Suksesshistorien Flukt med Leo Ajkic
Leo Ajkic har alltid hatt lyst til å lage TV om innvandring. Sist det nesten gikk i boks, vant plutselig Alexander Rybak Melodi Grand Prix, og NRK brukte opp alle pengene på det, forteller Leo spøkefullt.
– Jeg vil at folk skal tenke over hva vaskehjelpen sin har vært igjennom, for å få lov til å komme hit og tømme søppelet ditt, sier Leo.
– Vi har forsøkt å rette et nytt blikk på flyktningkrisen. Det har fungert spesielt godt med en programleder som selv har bakgrunn som flyktning, forteller regissør Lars Petter Gallefoss. Det har også vært stas for Leo å få vise fram hjemlandet sitt; Bosnia. Vi får se den gripende åpningsscenen fra serien der Leo er tilbake der han først så krigen gjøre sitt inntog i landet.
– De fleste tror at disse områdene bare er grått og krig, men jeg har vokst opp i middelhavsklima med kiwier i hagen, forteller Leo som irriterer seg over at de var i hjemlandet så tidlig på året at det ikke var blitt Sydentemperatur enda.
– Disse områdene ligger ikke bak Vesten i utvikling. I Libanon hadde de hipstere i bibeltiden for faen, shouter Leo og alle bryter ut i latter.
Tips og triks
Hvert år reiser film og TV-studentene til utlandet i fire uker for å lage dokumentarfilm. Lars Petter og Leo delte sine erfaringer om hvordan de lager dokumentarfilm i et fremmed land og smarte tips rundt research, intervjuteknikk, manus og klipping.
– Jeg skulle ønske at jeg satt mer pris på den gode tiden jeg hadde da jeg var student, fire uker er et privilegum, sier regissøren. Leo og teamet reiste rundt i ett års tid. De opplevde å få Interpol etter seg, og bli spionert på i Gambia. Lars Petter forteller at de bruker mye tid på manus i forkant, selv om de også improviserer underveis.
– Av og til leser jeg ikke manus, og bare spiller på nysgjerrigheten min, sier Leo.
– Du kan ikke planlegge alt, alt kan endres i løpet av den tiden du er på tur, fyller Lars Petter inn. Det har også vært viktig at det blir en samtale mellom Leo og intervjuobjektet, heller enn et arrangert intervju.
– Hvis regi eller kamera avbryter mens vi snakker, blir jeg tatt ut av universet jeg er i. Jeg må være tilstede med personen jeg snakker med, og få dem til å glemme at kameraet går, forklarer Leo. Denne teknikken har fungert godt for å få ektefølte intervjuer i TV-serien.
– Jeg har latt Leo snakke seg ferdig, og vente til han henvender seg til meg. Så kommer jeg med innspill på ting han skal spørre om eller ting som må skytes på nytt, forteller regissøren. Studentene rådes også til å ta intervjuer på ulike locations som en del av visualiseringen. I tillegg lønner det seg alltid å filme de tingene og stedene som omtales i intervjuet.
– Det beste tipset jeg har fått er å vente i 10-15 sekunder etter at intervjuobjektet har svart før du kutter. I verste fall får du noen sekunder med et ettertenksomt blikk, i noen tilfeller kommer det sterkeste med hele intervjuet etter en liten tenkepause, sier Lars Petter.
En bra «fikser» er alfa-omega
– Den viktigste personen er hverken meg, Leo eller kameramannen, forteller Lars Petter.
– Den viktigste er den lokale «fikseren». En «fikser» er en lokal person som leies inn som en slags guide og som vet alt. Fikseren har kjennskap om stedet du er, hvem som kan fikse bilen din og hvilke folk du burde komme i kontakt med. Lars Petter råder fremtidige dokumentarskapere til å behandle fikseren sin som gull.
– Inkluder dem i teamet og spør hvordan de synes at man forteller historien på best mulig måte. Da får man enda bedre vinklinger, forteller regissøren. Så, hvordan man finner disse fikserne? Svaret å kontakte andre nordmenn som har filmet i konfliktland og -byer. En god researcher er også viktig for å komme i kontakt med de rette menneskene, og man driver med casting selv om det er dokumentar.
– Det kan være vanskelig å finne intervjuobjekter som ikke er påvirket av hva myndighetene eller det menneskesmuglere har bedt dem om å si. Så det er best å finne intervjuobjektene selv, forklarer Lars Petter. Leo kommer ofte i kontakt med lokale uten kamerateamet først. Han er opptatt av å være nysgjerrig, ærlig og opptatt av de menneskene som bor i områdene de har vært.
– Det beste jeg visste var å gå rundt å banke på dører, snakke med folk og finne de gode historiene. Å bli ordentlig kjent med folk og deretter få dem til å fortelle sin historie på kamera, forteller Leo.
– Jeg har aldri møtt noen som er så glad i mennesker som Leo. Når vi endelig hadde en fridag, lå vi andre ved bassenget mens Leo besøkte familien til sjåføren deres, sier Lars Petter.
– Han møter folk med hjertet utenpå skjorta.
Stor suksess
Svært mange har blitt rørt av serien, også regissøren selv.
– Jeg har sett scenen der Leo leser brevet til bestefaren sin tusen ganger i klippen. Det var først da jeg så det på TVen at jeg begynte å gråte. Filmskaperne er overveldet over de positive reaksjonene de har fått. Til og med i kommentarfeltene på sosiale medier, der man kan forvente mye grums, har det vært bemerkelsesverdig lite negativ feedback. Selv innvandringsskeptikerne har sagt de er imponert over budskapet formidlet gjennom TV-serien.
– Vi må begynne å se på mennesker som muligheter. 34 000 flyktninger er ikke 34 000 problemer, men 34 000 muligheter, sier Leo, som håper at man er snillere med naboen sin etter å ha sett på Flukt. – Så lenge det finnes krig og fattigdom vil det være mennesker på flukt. Flyktingene kommer uansett. Vi må begynne å fokusere på hva vi kan gjøre for at det skal bli best mulig for dem som kommer, avslutter Leo.