Derfor spiller han fotball som en del av psykologipraksisen
Muslim Razzaq var en av mange som trodde han ikke kunne studere psykologi på grunn av de høye karakterkravene. Med Kristiania fikk han muligheten, og la til rette for en spennende praksistid på fotballbanen.
Psykologifaget er populært i Norge. Flere utdanningssteder har skyhøye karakterkrav, og konkurransen om plassene er stor. Dette medfører også at mange som passer utmerket til faget faller utenfor, fordi de ikke har et høyt nok snitt fra videregående.
Dette har Kristiania gjort noe med. Nå uteksamineres snart det første kullet som har studert Bachelor i anvendt psykologi, og Muslim Razzaq er en av dem. Gjennom utdanningen har han fått enn innsikt i hvorfor mennesker handler som de gjør, hva som driver oss – individuelt og i grupper. Nå skal han snart tre inn i en spennende bransje, rik på muligheter. Etter hele 300 timer med praksis er han klar.
– Kunnskap om psykologi trengs overalt
Trodde løpet var kjørt
Når man er mellom 16 og 19 er det ikke alltid man klarer å jobbe så målrettet som man kanskje burde ha gjort. Hvis drømmen om å studere psykologi kommer senere, er det ikke alle som kan oppfylle karakterkravene for å kapre studieplassen. Dette fikk Muslim oppleve.
Jeg kjente at jeg alltid har likt å jobbe med mennesker. Å hjelpe andre til å få det bedre, å samhandle, lære hva som driver oss – og bruke dette for å gi folk en bedre hverdag.
– Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke var en av de mest skoleflinke på videregående. Jeg slet med motivasjonen, og fant gleden utenfor klasserommet. Jeg visste ikke hva jeg ville jobbe med, og klarte ikke alltid se poenget med å gi alt i alle fag, forteller Muslim.
Da han gikk ut av videregående begynte han å tenke på arbeidslivet. Hva var det han egentlig likte å holde på med?
– Mennesker. Jeg kjente at jeg alltid har likt å jobbe med mennesker. Å hjelpe andre til å få det bedre, å samhandle, lære hva som driver oss – og bruke dette for å gi folk en bedre hverdag. Det var det jeg fant ut at jeg ville, men jeg trodde på mange måter karaktersnittet mitt hadde ødelagt for meg. Så da Kristiania opprettet en bachelorgrad i anvendt psykologi, visste jeg at jeg måtte hoppe på, sier han.
Spiller barn gode på fotballbanen
En av hovedgrunnene til at han ville studere psykologi var iveren han hadde for fotballtreneryrket. Etter et år i Manchester, hvor han studerte Football Coaching, ønsket han å finne et studium som kunne kombineres med treneryrket.
– Det høres kanskje rart ut at valget falt på psykologi, og først tenkte jo også jeg at faget kun handlet om å behandle psykiske lidelser. Nå vet jeg at det rommer mye mer. Det handler om samhandling mellom ulike mennesker, og det passer helt perfekt inn i sporten – hvor folk må jobbe sammen på lag hver eneste dag, sier Muslim.
Idrettspsykologi er noe som interesserer meg, og derfor ville jeg kombinere alt jeg hadde lært gjennom studiet – og ta det med ut på banen.
På Kristiania legges det opp til et tett samarbeid med yrkeslivet, og praksistiden er derfor svært viktig for mange. Muslim har selv jobbet som fotballtrener for barn på Ullern Fotball, og da praksistiden kom – fant han ut at han ville tenke litt utradisjonelt.
– Å fremme læring og motivere barn og unge, det hadde jeg lyst til. Idrettspsykologi er noe som interesserer meg, og derfor ville jeg kombinere alt jeg hadde lært gjennom studiet – og ta det med ut på banen, sier den ivrige treneren.
Jobber med å utvikle gode mennesker
Under praksisperioden har han vært travelt opptatt. Han har planlagt, organisert, og hatt dialog med foreldrene. Han har skapt en relasjon til barna og diskutert faget med andre ansatte i fotballklubben.
– For meg har det vært viktig å dra psykologien ut på banen. Før var jeg veldig seriøs, kanskje på grensen til militær, som fotballtrener. Da handlet det mest om prestasjon. I dag jobber jeg mye mer med å skape tillit, og jeg lærer så mye av å kommunisere med barn og jobbe på deres nivå, forteller Muslim.
Fotball har gjort meg til et bedre menneske, og jeg vil være med på å sørge for at sporten gjør det samme for andre.
– Jeg skal ikke lenger bare utvikle gode spillere, men gode mennesker. Det er en stor forskjell, og noe psykologistudiet har fått meg til å innse. For skaper du glede rundt sporten og får barn til å tenke selvstendig, da vil de bli bedre i spillet også, mener han.
Noe du lurer på?
Våre studentambassadører kan svare deg på nesten alt.
Anbefaler psykologistudenter å jobbe med barn
Muslim er glad for at han valgte å satse på en mer alternativ praksisperiode. Å jobbe med barn har vært givende, og han har fått mye igjen for det.
– Det er utrolig tilfredsstillende å se at de lærer, og at du påvirker dem positivt. Ikke bare som spillere, men at du også er med på å gi dem gode verdier. Fotball har gjort meg til et bedre menneske, og jeg vil være med på å sørge for at sporten gjør det samme for andre. De fleste som spiller blir ikke proffe, men de kan få verktøy som lar dem danne grunnlag for et godt liv.
Ifølge Muslim har psykologifaget også hjulpet han med å se barna som individer, og ha mer tålmodighet med dem når de sliter.
– Gjennom både faget mitt og erfaringen min i praksisperioden, har jeg blitt mer oppmerksom på at alle trenger en ulik tilnærming til sporten. Jeg vet nå at noen av barna har det tøft på skolen, andre har kanskje en syk mor eller far, og det kan være vanskelig for dem. Her på banen får de fri fra alt det, men det tunge kan likevel trenge gjennom. Når de har dårlige dager er det nå enklere for meg å tilrettelegge for dem, og møte dem på en god måte, forteller han.
For fremtidige psykologistudenter har Muslim en tydelig oppfordring.
– Søk praksis et sted du kan jobbe med barn og unge. Det kommer du til å lære så mye av. Å arbeide med barn gjør deg mer bevisst på din egen kommunikasjon, du lærer å legge fra deg kompliserte formuleringer, du blir flinkere til å gjøre deg mer forstått, du utvikler tålmodighet og du får så mye igjen for det, avslutter han.