Jakta på makta - 12 råd for effektiv påvirkning
Høyskolelektor ved institutt for design og kommunikasjon og faglig studieleder for Bachelor i PR og kommunikasjon Ketil Raknes og tidligere politiker Bård Vegard Solhjell ga nylig ut boken som inneholder 12 råd for effektivt påvirkningsarbeid. Fordelt over 12 kapitler deler forfatterne sine egne suksesser og feiltrinn både innenfor og utenfor regjeringskontorene.
Hvordan påvirke norsk politikk
Jakta på makta beskrives som boka for deg som har noe viktig å si, og som derfor vil at flere skal høre på deg. For prisen av 10 minutter hos First House får du deres viktigste erfaringer og beste råd om hvordan du påvirker norsk politikk. Boken inneholder en rekke eksempler på vellykkede og mindre vellykkede lobbykampanjer i Norge det siste tiåret både fra privat, offentlig og frivillig sektor.
– Det vi prøver på i boken er å gjøre den kunnskapen som First House, Geelmuyden Kiese og andre selskaper har kommersialisert tilgjengelig for folk som av ulike grunner ønsker å påvirke, forklarer Ketil Raknes.
Kveldens bokbad med forfatterne ble ledet av politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen.
Maktkampen i dagens Norge
Tilstede på boklanseringen var tidligere finansminister Kristin Halvorsen og tidligere statssekretær for Erna Solberg og partner i First House, Sigbjørn Aanes. Halvorsen og Aanes delte sine betrakninger på hvordan en flytter makt i dagens Norge. Halvorsen beskrev boken som viktig for det norske demokratiet.
– Å spre mer kunnskap om politiske prosesser som gjør at det er mulig for gode saker å faktisk vinne frem. Det er fremdeles mulig, og det tjener alle på, forklarte Halvorsen.
Sigbjørn Aanes sa seg enig i Halvorsen sitt utsagn om viktigheten av at offentligheten er opplyst om lobbyisme og påvirkning.
– Jo flere som leser, opplever og forstår dette, jo bedre er det for demokratiet. Lobbyisme og påvirkning kommer vi alltid til å ha. Jo flere som skjønner det, jo bedre er det.
Lobbyisme og påvirkning kommer vi alltid til å ha. Jo flere som skjønner det, jo bedre er det.
Sigbjørn Aanes forklarte at norsk næringsliv ofte er altfor opptatt av de som har makt, fremfor å rette seg til unge som får makt.
– Med en gang du får en ny stortingskomité, en ny regjering med statsråd og statssekretærer er næringslivet på med en gang. Miljøbevegelsen har etter min mening vært veldig smart over lang tid og vært flinkere med de som er unge – de som en gang får makt. Det mener jeg du ser resultater av i dag. Næringslivet har vært altfor lite opptatt av de unge, og det å bygge forståelse blant yngre folk.
Kampen om makta
Både Ketil Raknes og Bård Vegar Solhjell har lang erfaring fra norsk politikk.
Raknes har tidligere vært politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet og statssekretær i Miljøverndepartementet (SV). Han har også en mastergrad i Communication, Culture and Technology fra Georgetown University og er for øyeblikket doktorgradsstipendiat ved Høyskolen Kristiania.
Kjetil Raknes har gjestet podkasten til Rektor Arne H. Krumsvik.
Solhjell er tidligere politiker i SV og var i to perioder statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering. Han var også stortingsrepresentant for Akershus fra 2009 til 2017. Fra mars 2018 er han generalsekretær i stiftelsen WWF Verdens naturfond.
– Hva er deres beste tips til lobbyister, politikere, interesseorganisasjoner og andre samfunnsmedlemmer som ønsker å påvirke norsk politikk?
– Den vanligste feilen folk gjør er å forveksle egen interesse med felles interesse. Hva jeg sier selv er ikke alltid så viktig, men hvis noen som i utgangspunktet er uenig med deg allierer seg. Slik som hvis LO får støtte av NHO er det veldig vanskelig for politikerne å si nei, fordi to interessegrupper som står mot hverandre er enige om et viktig tema, forklarer Raknes.
Gode argumenter og allianser vinner
Under boklanseringen ble det diskutert hvorvidt gode argumenter kan bidra i påvirkningsarbeidet sammen med sterke allianser. Solhjell forklarte at argumenter betyr noe i kampen om å påvirke.
– Å ha gode argumenter og tørre å utsette seg selv for kritikk og bruke tid på argumentene, er reelt sett kjempeviktig. Bygger du allianser må de være reelle. Du går inn i noe og gir noe. Der du virkelig klarer å finne et forslag som ikke bare gagner deg selv - det er da det virkelig betyr noe.
Raknes understreker viktigheten av gode argumenter i påvirkningsarbeid.
– Gode argumenter har faktisk en egen verdi. Det er min erfaring fra politikk også. Du kan ikke bare komme inn i et rom og si ‹‹Fordi jeg har mange mennesker i ryggen og er mektig, så skal jeg ha det som jeg vil››. Det foregår alltid en aktiv kamp om virkelighetsbeskrivelser og hvilke argumenter som skal brukes.
Trenger du 12 konkrete verktøy for hvordan du skal få gjennomslag i politikken?
Don't do stupid shit
I boken kommer ikke bare forfatterne med tips til hvordan man skal drive påvirkning mot norsk politikk, men forklarer også hva man burde styre unna i påvirkningsarbeidet. Raknes forklarer at det er mye man kan gjøre riktig, men at det samtidig er lett å tråkke galt.
– Det verste du kan gjøre i møte med hvilken som helst målgruppe er å undervurdere de. Det å komme inn til en politiker som har sittet på Stortinget i 12 år og tro at du kan forklare noe til en person som sannsynligvis har sett, hørt og vet mer enn deg er en veldig dårlig idé.
Uttrykket «Don't do stupid shit» (oversatt folkelig) ble tatt i bruk av Obamas rådgivere som en oppsummering av hans utenrikspolitiske frase: Et mål om at USA skulle unngå å bli involvert i håpløse og langvarige politiske eller militære hendelser utenlands. Forfatterne forklarer at målet om å unngå feil kan overføres til de fleste lederes jobb.
– Det er ikke bare nok å unngå feil, men det er en viktig basis for arbeidet. Vi kan med sikkerhet si at de som gjør virkelig dumme ting, ikke blir lyttet til.