Alder ingen hindring, eller?

Du våkner om morgenen stiv og støl fra gårsdagens tur til butikken. Beina er tunge mens du beveger hendene langs veggene som leder deg til lysbryteren på badet. Du skyver deg opp fra toalettet for å ta en kikk i speilet, men uten brillene på kjenner du ikke helt igjen personen som ser tilbake på deg. TV-en er på fullt volum i stuen fordi du synes menneskene i apparatet snakker alt for utydelig. Du vil gjerne lage et stykke ristet brød, men du orker ikke tanken på å prøve å åpne makrellboksen. Når ble hverdagslivets gjøremål så vanskelig i en kropp du har hatt hele livet?

En forsker i aldringsdrakt 

Aldringsdrakten Coates bruker gjør deg både ustø på beina og krum i ryggen. De bulkete hanskene du har på hendene skaper en stor utfordring for finmotorikken og brillene, som kan simulere seks vanlige øyesykdommer blant eldre voksne, slører til synet.

– Når folk får på seg drakten skjønner de at alderdom kan være en stor utfordring. Det hele blir veldig ekte og mange tenker «oh shit» med en gang latteren har stilnet, forteller forskeren om sitt nye verktøy.

Jeg håper det blir et fint sted for eldre å komme i kontakt med andre 

Coates er hyret inn av Bymiljøetaten i Oslo Kommune som en "aldringskonsulent" for å hente inn innsikt i de eldres hverdag som skal brukes til å tilrettelegge bybildet bedre for alle Oslos borgere. Sammen med landskapsarkitektører blir deres første oppgave å forslå løsninger for hvordan en park i Torshovdalen bedre kan tilrettelegges for universell tilgjengelighet.

– For å skape en park som alle type mennesker vil være, så må vi forstå de eldre like mye som andre med nedsatt funksjon og hva som utgjør en god park for nettopp denne gruppen, forklarer forskeren.

På jakt etter trygghetsfølelsen

For å bokstavelig talt kjenne på kroppen hvordan eldre opplever Oslo by, bruker Coates aldringsdrakten. Han forklarer at det er opplevelsen du får av å være inne i drakten, og de refleksjonene du gjør deg i ettertid, som betyr noe for hans arbeid. Kombinert med dybdeintervjuer vil han skape en dyp innsiktsgenerering rundt eldre og deres opplevelser av å ferdes ute. 

– Målet med prosjektet er å friste eldre, både fysisk og psykisk, ut av innestengte korona-hjem og ut i parken. De skal vite at parken er trygg og kjenne at de er velkomne hit, forklarer han.

For å oppnå denne trygghetsfølelsen er det mange hensyn som må tas. Avstanden mellom utplasserte benker kan ikke være for lang, og benkene må hverken være for høye, eller for lave. Det må være god tilgang til toaletter og underlaget man trår på bør være jevnt og enkelt å bevege seg over. Coates forklarer at skilt i offentlige rom ofte er plassert høyt over øyemål, noe som er utfordrende da eldre ofte ser mye ned i bakken mens de går. Han ønsker at det skal være mulig å ta og lukte på forskjellige typer blomster, uten å måtte risikere vått fottøy forårsaket av fuktig gress. 

– Det skal også være litt spenning i parken, og mulighet til å kunne trekke seg tilbake. Jeg håper det blir et fint sted for eldre å komme i kontakt med andre, både på sin egen alder og andre grupper, sier Coates. 

Er ikke aldring «sexy» nok?


Aldringsdrakten er i bruk som en del av emnet "Ageing in Place" Coates leder på Bachelor i interiørarkitektur ved School of Arts, Design, and Media. Selv om han registrerer at seniorproblematikk er et stadig mer populært tema blant hans studenter, poengterer han at eldre generelt er en oversett målgruppe. Han argumenterer for at selve ordet «eldre» favner om et altfor stort aldersspenn. 

Det er ikke menneskene som må, eller kan, endre seg, det er det miljø og omstendighetene som må gjøre 

– Det er så mye som skjer med kroppen i løpet av livet, at å sammenligne en 65-åring med en 90-åring blir umulig. Slik som en tenåring kan være både 13 og 19 år, vil vi se store forskjeller blant «de eldre», forklarer forskeren.

