Jazzsanger og populær professor

I et mørkt auditorium faller lyset på to lenestoler på scenen. I stedet for en tradisjonell tiltredelsesforelesning skal Anne-Marie Giørtz reflektere rundt sin kunstneriske praksis og pedagogiske virke sammen med Schwind, førsteamanuensis ved Institutt for musikk ved School of Arts, Design, and Media.

Anne-Marie Giørtz er professor på kunstnerisk grunnlag. Komiteen som vurderte opprykket omtaler henne som «en uredd musiker og artist med et musikalsk vidsyn». I stolen på scenen reflekterer hun litt lavmælt over en sangkarriere på over fire tiår. Med oppriktig engasjement forteller hun om hva sang kan være og formidle.

Du må jo bare begynne å synge!

Den tilfeldige starten

Giørtz var saksofonist i mange år, og det var litt tilfeldig at hun begynte å synge. 

– Jeg likte ikke så godt å stå foran på scenen. Det kjentes bedre å ha et instrument å holde i som jeg kunne gjemme meg litt bak, forteller hun. 

Tilbakemeldinger fra den kjente jazzsangeren Radka Toneff fikk betydning for veien videre. 

På et sommerkurs i regi av FNJ, Foreningen Norske Jazzmusikere, deltok hun som saksofonist. Der fikk hun bli med Sidsel Endresen på en workshop vokalistene hadde med Radka Toneff, bare for å observere.

Jeg kommer fra et musikermiljø hvor det personlige uttrykket ble verdsatt mer enn virtuositet og teknikk.

– Jeg ble med og gjemte meg litt bak pianoet som Radka spilte på, men etter en stund pekte Radka på meg og sa at nå var det min tur til å synge. Jeg turte ikke annet enn å gi det et forsøk. Jeg var livredd, men det må ha gått ganske greit for Radka kommenterte i etterkant «Du må jo bare begynne å synge!» Det ble på en måte starten, utdyper professoren.

Profesjonell personlig stil

Da Giørtz begynte å synge tidlig på åttitallet var undervisning i sang ensbetydende med å synge et klassisk repertoar med klassisk vokalteknikk.

– I min del av musikkverden, som er pop, jazz og rock, sa man tidligere til sangere at de ikke måtte finne på å ta sangtimer. Oppfatningen var at man kunne miste sitt vokale særpreg hvis man arbeidet med klassisk vokalteknikk og det klangidealet den klassiske genren hadde, forteller Giørtz.

Professorens bakgrunn som saksofonist har hatt betydning for hennes tilnærming til det å synge. 

I min undervisning er jeg ute etter å finne hver student sitt personlige uttrykk.

– Jeg kommer fra et musikermiljø hvor det personlige uttrykket ble verdsatt mer enn virtuositet og teknikk. Det har nok påvirket hvordan jeg underviser i sang. 

Undervisningsfilosofi

For Giørtz er det sentrale hva man vil formidle når man synger. 

–  Jeg er mer opptatt av å stille spørsmålet «hvorfor» istedenfor «hvordan». Studenten må ha en klar og tydelig bevissthet om hva man vil formidle, understreker hun. 

– Gjennom blant annet improvisasjon tvinges studenten til å bruke sin egen kreativitet og tørre å finne sin egen måte å gjøre sanger på. I min undervisning er jeg ute etter å finne hver student sitt personlige uttrykk. Her er det ingen gitt fasit, som man ofte har i det klassiske repertoaret. 

Det at noen er teknisk gode til å spille eller synge er ofte ikke det viktigste.

Jeg er utdannet ballettdanser og har vært vant til å bruke kroppen som instrument. For meg er det naturlig å forankre rytmen i kroppen, både når jeg spiller og synger.

– Din stemme er som et fingeravtrykk og det beste du kan gjøre er å være deg selv. Det betyr at du må stole på din egen kreativitet og være opptatt av det du skal formidle. Om budskapet ditt er at «jeg er veldig flink til å synge», blir det for meg ganske uinteressant. Det må inneholde noe mer, smiler Giørtz. 

