Henter inn EU-midler for andre gang

Piotr er professor ved Kristiania, og går under kallenavnet Piotrek. Det er enklere for nordmenn å si. Han er studieprogramleder på Bachelor i skuespill ved School of Arts, Design, and Media og har gjort denne utdanningen til den mest internasjonale i hele landet.

– Vi har samarbeid med mange teaterskoler – i Madrid, Paris, München, Helsinki, København og Warszawa, sier han.

Og mer internasjonalt samarbeid skal det bli, for nylig hentet vår professor inn midler fra EØS-programmet EEA Financial Mechanism 2014–2021.

Kristiania er representert som eneste norske partner i dette store prosjektet som ledes av Raszyn kommune utenfor Warszawa. Tittelen er «Restoration of an Austeria building and creation of the Centre for Social and Cultural Integration in Raszyn on al. Krakowska 1».

Prosjektet består av modernisering og renovering av bygninger fra det 18. og 19. århundre i det historiske sentrum av Raszyn. I tillegg er det planlagt «educational and cultural activities by Partners».

Jeg har tenkt at det skal være et forskningsprosjekt hvor jeg skal engasjere våre studenter.

Sammen med Nansenskolen skal Cholodzinski og hans studenter bidra til sistnevnte oppgave: Å tilrettelegge aktiviteter innenfor utdanning og kultur i tilknytning til det historiske og urbanistiske prosjektet.

Totalt er prosjektet tildelt et tilskudd på 3,95 millioner euro, som er over 40 millioner kroner. Til Kristiania sitt bidrag er det budsjettert med et beløp på 106.565 euro eller drøyt 1,3 millioner kroner.

Internasjonalt samarbeid

Til sommeren blir det derfor et samarbeid mellom Oslo, byen han bor i, og Warszawa, byen han vokste opp i. Cholodzinski sier at han trenger det neste halve året på å forberede prosjektet.

 – Hva skal dere gjøre?

– Godt spørsmål! Det er sånn som det står der – kultur og utdanningsaktiviteter. Utveksling. Jeg må jobbe med å finne et spennende prosjekt, men jeg har tenkt at det skal være et forskningsprosjekt hvor jeg skal engasjere våre studenter, først og fremst, og så skal jeg invitere profesjonelle skuespillere, scenografer og musikere. Norske og polske, slik at det blir en tverrfaglig oppsetning som vises i begge byene.

Dette er andre gangen jeg har ordnet penger til Kristiania.

I tillegg tenker han at det kunne vært interessant å lage en forskningskonferanse som har med framtidsteater å gjøre, men der ville han ikke bare invitere norske og polske, men også fra mange andre teaterskoler han jobber tett sammen med inkludert Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Der underviser Piotr i regi.

– Hvordan fikk du vite om akkurat disse midlene?

– Dette er andre gangen jeg har ordnet penger til Kristiania. Jeg fikk et tips gjennom en kontakt i PLETA (Platform European Theatre Academies, red.anm), som er en union av åtte forskjellige teaterskoler i hele Europa. De beste nasjonale teaterskoler fra Nederland, Polen, Tyskland, Finland, Belgia osv.

Der er Kristiania medlem og har et pågående prosjekt etter å ha fått EU-midler i 2014. PLETA har nå søkt om nye penger fra Brussel for å fortsette dette internasjonale samarbeidet.

Vi hadde russisk på skolen, men jeg husker ingenting. Polen boikottet russisk.

Som et bidrag inn i PLETA har studenter fra Høyskolen Kristiania blant annet spilt «The Wedding» av Anton Tsjekhov, ikke bare i Oslo, men også i Roma, Warszawa og Rabat, Marokko. Cholodzinski sto bak det dramaturgiske konseptet og regien.

– Da hadde vi seks språk på scenen samtidig!

Cholodzinski forteller også at på 75-årsdagen til Taliateatret i Hamburg, som er en av de viktigste nasjonalteatrene i Tyskland, sto hans studenter på hovedscenen. Dette var også som en del av PLETA.

