Startet et konsept der alt kan skje
De savnet en kreativ lekeplass der alt var lov. Derfor startet de Løkka-bohémen. Et konsept der alt kan skje. Du må bare møte opp.
Det hele startet som en eksamensoppgave, men er blitt mye mer. Tekst og skribent-studentene Lars-Erik Christophersen og Victoria Vale fikk i oppgave å lage en egen publiseringskanal til tekstene sine.
– Da sa jeg til Victoria at det kanskje var nå vi skulle gjøre det vi hadde snakket om en stund allerede, forteller Lars-Erik.
Oppgaven kunne nemlig kombineres med et konsept de to hadde tenkt på en stund; å skape et rom hvor kreative mennesker utfordret både seg selv og hverandre. Dette var en unik mulighet til å realisere idéen.

Er du en forfatterspire?
Og sånn ble det. Noen uker senere hadde de samlet 20 personer i stua til Victoria. Løkka-bohémens første seanse hadde både slam, sang, video, folkemusikk og smykkeutsalg på menyen.
Alt kan skje
I en tid der kulturtilbudene kuttes og mulighetsrommet blir mindre, har Lars-Erik og Victoria satset. Nå jobber de 20 timer i uken med konseptet de håper skal utvide kunst- og kulturfeltets rammer og normer.
Hos oss vil man kunne se alt fra skuespill, musikk og poesi, til burlesk, drag og komedie. Og listen har ingen ende.
– Vi ønsker å fusjonere kunst med underholdning og utvide begrepet «kulturliv». Hos oss vil man kunne se alt fra skuespill, musikk og poesi, til burlesk, drag og komedie. Og listen har ingen ende, forteller Lars-Erik.
Det finnes ikke noe man ikke skal kunne oppleve når man dukker opp på et av Løkka-bohémens arrangement. Og hvor det hele foregår varierer like mye. Det kan være i en nedlagt fabrikk, på en låve eller i en kirke.
En lekeplass for kreative
– Vi savnet et åpent konsept, hvor prosessen var en del av rommet. En arena hvor det som vises ikke trenger å være ferdig, polert, eller perfekt, forteller Lars-Erik.
Her er de to studentene helt samstemte. De ser begge en verdi i å ikke måtte definere eller kategorisere, men heller utforske og prøve seg frem. Det er dette de ønsker å skape. En kreativ lekeplass for kunstnere, der alt er lov.
– Jeg har alltid hatt mange interesser, og er lei av normative forventinger. Det er befriende å ikke måtte definere og ekskludere, men heller hente tilbake den utforskende og nysgjerrige tilnærmingen vi alle hadde som barn, sier Victoria.

Alle skal med
De har begge en tanke om at variasjon, mangfold og bredde er viktig. Her skal alle med, det eneste kriteriet er at det er noen som vil noe med kunsten sin.
– De som opptrer hos oss er folk som tar kunsten seriøst. De som vil noe, men som mangler en arena. Og så har vi en policy på at det du viser skal du ha produsert selv, forteller Victoria.
Ved å ha skapt sin egen arbeidsplass, er det ingen andre som setter begrensninger for de to gründerne.
– Som kunstner eller aktør i kulturfeltet er du ofte veldig prisgitt støtte fra staten, eller at en av de større institusjonene satser på deg. Ved å ta saken i egne hender er vi både friere og modigere, forteller Victoria.
Det forrige arrangementet fant sted i Paulus kirke, Birkelunden. Der ble grensene for hva et kirkerom kan være utfordret.
– Det var vulvakunst på veggen og slåsskamp scenen, forteller Victoria.
Lars-Erik legger til at de hadde snakket med presten på forhånd. Det ble enige om premissene og diskuterte kirkerommets muligheter i 2020.
Et ekko fra Kristiania-bohemen
«Løkka-bohémen» henspiller på 1880-tallets kulturelle elite: Kristiania-bohemen. Og her er det en del som sammenfaller. At en gruppe av kunstnere ønsker å bryte med det etablerte og skape et fellesskap på tvers av kunst- og kulturuttrykk, med base i hovedstaden, er én av dem. At idéen til 2020-versjonen ble unnfanget på Kristiania, i Christian Kroghs gate må også sies å være finurlig. For en av de kjente skikkelsene blant Kristiania-bohemene var nettopp kunstneren Christian Krogh.
Da de skulle komme opp med et navn på konseptet, var det mange idéer på bordet.
– Jeg husker vi satt på Retro-lykke på Grünerløkka og drodla rundt mye forskjellig, forteller Victoria, og legger til:
– I og med at skolen ligger her og at vi ofte sitter på en av kafeene her og jobber, var det nærliggende å tenke på «Løkka». Samtidig som denne bydelen rommer mye av den urbane Oslo-kulturen.
På samme måte som Kristiania-bohemen var en reaksjon på romantikken, representerer Løkka-bohémen også en reaksjon på det etablerte.
– Vi glir over i en «post-post-modernistisk» periode, og her er reaksjoner mot det perfekte og ønsket om å bryte med dette idealet, forteller Lars-Erik.
Oppdaget en ny måte å se verden på
Lars-Erik og Victoria er i gang med andre år på bachelorstudiet tekst og skribent. De oppdaget begge en ny måte se verden på, gjennom emnet «Kunstorienterte tekster».
– I det emnet øvet vi oss på å se verden, ikke bare sånn den fremstår, men på en ny måte, sier Lars-Erik.
Victoria på sin side hadde alltid vært skeptisk til fiksjonssjangre som fantasy og andre sjangere som hun mente ikke ga mening.
– Men da vi hadde om kunstorientert tekst oppdaget jeg at verden kan se annerledes ut, og at det også kan gi mening. Selv om det ikke er logisk eller sant.
Noe av konseptet er at publikum ikke skal vite så mye om hva som møter dem på scenen før de faktisk står der.
Noe av det uventede og overraskende som dukker opp i disse sjangrene prøver de å overføre til arrangementene også.
– Noe av konseptet er at publikum ikke skal vite så mye om hva som møter dem på scenen før de faktisk står der, forteller Lars-Erik.
De oppretter ikke Facebook-arrangement i forkant, men baserer seg på jungeltelegrafen og det å vise i ettertid hva publikum «gikk glipp av».
– Det går mye på word-of-mouth. Vi ønsker å skape litt spenning, og ingen forventinger. Du vet ikke hvem som kommer, eller om det kommer noen i det hele tatt.
Mange sko å fylle
Det er mye jobb for to fulltidsstudenter. De organiserer, planlegger, gjennomfører og markedsfører alle arrangementene selv. I tillegg er begge konferansierer på arrangementene.
– I rollen som konferansier byr vi på oss selv, og vi tør å drite oss ut. Det bidrar til å lette stemningen, og senke terskelen for de andre som skal opptre, sier Lars-Erik.
Det er mye som må gjøres og fikses, og dagene før et arrangement blir ekstra lange. Heldigvis har de et solid nettverk med folk som mer enn gjerne stiller opp.
– Til nå er arbeidet drevet av dugnadsånd, men målet er å kunne lønne de involverte på sikt, forteller Victoria.
Men akkurat nå handler det mest om å få til gode samarbeid, og etablere et konsept som kan vokse videre.
– I likhet med resten av kultur-Norge venter vi på at smittesituasjonen skal endre seg, men vi gleder oss til å komme tilbake så snart det lar seg gjøre, sier Victoria.
I mellomtiden kan du følge dem på Instagram og se klipp fra tidligere arrangementer på Løkkabohémens youtube-kanal
