Spilldesign-studenter går fra interns til ansatte

Det kortet svaret er: Ja.

Det litt lengre svaret er: Ja, til mer enn du tror!

Studenter som har tatt Bachelor i spilldesign ved Kristiania har marsjert ut i verden med enormt mye kunnskap og praktiske ferdigheter i ryggsekken. Du finner spilldesignstudenter hos Red Thread Games, Hyper Games, Krillbite Studio og Snowcastle Games. 

Mye av grunnen til at folk tusler ut i jobb etter endt bachelorgrad i spilldesign på Kristiania, er at de tilbyr et praktisk bachelorprosjekt. Det betyr at du kan velge å enten lage spill som bacheloroppgave, eller du kan velge praksis hos en faktisk spillutvikler! 

Lager du spill, kan det hende det får internasjonal oppmerksomhet. Kanskje det til og med blir spilt av Markiplier og Jacksepticeye! Men som en viss gjesteforeleser i markedsføring (det vil si meg) kan fortelle deg, er sjansen for dette forsvinnende liten. Med mindre du går på spilldesign på Kristiania, da, hvor den slags ting skjer støtt og stadig. Eller minst én gang:

Velger du internship er det ikke sikkert du får så mye med kjente YouTubere å gjøre. Du kommer derimot til å møte en del rockstars innenfor den norske spillbransjen, som stort sett bare er helt vanlige folk som er sykt glade i spill. Dyktige er de også! Norske My Child Lebensborn fra Sarepta Studio, for eksempel, har vunnet en BAFTA og er dermed i godt selskap med blant annet God of War og Return of The Obra Dinn. Det lille norske spillet danket ut spill som 11-11 Memories Retold, Florence, Celeste, Life is Strange 2 og Nintendo Labo i kategorien Game Beyond Entertainment! 

To tidligere studenter som valgte nettopp internship er Maria Engel og Sebastian Bern. De greide å score et internship hos henholdsvis Hyper Games og Capeesh, og imponerte såpass at etter endt bachelorprosjekt ble de ansatt. 

Hvordan få en fot innenfor døra

Hyper Games, grunnlagt i 2012, er et spillselskap som holder til rett her i Oslo. De er kanskje mest kjent for EGGGGG - The Platform Puker. For øyeblikket jobber de med Mørkredd, et atmosfærisk puzzle adventure hvor du helt klart burde være redd for mørket. Spillene deres kan skilte med både nominasjoner og priser fra BitSummit i Japan, Game Connection, Nordic Game Awards og Spillprisen. Ikke verst for et studio som består av bare ni ansatte (og tre hunder)!

Maria var intern her i 2018. Tanken om å lage spill som bachelorprosjekt falt henne aldri inn, hun var nemlig fast bestemt på internship helt fra første dag.

Jeg er veldig glad for at jeg valgte internship og ikke et eget prosjekt, for jeg tror ikke at jeg hadde kommet meg ut i bransjen på den måten som jeg gjorde, da. 

– Drømmen min har hele tiden vært å få meg jobb i Norge. Og da visste jeg at jeg måtte få en fot innenfor bransjen her. Så planen min var å komme meg inn i det miljøet, og bli kjent med de som jobber i den norske bransjen, sier Maria.

– Jeg er veldig glad for at jeg valgte internship og ikke et eget prosjekt, for jeg tror ikke at jeg hadde kommet meg ut i bransjen på den måten som jeg gjorde, da. 

Livet som intern var mildt sagt spennende. Maria ble nemlig kastet rett ut i arbeidet med level design til Mørkredd! Ikke noe hente kaffe og lage kopier av ting der i gården, nei. 

– Vi ble jo behandlet som en av laget med en gang. Vi fikk sitte for oss selv, kaste litt ball, skisse litt og så presentere de skissene for han som var den eneste spilldesigneren her da. Fikk vi klarsignal fra han, var det inn å prototype og så vise frem de prototypene til resten av teamet. Vi samlet oss kanskje en gang i uka og så presenterte vi og fikk tommel opp eller ned, sier Maria. 

– Det var veldig skummelt, men det var skikkelig fint også, for jeg fikk så veldig god trening i det å vise fram arbeidet mitt. Det er så ekstremt ubehagelig å sitte og lage noe og så skal du plutselig vise det frem til folk. Man legger så mye av personligheten sin i det, ikke sant? Men vi fikk jo så mye gode tilbakemeldinger og folk var så flinke på å være konstruktive. Det ble jo skikkelig gøy etter hvert å skulle vise frem ting fordi for det ble så rewarding.

Noe annet som var veldig rewarding var all kunnskapen Maria allerede satt inne med takket være dyktige lærere og gode fag på Bachelorstudiet i spilldesign.

– Jeg kunne ingenting om å lage spill før jeg begynte på Kristiania, så alt jeg kunne da jeg gikk ut hadde jeg lært der, sier hun. 