Og hvert år reiser studenter fra Oslo på teaterfestivalen La Aria på Korsika. Flere studenter drar også på utveksling et semester til noen av Kristianias samarbeidsskoler.

Selv snakker Cholodzinski sju språk; polsk, italiensk, engelsk, foruten norsk, dansk, svensk og litt fransk.

– Snakker du ikke russisk?

– Vi hadde russisk på skolen, men jeg husker ingenting. Polen boikottet russisk. Jeg var den generasjonen der russisk var på vei ut av skolen. Det kunne vært veldig fint å snakke, for det er et veldig vakkert språk, men dessverre nei. Jeg snakker det ikke.

I Polen er det eksepsjonelt store klasseforskjeller, nesten som i Storbritannia.

Cholodzinski vokste opp under Lech Walesa, elektrikeren fra arbeiderklassen som mottok Nobels fredspris for sitt arbeid for et friere Polen, og som mot alle odds ble landets statsminister i 1990. Han satte sammen den første ikke-kommunistiske regjering etter å ha kjempet i over et tiår for solidaritetsbevegelsen.

Delt syn på polakker

Da Cholodzinski kom til Norge som 20-åring fantes det bare 300 polakker her. Men så skjedde det noe med ryktet til hans folk. Han liker det ikke.

– Det nordmenn flest kanskje ikke vet er at i Polen er det eksepsjonelt store klasseforskjeller, nesten som i Storbritannia. Og det er et paradoks siden det var et kommunistland.

Cholodzinski forklarer at siden Norge er så egalitært, så tenker ikke folk over at de som kommer for å pusse opp hus ikke er representative for den polske befolkningen. Disse kommer fra arbeiderklassen.

Når det kommer til Cholodzinskis nye fedreland, så har han gjerne sett mer av Norge enn mange nordmenn. Og kongeparet. Han laget forestilling for dem i Lofoten i forbindelse med feiringen av begges 60-årsdager i 1997. Dessuten har Cholodzinski blant annet vært regissør på Nationaltheatret, Trøndelag Teater og Nordland Teater.

I det hele har han regissert en rekke oppsetninger i inn- og utland, der Tokyo i Japan er det han tenker er det mest eksotiske stedet.

Finnene har et helt annet bilde av Polen enn det nordmenn har.

I fire år før han ble ansatt ved Kristiania var han husets regissør på Svenska Teatern i Helsinki, Finland. Byen er tospåklig, der overklassen snakker svensk og resten finsk.

– Da pendlet jeg mellom Nesodden og Helsinki, men det var ikke så veldig populært hos min kone og barn.

Det var der han tok sin doktorgrad i scenekunst, kanskje på det mest norske av alt: Ibsen.

I løpet av de årene gjorde han en interessant sosial observasjon på si:

– Det bor bare 1200 polakker i hele Finland, så det er veldig lite og det er nesten ingen fra arbeiderklassen. De polakkene som bor der er kulturelle – gjerne musikere, leger eller ingeniører. Finnene har et helt annet bilde av Polen enn nordmenn har.

Jeg blir innimellom helt dårlig og later som om jeg ikke kan polsk.

Cholodzinski pleide å være én av svært få polakker i Norge, men det har endret seg. Han sier høyt at de polakkene som kommer her til tider er helt skremmende. Han understreker at det kommer mange ordentlige arbeidere, men også en del skurker.

– Den typen mennesker som kommer til Norge kommer aldri til Finland. Jeg blir innimellom helt dårlig og later som om jeg ikke kan polsk.

Så da snakker han heller bare norsk, svensk, dansk, engelsk, fransk eller italiensk.

Planen var opprinnelig å dra til Italia for å studere, men unge Piotr Cholodzinski fikk tilbud om utveksling og endte opp i Norge.

Resten er teaterhistorie.