Engasjert dosent for fremtidens designere

Han underviser i interiørarkitektur og design på Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design, ved School of Arts, Design and Media. Han holdt en interessant og tankevekkende tiltredelsesforelesning «Aesthetics, design and the future» – du kan se den ved å følge lenken. 

Designere skal bidra til å løse grunnleggende samfunnsbehov.

Kraften i design

– Design er et enormt kraftig virkemiddel i kommunikasjon, sier Williams. Lange utredninger om hvordan fysiske omgivelser kan hjelpe rusmisbrukere til bedre helse kan vi erstatte med tegninger som viser løsningene. Design kan kommunisere løsninger og ideer ufattelig raskt!

Han understreker at design er så mye mer enn å pynte produkter på en overflatisk måte for å øke salget.

Design for samfunnet

Når Williams gir studentene en oppgave om å tegne et rom, begynner han gjerne med eksistensielle spørsmål som hva studentene ønsker seg mer av. Hvilke opplevelser vil de at stedet skal gi brukerne? Svarene kan gjerne være grunnleggende verdier som tid, større ro og gode relasjoner til andre.

– Slike verdier er ofte oversett i design og det er en vanskelig overgang å tegne rom som uttrykker bestemte verdier. Men studentene er fantastisk flinke til å oversette abstrakte verdier til konkrete rom, sier Williams.

Nå ser han en dreining innenfor interiørarkitektur.

– Det nye innenfor designfaget er å se verdier og grunnleggende behov som en viktig del av god design. Da tar man den store påvirkningen man har som designer på alvor.

Bærekraftig engasjement

Williams er opprinnelig fra Bristol i England, men tok utdannelsen som interiørarkitekt ved det som het Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, som i dag er Kunsthøyskolen i Oslo. Han ble hentet til Kristiania i 2013 fordi han var en dyktig og spennende designer, og hadde et engasjement for bærekraftig design.

– Design kan være en del av løsningen på samfunnsproblemer. Bærekraft er en av våre største utfordringer. Å fortsette med bruk og kast på dagens nivå er ikke mulig. Vi må forandre kurs, sier Williams.

Nå er han i gang med å finne hus til studentene på femte semester for et spennende gjenbruksprosjekt.

– Vi ser etter et ikonisk bygg som studentene kan arbeide med. Det skal helst ha vært brukt til et bestemt formål, og oppgaven til studentene er å finne og tegne helt nye måter å bruke bygget på.

Tidligere har studenter arbeidet med det gamle Deichmanske bibliotek, fire store siloer i Slemmestad og Sofienberg kirke. De har laget prosjekter som viser hvordan byggene kan få helt nye funksjoner for nye brukergrupper. Målet er å bli modige designere, samtidig som de arbeider for gjenbruk.

– Opptil 40 prosent av alle CO2-utslipp kommer fra bygging, sier forskeren. Vi har mye å hente på å ikke bygge nytt, men heller bruke eldre bygg på nye måter.

Likevel stiller han seg ikke avvisende til de nye signalbyggene Oslo har fått de siste årene. Særlig operaen og det nye biblioteket til Deichmann trekker han frem som gode eksempler på bygg som er en investering i fremtiden. Og det nye Nasjonalmuseet sikter på den høyeste miljøsertifiseringen, så der har Statsbygg gjort en god jobb, ifølge Williams.

Bærekraft er en av våre største utfordringer. Å fortsette med bruk og kast på dagens nivå er ikke mulig.

– Design kan bidra i overgangen mot å gjenbruke ressursene. Bruk av sertifiseringer, og gjenbruk av materialer og bygg en viktig del av et bærekraftig samfunn.

The look of a time

Studentene setter åpenbart pris på Williams. I 2019 fikk han prisen som beste foreleser ved instituttet. 

– Ved Høyskolen Kristiania har jeg frihet til å bygge nye emner inn i undervisningen. Slik kan vi alltid være i forkant av utviklingen, sier han.

For design er alltid i endring. Endringer i kulturen gir nye uttrykk, og hver tid og hver kultur har sitt visuelle design. På 50-tallet var det en strømlinjeformet design, som viste tilbake til fart, kommunikasjon og konsumerisme. Punkerne har et kraftig uttrykk som formidler opprøret mot det gjengse samfunnet. Og man knytter ofte skandinavisk design som bruker naturlige materialer til en søken mot det mer naturlige og enkle.

– Vi er alle en del av en kultur og en identitet som formidles gjennom hvordan vi former våre fysiske omgivelser. Designet representerer våre tanker og ideer, men påvirkningen går også den andre veien. Det gir oss en ny forståelse av våre omgivelser.

Eksperimenterer hjemme

Etter snart 30 år i Norge er han solid forankret i den skandinaviske stilen med lyst interiør og lyse tresorter. Han liker det enkle og ujålete i nordisk design, men han eksperimenterer hele tiden. 

Vi er alle en del av en kultur og en identitet som formidles gjennom hvordan vi former våre fysiske omgivelser.

– Jeg elsker å pusse opp. Jeg bruker ofte mitt eget hjem til å teste ut ideer og materialer. Nå er det farger jeg eksperimentere med.

Men der vi andre bare maler rommet i en farge vi liker, har Williams en mer grundig prosess. Han snakker om kjølig lys fra nord og varmt lys fra sør, og hvordan lyset påvirker fargene gjennom året. Han er systematisk og prøver ulike løsninger.

– Det er vanskelig å si hvor skillet mellom jobb og fritid går. Jeg kan teste ut ideer hjemme, eller lese fagbøker på en lørdag som jeg senere tar med på pensum. Design er både jobb, fritid og interesse. 

Williams jobber mye internasjonalt, som i European Council of Interior Architects (ECIA), og har sittet i styret i Oslo-gruppen til Norske Interiørarkitekters og Møbeldesigneres Landsforenings landsstyre. Han har ofte arbeidsdager på 15 timer, men han kjenner sin begrensning.

– Norge er et land av folk som pusser opp og som gjerne gjør det meste selv, men jeg har nesten aldri jobbet med hjemmeinnredning. Jeg ville ikke vært god på det. Jeg kan godt eksperimentere hjemme hos meg selv, men jeg liker ikke å kompromisse og tilpasse meg andres stil, innrømmer han blidt. 

Jeremy Williams har også skrevet en artikkel om sitt arbeid i Kunnskapsmagasinet Kristiania.