Kristiania først ute med akademisk valganalyse
15 dager etter valget lanserer Høyskolen Kristiania en digital rapport med 21 bidragsytere fra flere av Norges ledende forskningsinstitutter på feltene politisk kommunikasjon, valgforskning, journalistikk og statsvitenskap.
– For første gang i Norge samler vi korte analyser fra akademikere kort tid etter at valget fant sted, inspirert av lignende prosjekter i Sverige og i Storbritannia, forklarer Bente Kalsnes, professor ved institutt for kommunikasjon på Kristiania.
Hun har vært primus motor i arbeidet med å utvikle denne rapporten sammen med høyskolelektor Ketil Raknes og professor Anders Olof Larsson.
– Fagfeltet politisk kommunikasjon er kjernen i dette arbeidet, men vi drar også veksler på forskning innen medier- og kommunikasjon, journalistikk og statsvitenskap, sier Kalsnes videre.
Bred analyse
Den digitale rapporten består av 18 bidrag som er delt i fem ulike bolker. “Velgerne”, “Partiene”, “Sakene”, “Mediene” og “Den digitale valgkampen”. Forskerne stiller spørsmål som: hvem vant den digitale valgkampen? hvilken betydning hadde lakseskatten? hva var overraskende ved de politiske tv-debattene? hvilke temaer havnet i skyggen under årets valgkamp? hvorfor får vi nye partidannelser som Industri- og Næringspartiet?
– Nå som vi har lagt 11. september bak oss, er det mulig å se konturene av hva slags valg dette var. Ble valget avgjort av dyrtid, regjeringsslitasje, lakseskatt, politikerskandaler, Melkøya eller TikTok, spør Kalsnes.
To uker er kort tid for forskere som gjerne ønsker tid til å dykke ned i dataene sine før de trekker konklusjoner. Hva som skjedde i lokalvalget, vil vi få enda bedre svar på når lokalvalgsundersøkelsen er ferdig og kan analyseres, ifølge Kalsnes.
– Samtidig tror vi det er viktig at forskere deler tidlige refleksjoner og empiriske funn for å bistå med forståelse og fortolkningen av kommunestyre- og fylkestingsvalget. Vi setter stor pris på alle forskerne fra ledende miljøer i politisk kommunikasjon som på kort tid har kommet opp med et vell av interessante analyser, sier Kalsnes.
Skal gjentas
Blant bidragsyterne finner vi folk som Jens Kjeldsen (UiB), Johannes Bergh (Institutt for Samfunnsforskning), Eli Skogerbø (UiO) og Elisabeth Ivarsflaten (UiB) for å nevne noen.
– Valganalyse 2023 er et prøveprosjekt som vi ønsker å utvide til et større prosjekt i forbindelse med stortingsvalget i 2025. Vi setter derfor pris på tilbakemeldinger på analysene og forslag til hvordan vi kan gjøre dette enda bedre om to år, avslutter Kalsnes.
