✕  Lukk søk

Masteroppgaver 2017

Oversikt over masteroppgaver skrevet på Høyskolen Kristiania 2017.

Med en master i markedsføringsledelse får våre studenter kunnskap om hvordan trender og ny teknologi påvirker markedet. Hvordan virker for eksempel nye medier og digitalisering inn på oss som forbrukere? Hva skjer med handel og tjenesteytende næringer når nye løsninger slår bena under de etablerte?

Her er hva studentene skriver sin selvvalgte masteroppgave om, våren 2017.

Morten Messel


Tina Johanne Weyer og Vibeke Moheim


Suzanne Grapendaal


Ingrid Grønvigh og Charlotte Q. Hauge


Andreas Fon og Mats Rosenkilde


Madeleine Kullberg og Hilde Kanten Olsen


Jørgen Røgeberg


Fredrik Halvorsen og Katrine Ursvik


Anette Marie Saltrø Aasen og Martine Alida Rossvik Vammeli


Martin Kløvrud og Mai Linn Mortensen Nguyen


Siri Anna Lundgård Lien og Julie Evje Olimb


Sigrid Kristine Bungum


Hanne Røe Nyhus og Anniken Cappelen Søvik

Sosiale nettverk

Oppgaven handler om viktigheten av sosiale nettverk og relasjonsbygging. Konkret ser jeg på hvordan vennskap mellom ledere av konkurrerende bedrifter påvirker bedriftenes konkurransedyktighet.

Min hypotese er at sosiale nettverk der aktørene har tette bånd oppnår bedre økonomiske resultater for alle involverte og at sentrale aktører i nettverket oppnår bedre økonomiske resultater enn perifere aktører.

Morten Messel

 

Testamentariske gaver til veldedige organisasjoner

For veldedige organisasjoner i Norge er testamentariske gaver en viktig og økende inntektskilde. Testamentariske gaver tilsvarer 2,3% av totale inntekter i 2015. Til tross for at det er inntekter å hente er det opplevd motstand i de frivillige organisasjonene i forbindelse med å bli tilgodesett i testamentet. Om det virkelig er tilfellet, og eventuelt hvorfor det er slik, er et av temaene vi ønsker å belyse i vår studie.

Gjennom kvalitativ forskning har vi som formål å skaffe en dypere forståelse av hvilke motiver som ligger til grunn for at mennesker i Norge velger/ikke velger å tilgodesette arv i testamentet til veldedige organisasjoner. Vi ønsker i tillegg å få et dypere innblikk i de følelser og emosjoner som oppstår ved slike forespørsler.

Tina Johanne Weyer

Vibeke Moheim

Tillit til veldedige organisasjoner

Veldedighet er et interessant tema, da ulike problemstillinger dukker opp så fort det nevnes for mange. Analysene fra Statistisk sentralbyrå viser en reduksjon i holdninger til norsk bistand de siste årene. Dette gjelder også for veldedighet, hvor formeningen om at veldedige organisasjoner gir mest optimale resultater av bistanden, har gått ned fra seks av ti til fire av ti fra 2010 til 2013. Resultatene viser et behov for å forstå årsaker til den negative tilliten til norsk bistand og veldedighet, hvor jeg tar sikte på å utforske sistnevnte.

Tillit er en viktig kilde til konkurransefortrinn, ettersom det skaper en samarbeidsvilje mellom organisasjonens interessenter. Tidligere forskning har fokusert på forløpere og konsekvenser av tillit, men organisasjonskarakteristika som påvirker tilliten har blitt neglisjert.

Som en konsekvens av dette, vil jeg studere hvordan nasjonal versus internasjonal tilstedeværelse, samt store versus mindre aktører, påvirker organisasjonens opplevde tillit til dimensjonene; evne, integritet og velvilje.

Suzanne Grapendaal

Sponsing er blitt en viktigere og viktigere kommunikasjonskanal, og i dag er sponsing den nest største kommunikasjonskanalen i Norge etter digitale medier.

Flere studier har tidligere sett på hvordan forbrukeren oppfatter en overtredelse begått av merkeambassadøren og hvordan dette har påvirket holdningen til forbrukere, men det har vært lite forskning på hva forbrukeren synes dersom det er merket som begår en overtredelse eller havner i en negativ hendelse, og ikke merkeambassadøren.

Så hva skjer når sponsoren havner i en situasjon hvor det har skjedd en overtredelse? I hvilken grad vil dette ha en innvirkning på forbrukerens holdning til sponsorobjektet? Og vil denne holdningen endre seg ut i fra hvilke responsstrategier sponsorobjektet velger å bruke? Dette er noe av det vi ønsker å få et innblikk i gjennom vår masteroppgave.

Vi antar at effekten på holdningen avhenger av type overtredelse og koblingen mellom sponsoren og merket.

