Arbeidende kapital

Derfor foreslås det at kapital investert i maskiner og utstyr som bidrar til verdiskaping skal fritas fra formuesskatten. I praksis er dette forslaget en kreativ omskriving av et bedre kjent, men mindre populært forslag: fjerning av formuesskatten.

Den lille fiskebåten, den hardtarbeidende bonden og traktoren hans, eller den nedleggingstruede lokalbutikken. Det er typiske eksempler som refereres til i debatten om arbeidende kapital. Skatt på næringsutstyr hemmer investeringer og er urettferdig, er de vanligste argumentene.

De eneste bøndene og fiskerne som må betale formuesskatt er dem som ikke har gjeld.

Det som sjelden nevnes er at dersom arbeidende kapital fritas vil over halvparten av skattegrunnlaget for formuesskatten forsvinne. Det kan man selvsagt mene er greit, men mer rettferdig er det ikke.

Formuesskatten beregnes ut fra netto formue, det vil si etter all gjeld er trukket fra. De eneste bøndene og fiskerne som må betale formuesskatt er dem som ikke har gjeld. Det finnes sikkert flere gjeldfrie fiskere eller bønder, men da er også sjansen stor for at de tilhører det øvre inntektssjiktet.

Problemet er at hva som defineres som arbeidende kapital er vanskelig å måle. Det er NHO helt enig i.

I Norge eier de 10 prosent rikeste av oss over halvparten av all registrert formue. Blant de fremste våpendragerne mot formuesskatt på arbeidende kapital er sentrumspartiene med KrF i spissen og «Alliansen for norsk, privat eierskap». Her inngår blant annet Norges Fiskarlag og Norges Bondelag.

Den viktigste saken for alliansen er å fjerne skatt på arbeidende kapital. Problemet er at hva som defineres som arbeidende kapital er vanskelig å måle. Det er NHO helt enig i.

Til VG foreslo Kristin Skogen Lund en løsning: «Det er arbeidende kapital vi er opptatt av. Vi erkjenner samtidig at det skillet er vanskelig å dra. Derfor er den beste løsningen å fjerne hele formuesskatten.» NHO er også med i Alliansen for norsk, privat eierskap, som for øvrig er koordinert av Civitas økonom Villeman Vinje. Alliansen er flinke til å fremstille det som om deres arbeid er basert på et folkekrav, men skal en bedømme ut fra interessen til nettsiden deres på Facebook er dette et godt stykke unna sannheten. Siden «Fjern formuesskatten på arbeidende kapital» har siden opprettelsen i 2009 oppnådd 24 likes, om lag like mange som er ansatt i Civita.

I statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen å kutte formuesskatten fra 1 til 0,75 prosent. Det var i praksis en gave på drøye 4 milliarder til de aller rikeste av oss. Derfor var ikke kuttene særlig populære, og Kristelig Folkeparti var stolte da de var med på å redusere kuttet til 0,85 prosent. Samtidig har partiet programfestet at de vil kutte skatt på arbeidende kapital. I praksis vil det innebære kutt i formuesskatten som er betydelig større enn det regjeringen foreslo. Scheel-utvalget la frem forslag til ny skattereform i fjor, og påpekte at det er vanskelig å skille mellom «arbeidende kapital» og annen kapital.

I praksis kan all kapital i siste instans sies å være produktiv.

I praksis kan all kapital i siste instans sies å være produktiv. Fritak for arbeidende kapital betyr at halvparten av grunnlaget for formuesskatten forsvinner øyeblikkelig. Deretter tar det nok ikke lang tid før det meste av landets formue er definert som produktiv, og dermed i kategorien arbeidende kapital.

I regjeringens forslag til skattereform står det at skattefritak for arbeidende kapital skal utredes nærmere. Det er ikke godt å si hvordan økonomene i Finansdepartementet vil løse den oppgaven. I disse skattereformtider er trinnskatt et populært grep, og kanskje kan man kategorisere den arbeidende kapitalen i ulike trinn? Hardtarbeidende kapital er naturligvis store maskiner som bruker mye strøm og produserer særlig tunge ting.

Vanlig arbeidende kapital kan inkludere datautstyr, møbler og annet som ikke arbeider like hardt. Eiendom og bygninger vil naturlig falle under kategorien lettarbeidende kapital. De står jo bare der. Motivene til politikere som kjemper for å frita arbeidende kapital fra formuesskatten er forskjellige, men konsekvensene vil være de samme. Det vil øke forskjellene, redusere skatteinntektene og først og fremst øke aktiviteten for en særskilt gruppe: Jurister og skatteplanleggere som bistår de formuende i å betale så lite skatt som mulig.

Denne kronikken ble opprinnelig publisert i Klassekampen.