Disse kroppslige endringene er stort sett kulturuavhengige og vi eldes likt verden over. Allikevel mangler det verdighet i mange av dagens løsninger for eldre. Teknologien i dag er laget for å overvåke og jobbe reaktivt – alarmen går først etter at den gamle har falt i gulvet. Hva kan vi gjøre for å forhindre at uhellet i det hele tatt er ute? Coates spør seg selv om hvorfor Avinor ikke har en egen kø for eldre med færre tidsklemmer, og hvorfor IKEA ikke har laget en egen avdeling for eldre, slik som de har for barn. 

– Vi har medisinsk lagt til grunn for at vi skal leve lengst mulig. Men da det å eldes ikke er noe «sexy» tema, har design ignorert denne gruppen lenge. Det er ikke menneskene som må eller kan endre seg, det er det miljø og omstendighetene som må gjøre, argumenterer han.
 

Dårlig tilrettelegging for eldre

Vi har alle vært unge, men vi vet lite om alderen vi skal inn i. Coates mener at som alt annet, så mangler vi respekt for ting vi ikke forstår. Selv forstår han konsekvensene av alderdom og dårlige tilpassede miljø svært godt. Da hans mor i en alder av 85 år pådro seg brokk med påfølgende operasjon, fikk hun streng beskjed om at hun ikke kunne flytte hjem igjen etter sykehusoppholdet. Grunnen var dårlig tilrettelegging i boligen hennes. Sofaen var for dyp, belysningen for svak, toalettet for høyt og fjernkontrollen hadde plutselig for mange knapper. 

Min jobb er å tilrettelegge det fysiske miljøet for å inspirere til mestring

– Over natten ble mammas bolig ikke god nok for henne. Hvem sin feil er egentlig det? Alderdom er en fase i livet som blir håndtert som en sykdom, men akkurat som barn vokser ut av klærne sine, så vokser eldre ut av tingene sine. Dette er vi nødt til å gjøre noe med, slår han fast.

Moren til Coates var utdannet sykepleier og valgte å ikke reise videre til en omsorgsbolig. Hun døde på sykehuset.
 

Hvilken alderdom vil vi ha?


Coates omtaler doktorgradsavhandlingen sin som «den mest egoistiske ph.d», da innsikten fra forskningen hans skal være med på å løse hans egne fremtidige utfordringer. Coates forsker nemlig på hvilken påvirkning eldrebølgen har på de som ønsker å bo lengst mulig i egen bolig og ønsker at denne forståelsen skal hjelpe oss å leve uavhengige, funksjonelle og verdige liv – lenger.  

Mennesker lever av mestring og de fleste husker da de lærte seg å knyte lissene på sommerskoene og dagen de fikk sertifikat. Men etter hvert forsvinner disse større milepælene fra livet. 

– Kanskje en mann på 70 år finner ut at han vil studere kunsthistorie, eller business i voksen alder. Denne gruppen har tid og ressurser de kanskje ikke hadde før. Min jobb er å tilrettelegge det fysiske miljøet for å inspirere til mestring, forklarer forskeren.  

Han oppfordrer alle til å øke bevisstheten for å hjelpe en gruppe som ofte blir tilsidesatt. De fleste av oss har en eldre person i livet sitt. Er vi heldige, blir vi også en del av den eldre garde en gang. Hvilken alderdom er det som vil komme oss i møte? Vi er opptatt av å redde planeten for våre barn, men Coates lurer på om vi parallelt kan forberede samfunnet på eldrebølgen som vi vet vil komme.

– Vi kan ta av oss «aldringsdrakten» mens vi er unge, men tiden er en drakt de eldre aldri kan kaste av seg. Tenk gjerne på dette neste gang du står i kø på matbutikken og blir frustrert over den trege, eldre damen som med dine gamle fingre forsøker å taste inn koden sin på bankterminalen, avslutter Coates. 

Vil du lese mer av David Coates sin forskning? Han har nylig utgitt en artikkel om aldringsdrakten i Kunnskapsmagasinet Kristiania som du finner her