Ingrid Grønvigh

Charlotte Q. Hauge

Sammenhengen mellom tidspunkt for inntektsutbetaling og forbrukssannsynlighet. Varierer dette med produkttype og personlighet?

Utfra egne observasjoner har vi undret oss over forbrukeres tilbøyelighet til overdrevent forbruk og impulskjøp, like etter lønningsdag. Klassisk økonomisk teori predikerer at forbruk skal holdes jevnt på bakgrunn av fremtidige inntektsutsikter, og at ankomsten av inntekt ikke representerer noen ny informasjon for forbrukere.

Derimot har adferdsøkonomien, et fagfelt koblet sammen av økonomi og psykologi, lansert flere teorier i strid med det tidligere nevnte teoretiske perspektivet. Et spørsmål som kan utfordre dette, er hvorvidt en inntektsutbetaling kan fungere som et varmt stimuli, som senker selvkontroll, slik at verdien på en mindre verdi i nærtid overvurderes relativt, enn en større verdi i fremtid.

Gjennom et eksperimentelt studie, undersøker vi kjøpsintensjon og betalingsvilligheten til studenter rett etter utbetaling av av stipend, og like før ankomsten av nytt, når likviditeten antas mer anstrengt. Kan det videre tenkes at et hedonistisk produkt fører til høyere impulsivitet enn et funksjonelt?

Respondentene kontrolleres også for personlighet gjennom en Tightwad-Spendthrift (Gjerrigknark-Sløser) skala.

Andreas Fon

Mats Rosenkilde

Smitteeffekter ved negativ vareprat på nett

EWOM (elektronisk vareprat) er et voksende fenomen på markedet, og spiller en stadig viktigere rolle i forbrukeres kjøpsbeslutninger. Forbrukere kan legge igjen positive, men også negative tilbakemeldinger, noe som i verste fall kan hindre kjøp.

Tidligere forskning viser at når et merke er i krise kan det risikere ikke bare å skade selve merkeverdien, men krisen kan også skade forbrukerens oppfattede kvalitet av produkter innen samme merke, eller påvirke en hel produktkategori.

Negativ eWOM kan regnes som en “krise” for produktet som blir omtalt, og evt. merket. Vi ønsker dermed å undersøke om kvaliteten på negativ vareprat på internett og merkekjennskap, har noe å si for i hvilken grad de negative assosiasjonene som oppstår som følge av varepraten, overføres fra et produkt til et annet.

Dette ønsker vi å teste på produkter som er under samme merke, både i lik og ulik produktkategori.

Madeleine Kullberg

Hilde Kanten Olsen

Butikktypenes effekt på følt forbrukerforurensning

De fleste liker å kjenne på produktene de skal kjøpe, faktisk har tidligere forskning indikert at dette nesten er avgjørende for hvorvidt man kjøper et produkt eller ikke. Men i nyere tid har det vist seg at om produktet bærer preg av å ha blitt tatt på av andre forbrukere svekkes produktevalueringen. Dette fører igjen til lavere kjøpsintensjon og betalingsvillighet.

Basert på funn fra tidligere forskning vil jeg se på om produkter som bærer preg av å ha blitt tatt på av andre forbrukere blir devaluert i like stor grad i rimeligere butikker som f.eks. H&M, i forhold til de mer eksklusive som eksempelvis Follestad. Antakelsen er at de ulike butikktypene vil moderere hvor forurenset et produkt føles for forbrukere og at det er høyere terskel for tidligere forbrukerkontakt i de rimeligere butikkene.

Jørgen Røgeberg

Norske innovative bedrifter og deres syn på involvering av kunder og andre interessenter i innovasjonsprosessen

Kort beskrivelse av oppgaven: Økende global konkurranse, teknologisk utvikling og økt forbrukermakt stiller større krav til differensiering og innovasjon hos selskaper. Ved å åpne innovasjonsprosessen og la selskapets interessenter utfolde sin kreativitet, kan interessentene være en viktig kilde til innovasjon og konkurransefortrinn. Co-creation er en form for åpen innovasjon hvor kunder og andre interessenter involveres i alle ledd i innovasjonsprosessen, og formen har hatt stor suksess for flere utenlandske selskaper.

Det er lite som tyder på at norske bedrifter har omfavnet co-creation på et strategisk nivå. Ved å undersøke norske selskaper som anses som innovative, ønsker vi å kartlegge hvorvidt selskapene ser verdi i å involvere eksterne interessenter i innovasjonsprosessen, og i hvilken grad dette gjøres.

Er det tilfelle at det blant norske, innovative bedrifter ikke er mange som benytter co-creation? I så fall, hvorfor ikke?

