Møt bransjen: Karianne Lund

Høsten 2016 starter det første kullet ved vår nye bachelorspesialisering i Manus. I den forbindelse har vi intervjuet en rekke sentrale manusforfattere som forteller om sitt virke, sin lidenskap og sine frustrasjoner rundt livet som manusforfatter. TV-serien «Okkupert» hadde et budsjett på svimlende 90 millioner kroner, og er laget etter en idé av Jo Nesbø. Forventingene er skyhøye. Handlingen er lagt til en nær fremtid, hvor Norge, på grunn av en energikrise, blir okkupert av Russland. På rollelisten er blant andre Ane Dahl Torp og Henrik Mestad. Erik Skjoldbjærg har vært hovedregissør.

– Fortell om hvordan dere har jobbet frem manus?

– Jo Nesbø kom med en kjempefin idé, men overlot skrivingen til manusforfattere. Det å ha hans navn tilknyttet prosjektet har gjort dette til et tog som har gått ekstremt fort, med mye folk involvert helt fra starten. Det har vært en utfordring. Mange forfattere, mange regissører, mange hoder hele tiden, mange meninger. Vi har jobbet etter den amerikanske «writer’s room»-modellen.

– Høres slitsomt ut?

– Ja, for meg har det vært veldig lærerikt og utfordrende. Det er vanskelig å holde på historien midt oppe i alle de meningene, ikke blande prestisje, eller hvem som hadde idéen først. Du må fokusere på resultatet som det viktigste og prøve å navigerer etter det. Det er jo veldig gøy når det du har skrevet blir enda bedre når det blir filmet.

– Hvordan begynte du å skrive?

– Jeg har alltid hatt lyst til å fortelle historier, så da Filmskolen med manuslinje ble etablert, tenkte jeg ja det har jeg lyst til å drive med! Jeg søkte uten særlig tro på at jeg skulle komme inn, hvilket jeg heller ikke gjorde. Jeg kom på andreplass på ventelisten, men det var faktisk veldig motiverende for meg, for det var mer enn jeg hadde ventet. Da begynte jeg å skrive for alvor. I to år skrev jeg alt mulig, til og med manus til kjøpesenter-show, fram til neste gang jeg kunne søke, og da kom jeg inn.

– Hvor relevant er utdannelsen for jobben din?

– Veldig relevant, det er en kickstart på det å bli manusforfatter. Du får verktøyet du trenger, og ikke minst får du samarbeide med de andre studentene. Det å lage ting sammen, å bryne seg på hverandre, er utrolig verdifullt. Å skjønne hva det er å lage noe kreativt sammen med andre – film er jo en av de kunstartene hvor du må samarbeide med andre – det var kjempenyttig.

– Det er store perioder hvor du sitter alene og skriver, men også lange perioder hvor du må samarbeide, særlig på TV-produksjoner. Det er kanskje derfor jeg liker å jobbe med TV veldig godt.

– Hvordan er arbeidsprosessen din?

– Jeg tenker veldig lenge før jeg begynner å skrive, mens jeg skriver på andre ting. Jeg finner karakterer, scener, tematikk, og bygger dette sakte men sikkert opp i hodet.

– Så begynner jeg å skrive for hånd, for jeg klarer ikke å tenke når jeg skriver på maskin. Da skriver jeg et step outline for hånd, sekvens for sekvens, med fire akter, som igjen har fire vendepunkt. Da vet jeg at jeg har nok vendepunkter til at det blir spennende.

– Deretter skriver jeg én setning for hver scene, som må inneholde et slags vendepunkt, det må jo skje noe i scenen.

– Først nå begynner jeg å skrive på maskin. Jeg skriver treatment hvor jeg utfyller mine egne notater. På den måten kan jeg flytte på ting uten at det blir så svært, for har jeg skrevet ut et manus på 45 eller 90 sider, blir det et ork å skulle endre alt.

– Jeg tenker veldig mye karakterer. Jeg klarer ikke skrive scener før jeg vet hvem karakterene er, så for meg er det viktig å bruke mye tid på dette grunnarbeidet.

– Beskriv en typisk arbeidsdag!

– For meg som har barn er den som regel 9 til 4. Jeg prøver å skrive så mye som mulig før klokka 14, for da blir jeg veldig trøtt og det er vanskelig å sitte og skrive. Da gjør jeg andre ting, møter og så videre.

– Men, den største utfordringen er det å tvinge seg til skrive, og ikke gå på Dagbladet.no og ikke sjekke Facebook. Det er en liten kamp, hver dag. Men, når du først kommer i gang med skrivingen, så er det mye gøyere enn du tror, hver gang!

– Som en tidligere student ved filmskolen sa til meg: Den dritten du ikke skriver i dag, den skriver du i morgen! Og det er egentlig et ganske godt råd, prøv å skrive noe uansett.