Med en bachelorgrad i lomma
Maria Obstfelder, Trine Olsen og Malene Sandli har i sin bacheloroppgave svart på problemstillingen:
«Hvilken nytte gir de dominerende beskrivelsene av «Generasjon Y» for å forstå unge arbeidstakere i Norge i dag?»
Hva har dere skrevet bacheloroppgave om?
Trine Olsen:
Vi har skrevet en bacheloroppgave om «Generasjon Y» der vi ser på generasjonsforståelse og generasjonsbeskrivelser.
Malene Sandli:
Vi ville se om generasjonsbeskrivelser var godt egnet for å forstå unge arbeidstakere i dag. Vi har også undersøkt om ulike publikasjoner og artikler som tar for seg slike beskrivelser som tema, har grunnlag for sine påstander.
Maria Obstfelder:
Formålet med avhandlingen var todelt. Det ene formålet var å vurdere om generasjonsperspektivet er en god forklaring på unge arbeidstakeres behov i dag. Vi valgte også ut de tre mest sentrale og gjentakende påstandene om «Generasjon Y», og undersøkte om disse stemte for utvalget vårt.
Hvorfor er det relevant?
Maria: «Generasjon Y» er et begrep som bygger på en antakelse om at personer født i en bestemt tidsperiode med likeartede miljøer rundt dem under oppveksten og tenårene vil føre til lignende karakteristikker hos denne gruppen. I dette tilfellet gjelder dette personer født fra 1978 til 1994.
«Generasjon Y» er altså i alderen 22-38 år per dags dato, og utgjør den største andelen av unge arbeidstakere i dag.
Trine: «Generasjon Y» dukker stadig opp i ulike artikler og bøker, hvor de kommer med påstander om trekk ved generasjonen, samt forslag og tips om hvordan man skal håndtere generasjonen på bakgrunn av disse karakteristikkene. Vi ønsket derfor å stille spørsmål ved grunnlaget for påstandene, og i hvilken grad det faktisk er behov for å tilrettelegge for ansatte ut i fra hvilken generasjon de tilhører. Malene: Jeg syns det er relevant fordi det er veldig dagsaktuelt. Det er mange medier og profilerte personer som skriver om «Generasjon Y» og om generasjonsforståelse. Vi ville se om disse utsagnene faktisk var sanne, eller om det kun var for egen vinning. Maria: Tilgjengelig faglitteratur er gjerne skrevet av konsulenter, som har foredrag om «Generasjon Y» som sitt levebrød. Med andre ord personer som sannsynligvis oppnår økonomisk gevinst ved at temaet «Generasjon Y» i arbeidslivet” er et aktuelt og relevant tema. Malene:
Vi oppdaget også at det var lite forskning å vise til når det gjaldt påstandene om generasjonen.
Hvordan jobbet dere med oppgaven?
Trine: Vi jobbet veldig samlet med bacheloroppgaven. Selv om vi fordelte arbeidsoppgaver var vi hele tiden flinke til å hjelpe hverandre og gi hverandre tilbakemeldinger slik at vi alle var enige. På denne måten fikk helheten en bra flyt. Fra start utarbeidet vi en klar disposisjon for å forsikre oss om at alle hadde et likt bilde av hvordan oppgaven skulle bygges opp, slik at vi jobbet mot samme mål. Malene: Helt i starten måtte vi bruke mye tid på orientere oss om tema, og leste utallige bøker, artikler og rapporter. Denne innledende fasen tok lang tid, men i ettertid merket vi at det lønnet seg ettersom vi fikk en god oversikt over generasjonsperspektivet. Maria: Det ga oss også stor innsikt i hva som er de mest dominerende beskrivelsene av «Generasjon Y», og vi fikk på denne måten avgrenset oppgaven vår ytterligere. Mye tid har gått til dette med avgrensning. Jeg tror at det at vi gikk så dypt inn i alt som har med generasjonsbegrepet å gjøre, resulterte i en nyansert og kritisk avhandling.
Hva var de mest relevante funnene?
Malene: Det jeg mener er de mest relevante funnene er det at generasjonsbegrepet kan være egnet til å beskrive hvordan en generasjon er i en viss grad, og at generasjonsbeskrivelser kan være nyttig for å forstå en generasjon, men at påstandene ikke kan generaliseres til en hel generasjon. Man bør ikke ta for gitt at det vil gjelde alle. Maria: Nei, vi konkluderte med at de dominerende beskrivelsene av «Generasjon Y» kan gi et innblikk i hvordan unge arbeidstakere er i dag. Ettersom våre funn viste til at beskrivelsene ikke vil være gjeldene for hele generasjonen, kan de heller ikke anses som etablerte sannheter. Trine: Det er også veldig interessant at flere av publikasjonene og bøkene som kommer med påstander om «Generasjon Y» ikke henviser til konkret forskning. Det er tydelig at man ikke skal ta alt man leser for «god fisk», da flere av forfatterne som kommer med påstandene også er de som vil tjene penger på at arbeidsgivere faktisk tror på disse påstandene.
Hvordan kan dere bruke funnene på veien videre?
Malene: Vi kan bruke funnene våre videre innen ulike HR-stillinger, og bruke kunnskapen vår om generasjonsperspektiv videre i vår HR-karriere. «Generasjon Y» blir mest sannsynlig våre kolleger, og det kan være vi vil bli deres ledere. Derfor er det fint å vite som leder at man ikke skal tro på alt man hører.
Hver og en enkelt person er forskjellig.
Maria: Det at man bør være litt kritisk til etablerte sannheter er noe jeg vil ta med meg videre. Hvis jeg i fremtiden blir sendt på kurs av arbeidsgiver med tema som «hvordan håndtere «Generasjon Y» i arbeidslivet», så vil jeg ikke ta for gitt at det som tas opp der vil være malen. Det kan kanskje gi noe innsikt, men det er som Malene sier viktig å ha i bakhodet at alle er forskjellige individer. Trine: Det hadde også vært interessant å forske videre på dette. Vi ble jo nødt til å avgrense en hel del, og det er mye mer man kan se på innenfor tema. Større utvalg, andre beskrivelser og gå enda mer i dybden på generasjonsbegrepet og finne årsaksforklaringer for karakteristikkene tilegnet generasjonene.
Hva skal dere gjøre nå etter endt bachelorgrad?
Maria: Vi skal faktisk forskjellige ting alle sammen. Jeg skal ta en master innen organisasjon og ledelse, samtidig som jeg jobber som rådgiver innen arbeidsrett. Jeg vil definitivt fortsette med å være opptatt av HR og personal, og er veldig interessert i den arbeidsrettslige delen av feltet. Trine: Jeg skal ta et årsstudium i moderne prosjektledelse på Emergence School of Leadership. Det tror jeg blir veldig spennende, og at det kan gi meg nyttig kompetanse og erfaringer å ta med seg videre. Malene: Jeg ser etter en fulltidsjobb, gjerne innen for HR og økonomi. Det er vanskelig å få napp på kroken. Drømmen er å bli siviløkonom, men jeg vil først se hva arbeidslivet har å by på.
Vi takker for praten, og ønsker jentene lykke til på veien videre!