– Jeg er veldig glad vi fikk en så heftig innføring i Unity helt fra starten, for det er jo det vi bruker i Hyper Games hver dag. Jeg er også veldig glad for at jeg fikk lære 3D-modelleringsverktøy som Maya for eksempel, for det hjelper meg mye i prototyping. Jeg trodde ikke jeg kom til å like prototyping, men det ble veldig gøy. Men det var også igjen veldig mye på grunn av lærerne da. Det var lærerne som fikk meg til å bli engasjert. 

– Sånn egentlig så føler jeg at jeg lærte alt sånn grunnleggende jeg trengte på spilldesign. Så jeg hadde på en måte alle verktøyene jeg trengte da jeg startet hos Hyper Games, legger hun til. 

Overgangen fra intern til fast ansatt var ikke veldig voldsom for Maria. Den tok en liten omvei rundt en førti prosent stilling som QA-tester for et mobilspill, men omsider havnet hun tilbake i level design-stolen. Den største overraskelsen i overgangen fra intern til fast ansatt? Friheten.

– Man skulle kanskje ikke tro det, men for meg da så var den største overraskelsen hvor fritt det er, hvor deilig det er å komme på jobb og så er det ingen som skal fortelle meg hva jeg skal gjøre, eller når jeg skal ha pause. Jeg bestemmer selv hva jeg skal gjøre i løpet av en dag. Jeg kan selv se på et prosjekt og tenke "vi trenger noe av det her nå" og så jobber jeg med det, og så sier jeg det til resten av gruppa og får tommel opp, sier Maria.

– Jeg sitter bare og koser meg hele dagen med å gjøre det jeg elsker å gjøre. Ting har gått veldig gradvis og jeg har fått lov til å ha min læringskurve og folk har tatt veldig hensyn til det. Så den største overraskelsen har egentlig bare vært hvor fint det er, avslutter hun med.

Jeg sitter bare og koser meg hele dagen med å gjøre det jeg elsker å gjøre. 

Spill, språk og integrering

For Sebastian Bern, som jobber som UI/UX-designer hos Capeesh, var det ansvarsfølelsen som var den største overraskelsen i overgangen fra intern til fast ansatt.

– Da vi jobbet som interns jobbet vi her fire dager i uka, og hadde en dag i uka hvor vi skrev bachelor, sier Sebastian.

– Så overgangen var kanskje ikke så stor med en gang. Man går jo på jobb og gjør sitt beste hele veien, men da følte jeg kanskje ikke så mye ansvar. Men når du først blir en del av et team, og en del av et prosjekt i profesjonell sammenheng, så føler man jo ansvar for å yte sitt beste og kunne stå for alt man leverer fra seg. Som student har man ganske mye frihet i hva man har lyst til å lage, men i en profesjonell setting så må man bare gjøre det man må, kanskje noe man ikke liker og kanskje noe man ikke kan. Det er jo bare å spenne seg fast og gjøre det beste ut av det.

Sebastian synes det er veldig gøy å plukke opp nye ting og lære. Han utdyper: 

– Det er også krevende og vanskelig. I arbeidslivet så kan du ikke ta enkle utveier som du kanskje kunne da du var student. Du kan ikke bare la være å møte opp, eller fikse ting på overflaten og så holder det til akkurat den innleveringen. Det går ikke når man skal levere noe som skal fungere i kontakt med brukere og krever kvalitet i alle ledd.

– Som student har du mye mer fleksibilitet. En dag har du mange ideer og alt flyter så bra og neste dag så funker det ikke, men da kan du bare la være å jobbe og vente til det kommer tilbake. Det kan man ikke når man har en jobb, sier Sebastian.

Etter noen spennende gamification-prosjekter på Kristiania, et møte med en tidligere lærer (nå Chief Product Officer i Capeesh) og en interesse for brukervennlighet, tilgjengelighet og god UI, valgte han å ta med seg all kunnskapen sin om spillteknologi, design og filosofi og gjøre noe litt annet enn ren spillutvikling. 

Capeesh er lite firma bestående av ti ansatte, som tilbyr en spillbasert, digital og skreddersydd språkopplæring for arbeidsplasser og industrier. De holder til i Oslo, Trondheim og Philadelphia i USA. Appen de lager, som tar i bruk maskinlæring og spillteknologi som blant annet gamification, ble kåret til landets beste kreative start-up i Creative Business Cup i 2019.

– Edgen vår er at vi tilbyr arbeidsrettet språkopplæring. Det kan jumpstarte den organiske språklæringen. Vi lærer folk å gjøre jobben sin, gjøre den trygt og gjøre den godt. På et høyereliggende nivå så liker jeg å tenke at vi driver med integrering, samtidig som vi lager spill. Det er veldig kult, sier Sebastian.

I likhet med Maria kunne Sebastian null og niks om spillutvikling før han begynte på Bachelor i spilldesign hos Kristiania.

