Kristiania-professor eneste norske medieviter på prestisjeliste over forskere

Anders Olof Larsson er professor ved School of Communication, Leadership and Marketing. Han er langt ifra alene i Norge om å være på Standford sin liste, men om man ser på forskning innenfor communication & media, er han faktisk den eneste i Norge! Per mars 2021 har Larssons forskning blitt sitert hele 3538 ganger.  

Kristiania-kollegaene Andrea Arcuri, Stephen Birch og Göran Svensson er også å finne på listen over de mest produktive forskerne i Norge. Professor Arcuri ble i 2019 tildelt 20 millioner kroner av det europeiske forskningsrådet (ERC) for å forske på teknologier som finner feil i bedriftsprogramvare. 

Det som ikke er pent og pyntelig

Larsson er opprinnelig svensk og trommeslager på fritiden. Han har bodd i Norge siden 2012, og har norsk samboer.  

Mye av Larssons forskning handler om sosiale medier blant politiske organisasjoner og medieorganisasjoner. Han er svært interessert i fremveksten av politisk populisme i begge disse bransjene, og han jobber med kollegaer fra blant annet Canada, Irland, USA, Norden, Tyskland og Østerrike.

– Jeg synes det er spennende å se på sosiale medier med et kritisk blikk. Mye av forskningen der ute ser på sosiale medier gjennom «rose-coloured glasses», men jeg forsøker å bruke empiriske metoder for å finne det som ikke nødvendigvis er pent og pyntelig, forklarer han.

Tidlig ute med hits 

Selv tar Larsson tittelen som Norges mest produktive medieforsker med en klype salt. Han forklarer at det finnes mange forskjellige måter å måle forskning på, og at dette bare er en av mange.  

– Jeg har produsert forskning raskt og vært heldig med timingen. Dette har ført til at jeg har fått noen skikkelige «hits», sier Larsson litt beskjedent. 

Han forklarer at han drar fordel av at han var relativt tidlig ute med deler av sin forskning, som gjør at han ofte siteres når andre viser til forskningsfeltet.  

– Det er klart at det er gøy, men jeg har en nøktern innstilling til det hele. Hver gang jeg får en mail om at jeg har blitt sitert, så er det artig å se hvor og av hvem. Det er alltid interessant å se hvordan mine studier anvendes av andre, mener Larsson.

Flasket opp på forskning 

Larsson forteller at han synes det er fint å være en del av Kristianias fagmiljø med gode kollegaer han kan samarbeide med. På den måten får han tenkt litt nytt rundt egen forskning, samt får nye ideer.  


– Strukturene i fagmiljøet vårt har begynt å sette seg, og jeg vet at folk kommer til å gjøre kule ting over instituttgrensene våre fremover. Det finnes mange gode møtepunkter på Kristiania som vil bli interessant i årene som kommer, forklarer han.  

Larsson røper at deler av hemmeligheten bak hans høye publiseringsrate er at han ble flasket opp på kunsten å skrive artikler under sin doktorgradsavhandling i Sverige. Han forklarer at det å være såpass rutinert på å skrive forskningsartikler også kan ha sin bakside. Når man blir veldig innkjørt i ett format, kan det være vanskelig å innse at visse vitenskapelige problem kanskje studeres bedre i andre format.

Entusiasme for faget

Til daglig underviser Larsson hovedsakelig i metodefag ved Kristiania, noe han vet at mange synes er tunge og litt kjedelige fag. Han tror ikke nødvendigvis at det finnes en direkte korrelasjon mellom det å være en god forsker og en god underviser. 

– Alle som har studert har nok opplevd å ha en upedagogisk lærer som er brilliant i sin forskning. Allikevel kan studenter drar mye nytte av å ha gode forskere som forelesere, da de kan dele sin entusiasme for faget, forklarer Larsson.
 

Selv forsøker han å benytte seg av nettopp sin egen entusiasme for fagene han underviser i. Han ønsker å vise studentene sine verdien av å lære seg teknikkene for analyse både i akademisk virksomhet, men også når de selv skal ut og jobbe.  

– Jeg synes metodefag er utrolig kult, og veldig viktig! Uansett hva du jobber med, så vil du ha store fordeler av å lære deg undersøkelsesmetoder, slår Larsson fast. 

Studentene som detektiver 

I metodeundervisningen får studentene ofte jobbe med samme data som han selv jobber med i sin egen forskning. Han forklarer at det har skjedd at studenter ser ting han selv ikke har oppdaget.  

– Jeg forsøker å få samfunnsvitere til å lære seg å kode, da dette er kraftfulle teknikker. Det er ikke så mange i samfunnsvitenskapelige utdanninger som lærer seg dette i vår del av verden, utdyper han. 

Larsson er opptatt av å lære studentene å anvende analyseverktøy som passer forskjellige bransjer. Han trekker frem et eksempel fra en av forelesningene sine: Du kommer på kontoret mandag morgen, og i innboksen har du en link til en fil som er hele 5 GB stor, slik at du ikke får eksportert filen inn i Excel. Hvordan skal du kunne komme med innsikt i hva som faktisk finnes i filen? Kanskje er det trafikkdata fra arbeidsgivers Facebook-side som det er forventet at du skal kunne si noe fornuftig om? Larsson forklarer at det dreier seg om å visualisere seg hva som skjer i et datasett.

– Studentene mine er som detektiver. Sammen undersøker vi data, graver i materialet og finner frem til hva som peker seg ut i rader på rader med datafiler, sier professoren entusiastisk. 

Politiske selfier

Larsson forklarer at han er spesielt stolt over masterprogrammet i strategisk kommunikasjon. Han var selv involvert i å designe to kurs til programmet. Han forklarer at masteren har en kombinasjon av emner som gjør den unik i Skandinavia. 

Siden det er valgår i år, skal Larsson fremover drive forskning sammen med kollegaer både i og utenfor Kristiania. De skal dykke ned i hva slags innhold de ulike politiske partiene poster på sosiale medier. Larsson forklarer at han synes det er interessant at politikere poserer med selfies og avholder julekalender på Instagram. Han er interessert i å kartlegge om slik populistisk kommunikasjon tar bort fokuset fra de tyngre politiske agendaene. Selv mener han at det absolutt bør være rom for tullete innhold i sosiale medier, men at det kanskje kan bli litt for mye av det gode. 

– Jeg tror vi vil se mer av dette fremover, og jeg synes det sier noe om hvordan partiene ser på velgerne sine. Partiene kan dra nytte av å spørre seg selv om de har andre budskap de ønsker å kommunisere enn Torbjørn Røe Isaksen som poserer med capsen bak frem, sier Larsson humoristisk.