Denne helgen danser de på Operaen

Over 50 dansere beveger seg i en pulserende og drivende formasjon over det sorte scenegulvet på Den Norske Opera & Balletts Scene 2. If One Keeps Walking er en performance som lar mennesker komme i kontakt med seg selv, andre og omgivelsene. Grensene mellom publikum, utøvere og dansere gjøres utydelige for å skape en menneskelig, hjertevarmende og inkluderende opplevelse.

«Community Project»
If One Keeps Walking er Hagit Yakiras nyeste prosjekt. Det er en stedsresponderende, erfaringsbasert performance med fem eksepsjonelle dansere og inntil 50 lokale deltakere i alle aldre og med forskjellige forutsetninger. Femten av disse er studenter fra Norges dansehøyskole, som nå er et institutt under Høyskolen Kristiania. De går alle fordypning i samtidsdans, på andre og tredje året av bachelorgraden i dans med pedagogikk.

Produksjonen betegnes som et såkalt «Community Project», hvor lokale utøvere tar del i og setter sitt preg på forestillingen.

- Det er en mulighet for en større del av befolkingen til å ta del i et danseprosjekt med tydelig kunstnerisk visjon og høy kvalitet. Dette er ikke et amatørprosjekt, men en forestilling som åpner for å se mangfold og forskjellige enkle bevegelsesmønstre i en stor gruppe- å gå, springe, sitte, snurre, falle- alle disse hverdagslige bevegelsene får en tydelig estetisk form i en stor gruppe, som en fugleflokk som beveger seg sammen eller en fiskestim som gjør at vi ser former og bevegelser i stor skala. Til tross for at det er mange involverte aktører i produksjonen, har Hagit Yakira fulgt opp alle utøverne godt, og sørget for at alle har blitt sett og hørt, forklarer Stine Nilsen, som er kunstnerisk leder for CODA-festivalen.

I prøveperioden har utøverne hatt flere av prøvene i dansestudioene til Norges dansehøyskole i Borggata, men de siste dagene har de vært i Den Norske Opera & Ballett. Det har vært en intensiv prosess for de rundt 50 utøverne som alle skal finne sin plass i en såpass stor gruppe.

- Det har vore ein spennande og intensiv prosess. Me har gjennom heile prosessen arbeida med improvisasjon med tydelege rammer, og har fått utforska materialet sjølv utifrå dei oppgåvene som har blitt gitt. Slik har me fått ein klar veg på korleis ein skulle arbeide inn i rørsla. Hagit har inkludert oss i arbeidet der ein får kjenne på det å måtte utfordre seg sjølv, ta sjansar og vere med på å skape. Dette har gjort at eg har fått eit innblikk i korleis å vere utøvande, og det har vore spennande å sjå korleis Hagit har arbeida med å skape denne førestillinga, sier 3. årsstudent Sofie Bjelland.

Starter som en vandring
Forestillingen starter som en vandring, hvor utøverne fører med seg publikum fra Sukkerbiten utenfor Lambda, videre forbi Operastranda, via operataket og foajeen, før de til slutt ender opp på Scene 2. Her kan publikum velge å bli med opp på scenen, til sitteplassene som for anledningen er plassert rundt scenegulvet. Gjennom forestillingen fremføres musikk av vokalartisten Portia Winters. Samspillet mellom danserne og musikken er vakkert, poetisk og til tider intenst.

Fikk praksisplass i CODA
Andrea Dybvik er tredjeårsstudent på fordypning i jazzdans. Hun har vært så heldig å få praksisplass i CODA-festivalen. Her har hun fått relevant erfaring innen både kommunikasjonsarbeid, logistikk og praktisk oppfølging av festivalens deltakere og samarbeidspartnere.

- Det er veldig lærerikt! Jeg ble bare kastet ut i det, og det lærer man jo mye av. Jeg får utfordringer som jeg må løse, som jeg aldri har gjort før, og så gjelder det bare å finne ut hvordan man skal løse dem. Jeg har blant annet skrevet tekster til sosiale medier, hatt kontakt med profesjonelle kunstnere i dansekunstmiljøet og har stort sett beveget meg en del utenfor komfortsonen, sier Andrea før hun løper videre til neste gjøremål. Koreograf Hagit Yakira har et stramt tidsskjema, så her teller hvert minutt.