Første kvinnelige professor

Anne-Marie Giørtz’ lange og enestående karriere som utøvende kunstner og pedagog, er grunnlaget for opprykket til professor. Med hennes opprykk fikk Institutt for musikk sin første kvinnelige professor.

– Det er gledelig at instituttet får en ny professor og særlig at det er en kvinne, sier Trine Johansen Meza, prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.

– Ved Kristiania har vi en langsiktig strategi for å få bedre kjønnsbalanse og et større mangfold. Utnevnelsen av Anne-Marie Giørtz ønsker vi varmt velkommen, avslutter prorektoren.

Med egget i hånden

Giørtz er kjent som soloartist og fra ulike band som Anne-Marie Giørtz trio, Anne-Marie Giørtz kvintett, Ab und Zu og Trio de Janeiro.

Hun er blitt kalt sangfuglen med egget. På scenen har hun ofte et rytme-egg i hånden.

– Da har jeg litt kontroll på beatet, på rytmen. Det gir meg stor frihet til å frasere. Jeg blir friere vokalmessig, utdyper professoren.

Hvordan rytme skal forankres er viktig. Rytmen er en støtte, som en ryggrad som fraseringene kan leke seg rundt.

Det å improvisere handler om å tørre å miste kontroll og være åpen for usikkerhet.

– Jeg er utdannet ballettdanser og har vært vant til å bruke kroppen som instrument. For meg er det naturlig å forankre rytmen i kroppen, både når jeg spiller og synger.

Personlig signatur

Sammen med Sidsel Endresen utviklet hun en ny måte å undersøke jazzvokal på. Det at sangen er uttrykk for noe genuint er sentralt for professoren.

– Jeg ønsker ikke å lage kopi av det andre synger eller låne andres stil, men det er viktig å ha genreforståelse. Det gir på en måte retningen for sangen, for hvilket uttrykk du søker deg mot, utdyper hun.

At hun startet sangkarrieren som saksofonist har vært viktig for hvordan hun synger.

– Når jeg jobber med improviseringer synger jeg på akkorder. Jeg finner fraseringer og uttrykk som bygger på akkordene. Grunnlaget for denne måten å synge på kommer fra mitt utgangspunkt som musiker, forteller Giørtz.

Bakgrunnen som musiker har også flere positive ringvirkninger. 

Jeg ønsker å ufarliggjøre det å være kreativ, slik at det blir lettere å utforske seg selv.

– Rent teknisk er det en fordel at jeg kan noter. Det gjør at jeg kan synge uventede sanglinjer som ikke er like lett for alle.

Åpenhet for usikkerhet

– Det å improvisere handler om å tørre å miste kontroll og være åpen for usikkerhet. For å kunne gjøre det er det viktig å bygge opp en trygghet og tillit til seg selv. Motsetningen er å gå på autopilot, som betyr at du ikke er til stede, sier Giørtz.

Å kunne være åpen i forhold til sin egen usikkerhet kan være en vei inn til et personlig uttrykk.

– Jeg ønsker å ufarliggjøre det å være kreativ, slik at det blir lettere å utforske seg selv. Det er lett å bli så kritisk til egne prestasjoner at man legger bånd både på den man er og det unike som hvert enkelt individ kan formidle, utdyper hun.

Komiteen som vurderte opprykket slår fast at «Hennes egne kunstneriske produksjoner viser en tydelig kunstner som har en allsidig rolle i egne skaperverk, komposisjoner, arrangementer og produksjoner. Som sanger har hun en tydelig profil og egenart og Giørtz personifiserer dette både i sitt eget kunstneriske arbeid og pedagogikk med en ydmyk holdning, respekt og en genuin måte å stille kreative krav på som motiverer, utvider og peker fremover.»

En mørk sal

Lysene på scenen skal til å slukkes. Samtalen mellom Giørtz og Schwind kunne gjerne vart i flere timer til. Det er mye man kunne løftet frem når man skal reflektere over mer enn 40 år som utøvende kunstner, som pedagog og nå professor. Men etter blomster og gratulasjoner blir scenen mørk. Det er snart tid for konsert med Anne-Marie Giørtz trio, for at kunstneren overtar for professoren.