Samkjørt eller overkjørt? Ny bok om samarbeid for studenter!

Denne høsten, med inndeling i faste kohorter på fire studenter grunnet smittevern, er godt samarbeid kanskje viktigere enn noen gang. Håndboka om studentsamarbeid kommer derfor på et veldig godt tidspunkt.

«Du som tar deg tid til å lære om samarbeid og konflikt, vil få mer ut av studietiden din. Du blir en person mange ønsker å samarbeide med fordi du bidrar med mer enn bare fag. Du har utviklet emosjonell intelligens, du har utviklet gode samhandlingsevner og du havner sjelden i destruktive konflikter», står det i den lille gule boken.

Den er nå er trykket opp i 5000 eksemplarer. Bøkene kan høyskolens studenter selv hente ved Avdeling for studentoppfølging (AFSO), eller lese digitalt her.

​

Velfungerende samarbeid

Forfatterne bak håndboken mener boken har et bredt nedslagsfelt, og kan være nyttig for de fleste.

– Dette er en bok vi mener veldig mange kan ha bruk for. Samarbeid er vi innom på utrolig mange ulike nivåer i livet – hjemme, i vennekretsen, i familien og ikke minst her på skolen. Og selvsagt i arbeidslivet etterpå. Jeg tror at de fleste kan være enige om at et velfungerende team presterer bedre, sier Tevje. 

Så hva gjør en hvis en opplever at gruppa er i krise?

– Det er viktig å forstå at her kan studentene selv bidra til å forme gruppa slik de vil den skal være. Men dette krever at alle er bevisste på hvordan dere snakker sammen og er sammen. Mitt råd er å bruke den tida som trengs for å bli kjent, sier Nora. 

Utenfor komfortsona

Boken kommer med tre gode tips til hva man bør gjøre helt i starten av et gruppearbeid:

• Gjør en forventningsavklaring i gruppa, og skriv samarbeidsavtale

• Lag en milepælsplan for arbeidet

• Snakk om styrker og svakheter

Tevje peker på at det å gå ut av komfortsonen kan være bra for gruppesamarbeidet. 

– Det å gå utenfor egen komfortsone, kan i mange tilfeller bidra til større trygghet i gruppen. Hvis alle klarer å slippe seg litt løs og ikke være så redde for å «dumme seg ut», så blir dere raskere en enhet med alle muligheter for felles utvikling, sier Tevje. 

Nora er enig, og legger til

– For noen kan det virke uvant og rart å starte et gruppearbeid med å snakke om hvordan man vil ha det sammen, om egne og andres styrker og om hvilke forventninger man har. Men det å finne noen konkrete punkter i fellesskap om hvordan man vil jobbe og være sammen, er en god investering for å legge til rette for at samarbeidet funker.

​De mener det er viktig å sette opp en tidsplan, for å få tiden til å strekke til. 

– I starten av et semester virker det som vi har et hav av tid, men det har vi aldri. Studentene har flere emner å sjonglere mellom, i tillegg til et helt liv med venner, familie og kanskje en deltidsjobb ved siden av. Da må vi koordinere og planlegge litt for å få tid til alt, sier Nora.

Tevje legger til at ved å sette opp en tidsplan kan det dessuten være enklere å «måle» hvordan gruppa ligger an. En kan slippe unna de store overraskelsene og «kjøpe» seg mer tid til å utrede det de måtte synes er vrient. 

Lytt like mye som du snakker

«Samkjørt eller overkjørt» er delt inn i tre kapitler, det første om samarbeid, det andre om samvittighet og det tredje om konflikter.

 – Samvittighet brukes av de fleste som et moralsk kompass for hva som er innafor å si eller gjøre, og det er en god ting. Men det finnes flere typer samvittighet, også av det dårlige slaget og særlig det som kalles for usunn dårlig samvittighet skal man passe seg for. Denne gir seg ofte utslag i selvstraff og er svært lite konstruktiv, sier Tevje.

Det finnes flere typer samvittighet, også av det dårlige slaget

I siste del kommer forfatterne med konkrete tips til hvordan løse en uenighet eller konflikt.

– De aller fleste uenigheter og konflikter kan løses, og i boka vår gir vi noen tips til hvordan dette kan gjøres. For det første må gruppa anerkjenne at dere er uenige, og snakke om det. Deretter er det lurt å hente fram samarbeidsavtalen og milepælsplanen. Bruk disse som utgangspunkt for den vanskelige samtalen. Til sist – og dette er kjempeviktig – lytt like mye som du snakker, sier Nora.

Tevje legger til at det oppleves som svært konfliktdempende å oppleve at en blir lyttet til. Som studierådgiver bruker han dagene på å lytte til studenter som trenger å lufte ut alt som har bygget seg opp på innsiden. Og han har hjulpet til med å håndtere mange konflikter.

Hjelp til å løse opp

– Det er også viktig å huske på at en konflikt har ulike styrker, og at man bør skille mellom konstruktive og destruktive konflikter.

Han forklarer at konstruktive konflikter kan bidra til at gruppa presterer bedre, mens de destruktive konfliktene kjennes utmattende å være en del av og gruppa presterer dårligere. 

– Hvis konflikten har blitt personlig og sår, for eksempel ved at dere har begynt å karakterisere hverandre på ufine vis, at dere prøver å bygge allianser, eller slutter å snakke med hverandre, bør dere be andre om hjelp til å løse konflikten, sier Tevje.

– I boka snakker dere om døden for et samarbeid. Hva er det?

– Det er når begge parter er klar over at det er en konflikt, men ikke snakker om det. Eller når to på gruppa er misfornøyde med et tredje medlem, men heller bare snakker seg imellom om dette  i stedet for å ta det opp med den det gjelder. Det er rett og slett litt god gammaldags baksnakking, sier Nora.

Den gule boken er en oppfølger til den lille røde boken «Mentale verktøy», som ble utgitt høsten 2019. Denne har vært så populær blant studentene at den er revidert og trykket opp i et nytt opplag på 5000 eksemplarer. Her kan du lese om utgivelsen i fjor og finne digital lenke til boken.

– Så langt består Høyskolen Kristianias samling av «hjelp til selvhjelp»-bøker av en gul og en rød bok. Hva blir den neste?

–  Vi håper å lage en tredje bok i denne «serien». En grønn bok hadde passet fint. Kanskje en bok om suksesskriterier?, sier Tevje. 

Nora er også klar for å lage en ny liten guide til studenter: – Hva med den grønne boka om «Livet som student – den ultimate guiden»?​