Lager fremtidens smarthus
Disse spørsmålene fikk Kristianias masterstudenter i Applied Computer Science og Human-Computer Interaction bryne seg på. Med seg fikk de en kasse med Lego, nok til å kunne bygge et hus med tre etasjer.
— Lego er helt glimrende. Du kan både leke og bruke et reelt hus som case, sier Tor-Morten Grønli, professor ved institutt for teknologi.
Rett opp den første og største trappen på Campus Fjerdingen har studentene installert seg. Ved fire bord har fire grupper stilt seg opp med Legoen sin, på jakt etter fremtidens smartteknologi. Teknologien baserer seg på «the internet of things», mens annet baserer seg på «big data».
Enklere hjem
— Vi har forskjellige sensorer som vi kobler til to mini-kontrollere. Disse går videre til en app hvor vi kan kontrollere og sjekke status på huset, sier Martine Arctander.
Hun er student ved Master of Applied Computer Science, og viser oss mer enn gjerne hvordan den øverste etasjen på huset fungerer. Her har studentene blant annet installert en varmesøker og luftmåler som reagerer hvis temperaturen i huset stiger. Gjør den det, så får du en melding på telefonen om at noe kan være galt.
— Slike ting gjør hverdagen vår enklere og mer forutsigbar. Akkurat slik smarthus skal være. Arctander tar en lighter og tenner den rett over huset. En lampe lyser, og på telefonen står det «FIRE-ALARM». Når hun åpner verandadøren dukker det opp en ny melding på telefonen. Er det et mulig innbrudd?
— Oppgaven var å leke litt med og tenke: «Hva er det vi trenger»? Og «hva vil gjøre hverdagen vår enklere»?
Mer tid til gaming
På bordet ved siden av finner vi Daniel Steen-Brungot. Han er også student ved Master of Applied Computer Science, og har fått ansvaret for underetasjen og kjøkkenet.
— Vi prøver å bruke alt vi kan få ut av sensordataene og tilstandene i huset. Mindre jeg må gjøre av oppvask og husarbeid, desto mer tid kan jeg bruke på det jeg vil, som for eksempel å game, hehe.
Steen-Brungot viser mer enn gjerne frem dataprogrammet som samler inn all dataen. Målet er ikke bare at sensorene skal virke som de skal, sensorene skal også lære av sine feil og hvilke vaner huseieren har. Putter du en kylling i ovnen behøver du ikke å fortelle telefonen din at du har en kylling i ovnen.
— Et smarthus skal vite av seg selv og spørre deg: «Hvor godt stekt vil du ha kyllingen din»?
Del av eksamen
Selv om oppgaven kan virke som litt mye lek, så er det også alvor tilstede, forteller professor Tor-Morten Grønli.
— Dette brukes som en del av innleveringsoppgaven til studentene. En del av eksamensoppgaven er å skrive om erfaringen av å ha implementert et smarthus. Disse studentene lager fremtiden du og jeg skal leve i, sies det. Og det er ikke tilfeldig at man har valgt å gjøre én ukes intenst arbeid til skue for alle.
— Vi prøver også å spre litt teknologikompetanse til resten av Kristiania.