Har uteksaminert 900 AD-studenter

– Alt har en slutt, og når datoen i passet sier noe annet enn datoen i hodet er det dessverre datoen i passet som bestemmer akkurat denne markeringen, sa instituttleder Ørjan Skyrud da han gratulerte Astrid Brodtkorb med den runde dagen i august, samtidig som han takket henne av etter 30 år.

Brodtkorb har vært studieprogramleder i en årrekke, og før det var hun lærer. Hun har til og med fungert som rektor i to perioder. Alt av flyttinger og fusjoner har hun også vært med på. I dag jobber hun ved det som heter Høyskolen Kristiania. Forholdet til Putti Westerdals var nært fram til skolegründeren døde i 2006.

Skyrud berømmer Brodtkorb for å hele tiden gjøre ting på nye måter, for aldri å snu bunken og for å være leken, uredd og rampete.

– Astrid har den genuine interessen for at studentene skal lære mest mulig. Da går man litt utenfor regelboka innimellom, og der kommer litt av rampen hennes inn. Det skal ikke være strømlinjeforma! Her skal du virkelig kunne gå litt på trynet fordi du skal eksperimentere og være modig. Astrid er modig! Det gjenspeiler hvordan hele AD-studieprogrammet har vært i mange år, sier han.

Diplomat av rang

Skyrud forteller at de aldri har krangla, men at de har hatt det han kaller for mange fruktbare diskusjoner. En annen som heller aldri har vært uvenn med Brodtkorb er hennes makker gjennom 20 år, førstelektor Liv Evjan.

– Som type er Astrid litt sånn frekk og freidig blandet med at hun har vært gift med en yrkesdiplomat og politiker i alle år, så hun er veldig flink til å balansere protestene sine. Hun er god til å få det som hun vil uten at hun går i konflikt, sier Evjan.

Brodtkorb har hele tiden jobbet. I perioder da familien var utestasjonert dro hun hjem til Oslo for å undervise, enten de bodde i Brussel eller London.

Jeg kommer til å savne hennes evne til å gjøre vanskelige ting enkelt, og denne evnen til å ikke ta ting så alvorlig.

– Hun er en svært sammensatt person. Astrid er veldig kunstnerisk, men er også samtidig veldig politisk orientert. Hun leser mye skjønnlitteratur og har et meget bredt nedslagsfelt. Jeg kommer til å savne hennes evne til å gjøre vanskelige ting enkelt, og denne evnen til å ikke ta ting så alvorlig. Hun har ikke en antydning til dette angstgenet, noe som er veldig bra for et kollegium, sier Evjan.

I likhet med Evjan, flere av de andre lærerne og den nyansatte erstatteren, er Brodtkorb selv en ekte Westerdøl. Hennes første møte med Putti står friskt i minnet. Søknadsfristen hadde gått ut, men Brodtkorb var fast bestemt på at hun skulle inn på skolen. Da hun fant ut at de bodde i samme nabolag på Adamstuen tok hun frimodig med seg mappa og ringte på.

– Idet Putti åpnet døra så røyk ryggen i mappa mi, og alle mine arbeider bare fløyt innover i gangen hennes, sier Brodtkorb.

Det viste seg at Putti likte det hun så og ga Brodtkorb skoleplass. Andre året fikk hun gå gratis mot at hun låste opp lokalene om morgenen, stengte om kvelden og ellers sørget for at alt var som det skulle. Samtidig som hun gikk på Westerdals tok Brodtkorb kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, for der fikk hun studielån.

Finsk fascinasjon

Men etter å ha jobba i byråbransjen i sju-åtte år begynte hun å kjede seg og dro til Helsingfors i Finland for å studere kunstgrafikk ved Aalto universitetet. Mannen fulgte etter og fikk seg jobb ved den norske ambassaden i byen. Brodtkorb lærte seg nabospråket med 15 kasus og sier hun er fascinert av landet der designindustrien er en stor del av bruttonasjonalproduktet. Det ble et ekstra år der, for de lot Brodtkorb gå inn og ut av grafikkverkstedet som hun ville.

Brodtkorb har hatt en rekke separatutstillinger, og høsten 2021 skal hun opp på veggene i galleriet nederst i Hegdehaugsveien. Denne gangen ser hun for seg å gjøre noe helt nytt som hun aldri har gjort før. Og hun har lyst til å ta religionshistorie ved UiO, for hun synes det er fascinerende hvordan dette har formet blant annet kunsten. I tillegg skriver hun.

Ingen har den bakgrunnen og det hodet hun har. Hun er et oppkomme av ideér.

– Ingen har den bakgrunnen og det hodet hun har. Hun er et oppkomme av ideér. Boken «Kreativ yrkesvei», som hun skrev sammen med Liv, blir jo nesten hennes Westerdals-memoarer. Den summerer opp veldig mye av Astrid og Art Direction sin filosofi gjennom alle tider. Jeg regnet på det og kom fram til at hun har uteksaminert 900 studenter. Hun er på en måte fru Westerdals etter Putti, og burde skifte ut mellomnavnet Bente med Westerdals, sier Skyrud.

Det går ikke an å erstatte Astrid, men Skyrud forteller at de har fått inn en med en stor bredde innen kunstfeltet. Jon Andreas Håtun, som selv er en tidligere student på Tekst og skribent, signerte sist i mai og har allerede hatt sin første arbeidsdag ved instituttet. Han er også musiker og har studert kunst i Bergen.

Ser seg aldri tilbake

Selv synes ikke Brodtkorb det er vondt å gå ut døra, eller jo, hun hadde på seg store mørke solbriller og vannfast maskara under lunsjen med instituttet fordi hun er så lettrørt.

Det er jo gøy å leve, og hvis man har det gøy lenge så blir man gammel.

– Det er jo gøy å leve, og hvis man har det gøy lenge så blir man gammel, ler Brodtkorb. Hun synes hun er privilegert som er frisk og har familie som har det bra. Selv bruker hun aldri energi på ting hun ikke får gjort noe med.

Denne våren har vært helt spesiell. Under koronakrisen har Brodtkorb og kollegaene hatt åpne linjer fra 7 om morgenen til 23 om kvelden for å snakke med studentene sine. Fra høsten overtar Liv Evjan som studieprogramleder og Brodtkorb er trygg på at nye kull med AD-studenter også vil gå ut med stort mot til å endre.

– Vi fyller hele tiden studieplanen med det som er aktuelt, slik at vi forbereder folk på at de ikke bare skal komme ut i arbeidslivet og kunne akkurat det som arbeidslivet krever nå, men de skal faktisk komme ut med mot til å endre det arbeidslivet slik at det kanskje enten går i en mer bærekraftig eller mer menneskelig retning – kanskje om ti år. Og hvis du da ikke har en selvtillit så klarer du heller ikke å utvikle ideer eller presentere de, sier Brodtkorb.

Derfor dyttes studentene ut i presentasjoner slik at de må stå der og si at dette har jeg gjort og det står jeg for.

– Det tror jeg er den beste læringen vi kan gi dem, og at de hele tiden lærer seg at det eneste sikre her i verden er at alt endrer seg.

Akkurat slik livet gjør for Brodtkorb nå som hun blir kunstner på heltid igjen.