatterne. Forslag til henvendelse:

Regler for kreditering
Når en institusjon har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til – eller grunnlag for – en forfatters medvirkning til en publikasjon – da skal institusjonen krediteres som forfatteradresse i publikasjonen. Dette innebærer i de fleste tilfeller at forfatteren har brukt sin egen eller en veileders arbeidstid ved et arbeidssted til å jobbe frem publikasjonen, og da skal denne arbeidsgiveren krediteres.

Det er kun institusjoner som kan være forfatteradresse
Det er kun institusjoner og underenheter ved institusjoner – dvs. arbeidsgivere – som kan være din forfatteradresse. Du skal ikke bruke en forskningsgruppe eller et forskningsprosjekt som din forfatteradresse, men du kan gjerne nevne disse i din forfatteromtale.

Husk å korrekturlese forfatteradressene før publisering
Vær også nøye med å korrekturlese adressen(e) som står i pre-print før endelig publisering, slik at adresseringen blir korrekt, for det er det som står i selve publikasjonen som avgjør om en publikasjon kan inngå i en institusjons NVI-rapportering.

Korrekte forfatteradresser når du skal kreditere Høyskolen Kristiania

School of Communication, Leadership, and Marketing
Institutt for markedsføring
Institutt for organisasjon og ledelse
Institutt for kommunikasjon

School of Economics, Innovation, and Technology
Institutt for teknologi
Institutt for økonomi og innovasjon

School of Health Sciences
Institutt for helsevitenskap

School of Arts, Design, and Media
Institutt for scenekunst, musikk og studio
Westerdals institutt for film og medier
Westerdals institutt for kommunikasjon og design
Norges Dansehøyskole
Musikkteaterhøyskolen

Hvis du har flere arbeidsgivere, så kan du oppgi alle i forfatteromtalen av deg selv.

Du kan også gjerne oppgi forskningsprosjekter eller forskningsgrupper som du måtte være del av.

Adressering, det vil si kreditering av arbeidsgiver(e), skal imidlertid følge UHRs retningslinjer gjengitt i avsnittet over.

God praksis for medforfatterskap innen samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi
Punkt 25 i de forskningsetiske retningslinjene for humaniora og samfunnsvitenskap sier;

«Bare de som faktisk har bidratt til analysen og arbeidet med selve teksten til en viten­skapelig publikasjon, skal være oppført som medforfattere. Det er altså ikke tilstrekkelig at man har bidratt til det intellektuelle arbeidet med artikkelen i vid forstand, for eksempel en kombinasjon av innsamling av data, kritisk revisjon og godkjenning av sluttproduktet. Andre bidragsytere skal krediteres eller takkes i fotnoter eller en sluttmerknad (Acknowledgements). 

Alle former for æresforfatterskap er uakseptable. Forfatterskap skal begrenses til dem som har gitt et vesentlig intellektuelt bidrag til forskningen. Generell veiledning, fremskaffing av finansiering eller innhenting av data kvalifiserer ikke i seg selv til medforfatterskap.

Det bør avtales så tidlig som mulig i forskningsprosessen, ikke minst i større og tverrfaglige forskningsprosjekter, hvem som skal være med som medforfatter av en publikasjon, og hvordan ansvar og arbeidsoppgaver skal fordeles mellom forfatterne.»

God praksis for medforfatterskap innen medisin og helsefag
Innen medisin og helsefaglig forskning er det vanlig å følge Vancouver-anbefalingene, som er et sett anbefalinger for etisk publiseringspraksis utarbeidet av International Committee of Medical Journal Editors. Vancouver-reglene er gjengitt i Ot.prp. nr. 58 (2005-2006). Om lov om behandling av etikk og redelighet i forskning, kapittel 3.5.6 Vancouver-reglene;

