Gapet mellom kart og terreng er for stort innenfor politiledelse

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Ledelse og utdanning

En omfattende gjennomgang av internasjonal forskning på politiledelse avslører at kunnskapen om hva som utgjør effektiv ledelse i politiet er overraskende lav.

Studien, som er et samarbeid mellom Høyskolen Kristiania og Politihøgskolen i Oslo, peker på flere kritiske mangler i dagens forståelse av politiledelse og kommer med klare anbefalinger for fremtidig forskning og praksis.  

Tradisjonell ledelse utfordres 

Professor Cathrine Filstad ved Politihøgskolen og Høyskolen Kristiania,  understreker at funnene har stor betydning for hvordan vi bør tenke rundt politiledelse i fremtiden: 

– Vår gjennomgang viser at den tradisjonelle, autoritære ledermodellen som ofte forbindes med politiet, ikke nødvendigvis er svaret på dagens utfordringer. Vi trenger en mer nyansert forståelse av hva effektiv politiledelse faktisk innebærer, sier Filstad. 

Kritiske hull i forskningen 

Studien, som har analysert hele 197 fagfellevurderte artikler fra perioden 1992 til 2023, avdekker flere kritiske hull i forskningen. De viktigste er: 

• For mye fokus på enkeltledere: Mesteparten av forskningen har konsentrert seg om individuelle politilederes egenskaper og handlinger, uten å se på den større sammenhengen de opererer i. 

• Manglende forskning på samarbeid: Det er lite forskning på hvordan ledelse i politiet fungerer som en kollektiv prosess, der både ledere og medarbeidere bidrar. 

• Gap mellom teori og praksis: Mange studier baserer seg på teoretiske modeller som ikke nødvendigvis gjenspeiler den komplekse virkeligheten politiledere møter i sitt daglige arbeid.

– Det er oppsiktsvekkende at vi etter over 30 år med forskning fortsatt har så begrenset kunnskap om hva som faktisk utgjør effektiv politiledelse. Dette er ikke bare et akademisk problem, men noe som har direkte konsekvenser for politiets evne til å møte samfunnets behov og utfordringer, sier hun. 

KI-revolusjonens påvirkning 

Studien peker også på behovet for å undersøke hvordan ny teknologi, spesielt kunstig intelligens (KI), vil påvirke politiledelse i fremtiden. Filstad mener dette er et kritisk område som krever mer oppmerksomhet. 

– Vi står overfor en KI-revolusjon som vil endre måten politiet arbeider på. Fremtidens politiledere må være forberedt på å navigere i og forholde seg til en verden der KI-verktøy kan gi verdifull innsikt, men også skape nye utfordringer. Dette er et område vi vet altfor lite om i dag, forklarer hun.  

Tom Karp, professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania, utdyper: 

 – Vi ser for oss at KI vil bidra til mer presis kriminalitetsanalyse, effektivisere etterforskning, og potensielt forbedre beslutningsprosesser. Men det reiser også etiske spørsmål som fremtidens politiledere må være forberedt på å håndtere, sier han. 

Anbefalinger for fremtidig forskning 

Basert på funnene kommer forskerne med flere anbefalinger for fremtidig forskning og praksis innen politiledelse: 

• Studere ledelse som en kollektiv prosess. Forskerne etterlyser mer oppmerksomhet rundt hvordan ledelse oppstår gjennom samspill mellom ledere og medarbeidere. 

• Undersøke kontekstens betydning: Fremtidig forskning bør se nærmere på hvordan ulike faktorer som organisasjonskultur, samfunnsendringer og teknologisk utvikling påvirker politiledelse. 

• Brobygging mellom teori og praksis. Det er behov for mer praksisnær forskning som kan gi innsikt i hva som faktisk fungerer i politilederes hverdag. 

–  Vi trenger en endring i hvordan vi tenker rundt og studerer politiledelse. Det handler ikke lenger bare om enkeltlederes egenskaper, men om hvordan hele organisasjonen samarbeider for å møte komplekse utfordringer, sier Karp og fortsetter:  

– Gapet mellom de teoretiske idealene og virkeligheten som mange politiledere - og deres medarbeidere - står i, er for stort. Forskning må derfor i større grad konsentrere seg om hva ledere gjør, og hva som medfører at de faktisk leder, sier Karp. 

Nye krav til politiutdanning og rekruttering 

Funnene i studien reiser også spørsmål om hvordan fremtidens politiledere bør utdannes og rekrutteres. Filstad mener at tradisjonelle kriterier for lederskap i politiet må revurderes: 

– Vår forskning tyder på at vi må se forbi tradisjonelle lederegenskaper når vi utdanner og velger fremtidens politiledere. Vi trenger ledere som kan fasilitere samarbeid, navigere i komplekse situasjoner og skape en kultur for kontinuerlig læring og tilpasning, forklarer hun. 

Studien antyder at politiutdanningen bør legge mer vekt på ferdigheter som: 

• Evne til å lede i usikre og raskt skiftende omgivelser 

• Kompetanse i å utnytte ny teknologi, inkludert AI, på en etisk og effektiv måte 

• Ferdigheter i å bygge og lede tverrfaglige team 

• Kulturell kompetanse og evne til å navigere i mangfoldige samfunn 

– Vi må forberede morgendagens politiledere på en virkelighet som er langt mer kompleks og uforutsigbar enn det tradisjonell politiledelse har tatt høyde for, sier Filstad. 

Filstad understreker at studien ikke bare avdekker mangler, men også peker på spennende muligheter for fremtidig forskning og innovasjon innen politiledelse. 

– Våre funn bør sees som en invitasjon til både forskere og praktikere om å tenke nytt rundt politiledelse. Vi trenger innovative tilnærminger som kan hjelpe politiet å møte fremtidens utfordringer på en effektiv og etisk forsvarlig måte, avslutter hun. 

Tekst: Per Olav Solberg, senior kommunikasjonsrådgiver, Kristiania.

Referanser:

Filstad, C., Karp, T., & Rød, A. (2024). What do we know about police leadership? A review of the current status of police leadership research and practice, with suggestions for future research directions. Policing and Society. s. 1-14.  

Denne teksten ble publisert på forskning.no den 21. oktober 2024 under tittelen "Gapet mellom kart og terreng er for stort innenfor politiledelse". 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.