Bilde av ung kvinne i penklær som sitter mellom planter på et kontor og smiler til kamera
Dina mener det viktigste man gjør er å hoppe ut i ting man synes er skummelt. Det var akkurat det hun gjorde, og ble belønnet for.Foto: Haakon Dueland

– Det var den eneste rene interiørarkitekturutdanningen, og jeg synes den var veldig tiltalende fordi den var så praktisk rettet med muligheter for utveksling og praksisplasser, samtidig som det var en utdanning som ga gode muligheter for jobb, forteller hun om utdanningen.

Bilde av ung kvinne i penklær som lener seg på et rekkverk.
Dina trives veldig godt hos Metropolis. Her på takterrassen hvor lunsjen nytes på finværsdager.Foto: Haakon Dueland

Dina kastet seg rundt og endret retning fra den tidligere økonomigraden.

Rettet mot arbeidslivet  

Dina beskriver seg selv som en estetiker. Hun har alltid likt å tegne, og er opptatt av det som både er funksjonelt og vakkert. Med andre ord ingen typisk økonom.  

– Etter hvert skjønte jeg at dette er de samme verktøyene som blir brukt i arbeidslivet. Og det var det beste med Kristiania – alt var ekstra praktisk rettet og lagt opp til at vi jobbet slik det faktisk jobbes i arbeidslivet.

– Jeg ville gjøre noe helt annet. Jeg liker at ting har en god rytme eller estetikk, og en god balanse i seg – samtidig som det tjener et formål. Jeg har en driv til å løse problemer i samfunnet eller for individer, og få arkitekturen til å spille på omgivelsene sine, forteller hun. 

På skolen innså hun raskt at hun hadde funnet sin plass. Hun følte seg hjemme, og utdanningen la grunnlaget for veien videre. Dina minnes flinke forelesere som guidet studentene i riktig regning. 

– Vi begynte rett på å lære oss programmer som ble brukt gjennom hele studieløpet. Etter hvert skjønte jeg at dette er de samme verktøyene som blir brukt i arbeidslivet. Og det var det beste med Kristiania – alt var ekstra praktisk rettet og lagt opp til at vi jobbet slik det faktisk jobbes i arbeidslivet, forklarer estetikeren.

Foto av mannlig veileder med mobiltelefon.

Noe du lurer på? Vi hjelper deg gjerne!

Fikk jobb gjennom studiene 

Underveis i studiene fikk studentene valget mellom å fordype seg på et område, eller gå ut i praksis hos bedrifter. Det ble arrangert speed-dating mellom studentene og bedriftene som søkte praksiskandidater, og Dina var en av de heldige som fikk plass hos Metropolis Arkitektur & Design.

Bilde av ung kvinne i finklær sittende i en sofa
Dina mener alle som havner på interiørarkitektstudiet har en egen sans og intuisjon som de bør lytte til.Foto: Haakon Dueland

– Det var full match. Jeg hadde på forhånd sett meg ut Metropolis og siktet meg inn på en plass hos dem, og ble kjempeglad da jeg ble valgt ut. Jeg satt igjen med en følelse av at de hadde funnet meg, og jeg hadde funnet dem, minnes hun.  

– Hopp ut i ting før du føler deg klar for det! Dette er en bransje man lærer ting i underveis. Å gå inn i det ukjente er kanskje det viktigste man gjør. Og vær tro mot deg selv, og lytt til din egen intuisjon.

Dina jobbet opptil fem dager i uken fra august frem mot juleferien det femte semesteret, og gjorde et godt inntrykk i praksisperioden sin. Så godt inntrykk, at da perioden var over, lå det et jobbtilbud på bordet.  

– Jeg endte opp med å jobbe deltid hos Metropolis det siste halvåret av studiene. Da jeg hadde levert bacheloroppgaven, var jeg så heldig at jeg fikk fast stilling, forteller den lykkelige interiørarkitekten.  

Mange veier å gå 

Dina legger ikke skjul på at det er et nokså presset arbeidsmarked for de som vil satse på interiørarkitektur, men legger til at det er mye man kan gjøre med graden.  

– Man kan få seg jobb på arkitektkontorer, men det er også gode muligheter for å studere videre eller starte for seg selv. Så lenge man virkelig vil, så finnes det veier å gå, forteller hun.  

Den ferske interiørarkitekten har også noen gode tips og råd på veien: 

– Hopp ut i ting før du føler deg klar for det! Dette er en bransje man lærer ting i underveis. Å gå inn i det ukjente er kanskje det viktigste man gjør. Og vær tro mot deg selv, og lytt til din egen intuisjon. Den formelle kompetansen får du på skolen, resten er opp til deg selv. Lytt til brukerens behov og møt dem med empati, forteller hun.