«For å bli regnet som medforfatter, må en forsker ha bidratt vesentlig til a) planlegging, utforming, innhenting av data eller analyse og tolking av data, b) utarbeidelse av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av innholdet og c) godkjenning av endelig manuskriptversjon. Alle tre betingelser må være oppfylt. Arbeid med for eksempel innsamling av data eller generell veiledning er ikke nok i seg selv. Hver medforfatter må ha bidratt tilstrekkelig til å kunne ta offentlig ansvar for passende («appropriate») deler av innholdet. Dette innebærer at ikke alle medforfattere behøver å bidra like mye på alle områder, men at de må bidra på og ta ansvar for områder de skal krediteres for. Reglene tilrår at forfatterne skal beskrive hver enkelts bidrag. Alle andre som har bidratt, men uten å tilfredsstille kravene til medforfatterskap, skal nevnes under «takk til» («acknowledgements») eller på andre måter.»

God praksis for medforfatterskap innen naturvitenskap og teknologi
I punkt 5 i Forskningsetiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi, vises det også til Vancouver-reglene som standard for god praksis i forhold til medforfatterskap.

Forlagene ønsker å selge flest mulig bøker, og vil gjerne markedsføre vitenskapelige bøker mot større leserkretser som studenter og allmennheten. Hvis du er redaktør/forfatter av en vitenskapelig antologi/monografi – og ikke en fagbok/lærebok – så må du selv sørge for at dette kommuniseres tydelig i bokens tittel, omslag og forord. Dette er spesielt viktig innen fag hvor publiseringstradisjonen og originalitetskravene tilsier mindre markante skiller mellom sjangrene vitenskapelig publisering og kunnskapsformidling.

Sørg for at det tydelig fremgår av tittel, omslag og forord i en vitenskapelig antologi/monografi at den presenterer ny forskning, og at den retter seg mot forskere. Tilføy gjerne at boken også vil være relevant for studenter, profesjonsutøvere og andre interesserte. Denne lesergruppen er imidlertid ikke bokens primære målgruppe. Det er det andre forskere som er.

Det bør også fremgå klart på omslaget eller i forordet at boken er fagfellevurdert.

Originalitet er et stående krav til forskningen. Kunnskapsutviklingen er rask, og forskningsresultater er ferskvare. Vi anbefaler derfor ikke å utgi en vitenskapelig artikkel på to steder. Bare ikke-tidligere-utgitte-publikasjoner kan NVI-rapporteres (Cristins rapporteringsinstruks pkt. 5.9 Revisjoner). Det kan i tillegg dra ned artikkelens siteringsindeks, ved at de som refererer til artikkelen refererer til to ulike utgivelser.

Du bør bare oversette et kapittel eller en hel bok for ny utgivelse på et annet språk hvis et forlag inviterer til det, og betaler for det.

Open Researcher and Contributor ID – ORCID, er en gratis online tjeneste. Ved registrering hos ORCID, får du en digital ID, som du kan bruke hos arkiver, forlag, tidsskrifter med mer. Hensikten med ORCID er at digitale databaser skal kunne identifisere sikkert hvilken forsker publikasjoner og data tilhører, på tross av eventuelle navnebytter, feilstavinger av navn, varierende gjengivelse av mellom- og etternavn etc.

Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for studier og forskning – CERES, som Cristin nå tilhører, har inngått konsortieavtale med ORCID, og ORCID vil bli en integrert del av Cristin-systemet om kort tid.

Har du ikke en ORCID allerede, så anbefaler vi at du registrerer deg, og får det. Kort presentasjon av ORCID.

Kliniske studier, eller utprøvende behandling, skal før studien er begynt registreres hos https://register.clinicaltrials.gov. Senere registrering aksepteres ikke. De fleste medisinskfaglige tidsskrifter krever slik registrering for å publisere resultater fra kliniske studier.

Denne praksisen kom til i 2005, da The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJI) innførte dette kravet for å publisere resultater fra kliniske studier i sitt tidsskrift. Praksisen er senere blitt etterfulgt av de fleste medisinskfaglige tidsskrifter. Mer om Clinical Trials hos ICMJI.

Registrering av kliniske studier understøttes også av Helseforskningsloven kapittel 8, §39, hvor det slås fast at den forskningsansvarlige og prosjektleder har ansvar for å sørge for åpenhet rundt forskningen.