Fredrik Halvorsen

Katrine Ursvik

 

Effektene av merkekonsept og psykologisk distanse på forbrukeres preferanse og betalingsvillighet

Selv bedriftene bak de sterkeste merkevarene bør inneha forståelse for hva som medfører at forbrukere opplever noen merker som mer fordelaktige. Uten forståelse for preferanser og oppfatning av merkevarens verdi, vil det være krevende å utføre de nødvendige markedstiltakene, slik at deres merkevare velges fremfor konkurrerende merker. For å forstå hvorfor forbrukere opplever en merkevare som mer fordelaktig enn en annen, er det relevant å se til merkevarens merkekonsept. Merkekonsept er et av fundamentene i merkevarebygging, markedskommunikasjon og dannelse av merkeverdi.

Måten forbrukere evaluerer objekter og hendelser på påvirkes av den opplevde distansen til kjøpsbeslutningen. Vår studie bygger på antakelsen om at merkekonsept vil medføre ulike preferanser og betalingsvillighet, avhengig av den opplevde distansen til beslutningen.

Det antas at preferanse og betalingsvillighet vil være høy for symbolske (funksjonelle) merkevarer, når beslutningen presenteres som temporadisk distansert (nær). Videre formodes det at mentalt forestillingsnivå (construal level) vil mediere denne effekten.

Anette Marie Saltrø Aasen

 Martine Alida Rossvik Vammeli

Giverglede fra graven

Veldedige organisasjoner er avhengig av donasjoner, men i Norge utgjør testamentariske gaver en liten del av inntektene. I andre land er det større vilje til å gi testamentariske gaver, men har nordmenn den samme givergleden?

Testamentariske gaver er et sensitivt tema for mange, og det kan være vanskelig for veldedige organisasjoner å kommunisere med potensielle givere som kan oppleve det ubehagelig å bli spurt.

Vi ønsker å bidra til å gjøre denne kommunikasjonsprosessen mer naturlig, og avdekke de psykologiske karakteristikkene som kan muliggjøre en god holdning til å gi testamentariske gaver til veldedige organisasjoner.

Denne kunnskapen skal legge til rette for et bedre beslutningsgrunnlag, slik at veldedige organisasjoner kan forbedre kommunikasjonen rundt testamentariske gaver.

Martin Kløvrud

Mai Linn Mortensen Nguyen

Digital markedsføring

Den digitale utviklingen har forandret markedsføringen. Teorien som står skrevet i lærebøkene er fortsatt den samme, men i praktisk gjennomføring har mye skjedd. Framveksten av digital teknologi har endret måten forbrukere engasjerer seg med merkevarer på. Å møte forbrukernes behov og krav i dag, krever en helt annen tilnærming til markedsføring enn i går.

Av forskningen som er gjort på dette området, baserer mye seg på hvordan bedrifter utvikler strategier for å kunne nå forbrukere på digitale flater. Hovedfokuset ligger vanligvis i å se på forbrukerens atferd og holdninger og hvorfor de på bakgrunn av dette velger spesifikke merker.

I kontrast ønsker vi å se på hvorfor forbrukere unngår spesifikke merker eller faktisk også motsetter seg noen merker og hvordan man kan tilrettelegge for å nå “den anti-digitale forbrukeren” med digital markedsføring.

  Siri Anna Lundgård Lien

Julie Evje Olimb

Forbrukers atferd og påvirkning i markedsføring av treningsapp

Bruken av Gamificiation har vært en trend i reklame- verden. Treningsapper blir blant annet brukt for å hjelpe forbrukere med å nå sine treningsmål og motivere til trening. Dette er et interessant tema og forskningsfelt jeg vil se mer på.

Historier basert på forbrukers handlinger, erfaringer og reaksjoner er nyttig for markedsføring av ulike produkttyper. Handlinger som forbrukeren gjør og hvordan de tar beslutninger er interessant med tanke treningsappens funksjon.

I min masteroppgave vil jeg altså se på hvordan historien bak forbrukers handlinger basert på motivasjon vil påvirke markedsførings effekt av en treningsapp?

Sigrid Kristine Bungum

 

Markedsføring på internett vokser raskere enn noen annen form for markedsføring. Det å ha tilstedeværelse på internett har blitt viktig for alle bedrifter. Med andre ord så har internett blitt et avgjørende verktøy for markedsførere. For bedrifter så er søkemotorer en av de viktigste markedsføringskanalene på internett. Per dags dato er det ikke forsket mye på dette området. Dette har bidratt til å vekke vår interesse for markedsføring på søkemotorer (Google).

Vår studie bygger på antagelsen om at Persuasion Knowledge (forbrukerens kunnskap om overtalelse fra markedsfører) påvirker effekten av forbrukerens klikkatferd på søkemotorer.

Vi har en antagelse om at jo mer kunnskap forbrukeren har om overtalelsesforsøk på søkemotorer, så vil dette øke sannsynligheten for at de trykker på organiske resultat (ikke kjøpt annonseplass). Videre har vi en antagelse om at merkekjennskap vil ha en effekt på forbrukerens klikkatferd. I denne sammenheng antar vi at merkekjennskap har en modererende effekt.

Hanne Røe Nyhus

Anniken Cappelen Søvik