Gründerspirer vant pitchekonkurranse

– Vi skulle egentlig pitche idéen vår her på Sentralen, men det ble over Zoom i stedet, forteller Ludvik.

Ungt Entreprenørskap Oslo og Sentralen UNG Gründer arrangerte nemlig pitchekonkurranse i oktober, og Henrik Posner og Ludvik Vikan ble valgt ut til å delta.

– Det var litt kleint å presentere idéen inn i en skjerm til et publikum vi ikke så, men det gikk bedre enn forventet, sier Henrik.

De de to unge gründerne må ha gjort en god jobb, for de vant konkurransen.

Hentet idéen fra musikken

Henrik og Ludvik møttes på bachelorstudiet Prosjektledelse kunst og kreativ næring, hvor de nå går siste året. De deler interessen for musikk, og har lyst til å jobbe innen musikkbransjen når de er ferdig med studiene.

Det er også fra musikkbransjen de har hentet inspirasjon til vinneridéen. Den så dagens lys under en idémyldring i et fordypningsemne i prosjektledelse tidligere i høst.

Vi tar sampling som fenomen, hentet fra musikken, og bruker denne metoden på visuell kunst.

– Da Ludvik pitchet konseptet kicket jeg på det med en gang, og slang meg med, forteller Henrik.

Og siden da har de to jobbet for å realisere idéen.

Så hva er den? De synes det er vanskelig å forklare den med få ord, men de gjør et forsøk.

– Vi tar sampling som fenomen, hentet fra musikken, og bruker denne metoden på visuell kunst.

Re:Sampled

Sampling ble spesielt utbredt på 1980-tallet, og har siden blitt brukt innen mange ulike musikksjangre. Metoden går ut på å bruke fragmenter fra eksisterende lyd og musikk i en ny sammenheng. Og det er dette konseptet Henrik og Ludvik hadde lyst til å teste ut på visuell kunst.

– Vi tok kontakt med forskjellige kunstnere som enten var nyetablerte eller uetablerte. Vi pitchet idéen til dem, og de aller fleste var gira på å bli med. Og da var vi i gang, forteller Ludvik. 

Kunstnere sendte inn et originalverk de hadde laget, som så skulle samples i flere omganger. 

– Vi plukket ut fire av verkene vi mente var et interessant utgangspunkt for en samplingprosess. Av disse har vi prøvd å representere et mangfold av stilarter og kunstformer, forteller Ludvik.

Hver av kunstnerne fikk én uke på seg til å produsere og levere fra seg verket, sammen med et notat om hvordan de hadde løst oppgaven.

– De fikk tydelige rammer, men med rom for egen tolkning av hva sampling innen visuell kunst kan være. De skulle bruke et verk til å lage et nytt. Det gamle verket skulle være gjenkjennbart i det nye, enten direkte, eller gjennom prosessnotatet, forteller Henrik.

Resultatet ble 16 unike kunstverk som har vært innom flere kunstnere på veien. Prosjektet har fått navnet Re:Sampled. 

– Da vi bestemte rekkefølgen i samplingprosessen, så vi for oss omtrentlig hvordan resultatet kom til å bli, men de forventningene ble på alle måter brutt. Det ble tydelig for oss at det var umulig å se hva som ville inspirere og påvirke den kreative prosessen.

Fra idé til produkt har det gått knapt måneder, og verkene ble produsert i løpet av fem uker. 

Fikk midler til å stille ut 

Den opprinnelige tanken var at de skulle lage et magasin med alle verkene, sammen med kunstnernes prosessnotat. 

– Men da pitchekonkurransen dukket opp så vi muligheten til å utvide lanseringen med en fysisk kunstutstilling av de 16 verkene på trykk, forteller Henrik.

Ved å vinne konkurransen fikk de nemlig mulighet til å søke midler fra Sparebankstiftelsen. 

– Vi søkte om midler til å stille ut bildene, og fikk 7000 kr. Det holdt akkurat til å stille ut, og magasinet har vi finansiert selv.

I juryens vurdering står det blant annet at «bedriften viser engasjement, drivkraft, gjennomføringsevne og potensial for verdiskaping.»

Dermed fikk verkene en verdig utstilling på Bruket i Oslo denne helgen. Da fikk kunstnerne som har vært med på prosjektet se bildene sine for første gang.

– Ingen av de involverte fikk vite hvilke verk som ble valgt som utgangspunkt, hvem de andre kunstnerne var, eller hvor i rekkefølgen de befant seg. Noen av kunstnerne hadde aldri stilt ut kunsten sin før, og det var kult å se hvordan de reagerte da de så verkene sine på veggen, forteller Ludvik.

Learning by doing

Men det har ikke bare vært en dans på roser, og de har fått seg noen aha-opplevelser underveis.

– Vi har lært mye av dette. Det var en del vi innså midt i prosessen at vi burde gjort tidligere. Som å avklare rettigheter med kunstnerne, sier Henrik.

Nå har vi jo sett at det faktisk er mulig å gjennomføre en idé man har tro på, og vi har erfart at folk stiller opp og vil være med.

De har ikke signert noen kontrakter med kunstnerne om opphavsrett, så bildene kan ikke selges eller auksjoneres bort. 

– Dette har vært et pilotprosjekt, så neste gang vi er vi mye bedre rustet og kan gjøre ting både bedre og i riktig rekkefølge, forteller Ludvik.

– Nå har vi jo sett at det faktisk er mulig å gjennomføre en idé man har tro på, og vi har erfart at folk stiller opp og vil være med, sier Henrik. 

Gjennom studiet har de lært mye om hva som skal til for å lykkes i kunst- og kulturfeltet. Om hvordan man lager en god forretningsplan, og hvordan man skaffer penger. Likevel er det i praksis de virkelig får testet kunnskapene.

– Det er det man lærer mest av, ved å bli kastet ut i det, sier Ludvik.

De hadde begge praksis tidligere i år. Henrik i By:Larm, som gikk av stabelen rett før korona-pandemien inntraff, og Ludvik var i Monster. 

– Utover praksisbiten har det også vært nyttig med besøk fra alle de ulike bransjene. Og så har vi lært mye om hvordan setter man opp et prosjektløp, og hvordan få med seg folk på ideer, forteller Henrik.