Studenter har både manus og regi på teaterstykke om utenforskap

– Vi er egentlig litt nervøse, men vi har utrolig flinke skuespillere med oss. Det gjør at vi kan senke skuldrene, sier Aleksander Stavnes, student på Bachelor i manus på Kristiania.

Han og medstudentene Einar Fadnes, Oscar Emil Landa og Eivind Lundby meldte seg for noen måneder siden på en konkurranse i regi av Kulturrådet – og vant! Midlene de fikk brukte de til å sette opp en forestilling om utenforskap. Resultatet ble teaterstykket Ultra FOMO, hvor de både har manus og regi. 

Det har blitt seine kvelder i kjelleren på Vulkan under forberedelsene til forestillingen for både manusstudentene i "Gul Sydvest" og skuespillerne i "Spiller ingen rolle". Ingen av de førstnevnte hadde noe nært eller kjært forhold til teater før de startet arbeidet med stykket. Etter å ha jobbet med Ultra FOMO har de endret syn.

– Utgangspunktet for Ultra FOMO er en tur på byen. Karakterene er på utkikk etter et vors, en fest og et nachspiel. Alle føler seg utenfor på en eller annen måte.

– Det har vært utrolig spennende å se prosessen fra vi begynte å skrive til skuespillerne kommer inn. Det er så mange bevegelser og øyeblikk på scenen som gjør teateret helt spesielt. Da vi var yngre var ikke teateret alltid like tilgjengelig. Men nå føler jeg at det ikke bare er tilgjengelig, men også den beste viktigste arenaen for å utforske følelser og sosialpolitiske spørsmål, forteller Einar Fadnes.

Ensomhet og utenforskap

– Utgangspunktet for Ultra FOMO er en tur på byen. Karakterene er på utkikk etter et vors, en fest og et nachspiel. Alle føler seg utenfor på en eller annen måte. Enten ved at de ikke er invitert på fest, eller at de ikke kan være seg selv på festen, forteller Eivind Lundby. 

– Jeg tror vi aldri har vært mer ensomme enn vi er i dag. Mobiltelefoner og teknologi skaper mer avstand mellom folk.

Premisset for konkurransen var at stykket måtte omhandle utenforskap. Gruppen syntes det er et viktig tema i dagens samfunn, og tror deres kommentar om inkluderingssamfunnet trang til å skape ensomhet gjorde inntrykk på juryen fra Kulturrådet.

– Jeg tror vi aldri har vært mer ensomme enn vi er i dag. Mobiltelefoner og teknologi skaper mer avstand mellom folk, sier Oscar Emil Landa.

– Alle har en telefon hvor de kan legge ut hvor gøy de har det, men det er alltid noen som er utenfor. Det er de vi ikke hører så mye fra. Influensere skriver kule ting på bloggen sin og legger ut bilder. Men det er de andre sitt perspektiv vi forteller. Det er de vi vil løfte frem i Ultra FOMO, supplerer Aleksander Stavnes.

Manusstudentene har jobbet tett sammen gjennom hele skriveprosessen, og manuset har gått igjennom mange endringer før det ferdige utkastet ble godkjent. De gav hverandre tilbakemeldinger hele veien og fant inspirasjon i egne erfaringer og opplevelser. 

– Når man skriver om utenforskap må man skrive fra hjertet. Det handler om å finne en ting i seg selv og gjøre det større og mer karikerte, sier Stavnes. 

Viktigheten av å skape noe

Gruppen legger ikke skjul på at prosjektet har krevd mye tid og hardt arbeid, som har stjålet oppmerksomheten kanskje bacheloroppgaven kanskje burde hatt. De er likevel sikre på at dette vil være en vel så viktig erfaring.

– Et av målene er å få folk som normalt ikke går på teater til å komme.

– Det er viktig for en manusforfatter å få troen på at du kan skape noe. Et av poengene med å gjøre dette var å vise at vi kan fullføre et prosjekt av denne størrelsen. Gjennomføringsevnen er absolutte en av de viktigste evnene til en manusforfatter. Nummer to bak skriving, forteller en engasjert Landa.

De er glad for at de fikk jobbe med et prosjekt som dette mens de studerer, og påpeker at Kristiania har vært veldig behjelpelig i arbeidsprosessen.

– Vi har fått mye hjelp fra høyskolen, blant annet ved å låne lokaler. Hvis vi ikke hadde hatt skolen i ryggen tror jeg ikke at vi hadde hatt råd til å sette opp stykket. Det koster veldig mye å leie øvingslokaler, og det kommer veldig mange uforutsette utgifter, påpeker Lundby.

Å skrive manus for teater har gitt mersmak for gruppen, og de tror at flere unge manusforfattere kan få utbytte av å prøve lykken utenfor tv- og film bransjen.

– Et av målene er å få folk som normalt ikke går på teater til å komme, sier Landa.

– Vi skal treffe alle! Vi skal ikke ha noen utenfor i et stykke om utenforskap, konkluderer Stavnes.