– Jeg kunne ingenting! Jeg kan huske på orienteringsdagen, hvor de gikk gjennom hva vi skulle lære i løpet av semesteret, at jeg tenkte: Jeg kan ikke noe av det her. Jeg har ikke hørt om disse programmene før, liksom, sier han.

Det er noe magisk med første gangen du koder et eller annet og det gjør som du vil - du trykker på space og så hopper boksen – da begynner du å se for deg mulighetene. 

– Nå føler jeg meg trygg på flere spillmotorer og grafikkprogrammer, men da kunne jeg ingenting. Men det var gøy. Det var gøy sånn ganske helt fra starten, egentlig. Det er noe magisk med første gangen du koder et eller annet og det gjør som du vil - du trykker på space og så hopper boksen – da begynner du å se for deg mulighetene. 

Som intern fikk Sebastian i begynnelsen litt andre oppgaver enn det han har nå. I dag er han en grafikkpotet og gjør alt fra å skissere og tegne ut alt som kommer inn i appen, lage alt fra markedsføringsmateriell til presentasjoner og ha styring over grafisk uttrykk til utvikling av interne verktøy. 

– Det første vi gjorde var vel egentlig bare å fikse bugs, sier han.

– Hele den første måneden. Men det var litt klassisk onboarding, prøve å forstå hva alt dreide seg om og hvordan ting var strukturert.

– Bachelorprosjektet vårt endte opp med å handle om hvordan vi kan bruke gamification til å motivere folk til å lære språk. Hvordan kan vi implementere streak-systemer i Capeesh for å øke brukerens motivasjon til å engasjere med produktet? Vi lagde tre eller fire forskjellige streak-systemer, i tillegg til at vi hadde vanilla-versjonen som kontroll. Og så testet vi dette på en hel haug med brukere og prøvde da finne ut av "ok, vi har dette systemet vs. kontroll. Er dette bedre? Er det verre?".

Takket være hardt arbeid, gode resultater og litt flaks ble internshipet til Sebastian om til en fast jobb. Capeesh sto nemlig uten grafikere etter at art directoren deres fikk seg ny jobb. I både hans og Marias tilfelle handler det om å være på, og om å tørre å satse, tørre å søke.

– Det er viktig at man tar saken litt i egne hender, man kan ikke sitte og vente på at noen skal søke jobb for deg. Du må gjøre disse tingene selv, og det er jo en start på voksenlivet og arbeidslivet, sier Maria.

Det er viktig at man tar saken litt i egne hender, man kan ikke sitte og vente på at noen skal søke jobb for deg. Du må gjøre disse tingene selv, og det er jo en start på voksenlivet og arbeidslivet.

Tips til deg som vil inn i bransjen

På spørsmål om de to har noen tips til andre unge lovende som kunne tenke seg inn i bransjen, bobler Sebastian over av ting han har lært som student, intern og ansatt:

1. Mye mer enn spill 

– Det er mye kult man kan gjøre med spilldesign eller spillteknologi som ikke nødvendigvis er spill. Vi lager jo en konkurrent til DuoLingo, men vi ser jo på oss selv som spillutviklere. Det er mange kule nisjer, som kanskje ikke er å lage Uncharted, som er veldig gøy. Du kan lage interaktive installasjoner, eller du kan lage læringsapplikasjoner for sykehus. Det er så sykt mye man kan bruke det man lærer på studiet til.

2. Finn en spesialisering 

– Jeg tror det er viktig å finne sin spesialisering. Vær en ‘T-shaped worker’ hvor du har en baseline med skills, som for eksempel programmering, illustrasjon og lyd, og så for eksempel UI som stikker litt dypere hos meg da. Det er viktig å ha en grunnleggende forståelse for alt, så ikke skip noen ting, for i en jobbsituasjon er det uvurderlig å forstå hva kollegaene dine faktisk snakker om, hvis de har et programmeringsproblem, eller et designproblem, eller du skal be dem om å lage en spesifikk ting. Så altså ha en grunnleggende forståelse for alt, men også finne sin egen spesialisering. Det er også en fordel å kunne fylle flere roller, spesielt når man jobber for et lite firma som for eksempel Capeesh.

3. Ha det gøy!

– Ha det gøy! Push litt grenser, lag det som er kult, tenk utenfor boksen.

4. Vær sosial!

– Spilldesign er team-building. Det er noen ensomme ulver som får det til, men sånn jevnt over er det ikke verdt det. Det er mye morsommere å sitte sammen med andre mennesker og finne ut av ting sammen.

5. Dra på events!

– Involver deg i bransjen, dukk opp, vær et tryne folk kjenner igjen. Bransjen er bitteliten så dette er key for å få seg jobb! Man må tenke at det alltid er plass til ‘deg’ da på en måte, uansett om du kanskje ikke passer inn i den rammen for hvordan en typisk spillutvikler ser ut. Spill trenger så mange forskjellige typer input hele tiden, legger Maria til. 

Vil du følge i fotsporene til Maria og Sebastian og bli en del av den norske spillbransjen?