– Norge og Europa trenger å skifte gir
I fjor annonserte EU-kommisjonen et partnerskap innen kunstig intelligens, data og robotikk for å finansiere industrirettede prosjekter med opp til 2,6 milliarder euro de neste årene. Vår dekan og utviklingsdirektør, Morten Irgens, deltok i å forhandle frem avtalen.
– Selv om Europa på mange områder ligger langt fremme forskningsmessig, har kontinentets evne til å omsette vitenskap og teknologi til produkter og innovasjoner falt dramatisk, sier Morten.
Han mener at Europa aldri har vært mer avhengig av teknologi fra USA og Kina.
– Spør deg selv hvilke firma som dominerer hverdagen din. Hvem som utviklet appene dine, hvor mobiltelefonen din er fra?
– Spør deg selv hvilke firma som dominerer hverdagen din. Hvem som utviklet appene dine, hvor mobiltelefonen din er fra?
Svaret kommer han med selv, for det er Alibaba, Google, Microsoft, Apple, Amazon, TikTok, LinkedIn, Facebook.
– Lite er europeisk. De amerikanske teknologiselskapene er verdsatt til mer enn alle europeiske bedrifter sammenlagt1, og det er mulig mer enn 90 prosent av alle data i vesten er lagret i Nord-Amerika2.
Ifølge Morten har vi de siste årene har vi sett et økende søkelys på Europas suverenitet blant Europas ledere. Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel, Frankrikes president Emmanuel Macron og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen ser teknologisk kompetanse og kapasitet som svært viktig for Europas suverenitet.
Trusselen fra øst
– Teknologi er den sterkeste driveren for samfunnsutvikling, og for hvilken kultur og tradisjoner vi bygger våre samfunnsliv og demokrati på. Teknologi gir makt, sikkerhet, eksportinntekter og innflytelse over egen fremtid. Hvis Europa ønsker å forme fremtiden i et europeisk ideal, så kan ikke Europa bygge den fremtiden primært med andres teknologi og produkter, sier Morten.
Teknologi gir makt, sikkerhet, eksportinntekter og innflytelse over egen fremtid.
Han legger til at det selvfølgelig også er en sikkerhetspolitisk side, for teknologi er basis for Europas evne til å forsvare seg militært. Følgende sitat fra en statsleder – om kunstig intelligens (AI) – skapte mange refleksjoner i 2017 da han sa at KI «kommer med kolossale muligheter, men også trusler som er vanskelige å forutse. Den som blir lederen i denne sfæren, vil bli verdens hersker.»
Og hvem var denne statslederen? Svaret er Russland president Vladimir Putin.
Europa våkner opp
Det var mange vektige grunner til at 22 land i 2018 skrev under på en avtale om å substansielt styrke finansieringen av forskning og innovasjon på kunstig intelligens. Norge var et av disse landene.
To uker senere publiserte EU-kommisjonen et kort notat som skisserte en ambisjon om at Europa skulle investere 20 milliarder euro i året på innovasjon og forskning på feltet, der kommisjonen selv skulle bidra med to milliarder i året. Men hvor skulle de hente innsikt i hvordan disse investeringene best kunne gjøres?
Morten og noen kollegaer startet en tankeprosess rundt hvordan de kunne komme med innspill og ny forskning på feltet til EU-kommisjonen. Ikke minst, gi kunnskap om hvordan disse pengene best kunne benyttes.
– Det fantes ikke noe engasjert nettverk av europeiske forskere på kunstig intelligens. Heller ikke av europeiske AI-bedrifter. Vi tenkte at Europa trengte det av mange grunner, så vi etablerte CLAIRE (Confederation of Laboratories for Artificial Intelligence Europe), sier han.
CLAIRE har siden oppstarten vokst betraktelig. Organisasjonen, som er inkorporert i Belgia, har hovedkvarter i Haag og kontorer i åtte europeiske byer. CLAIRE har støtte fra nesten 4000 forskere, og samler et nettverk av 420 forskningslabber og forskningsinstitutter innen kunstig intelligens fra 37 ulike land. Deres visjon er offentlig støttet av ni europeiske regjeringer og i høst fikk de en høythengende pris, den tyske organisasjonen Welts pris for kunstig intelligens.
– CLAIRE har faktisk blitt verdens største organisasjon av og for kunstig intelligensforskere. Dette viser oss at spørsmålene vi tar opp er viktige, sier Morten.
Norsk initiativ
Men Norge trengte også tyngde, og ikke minst pondus inn i Europa. Morten og gode kollegaer i Norge etablerte derfor på samme tid NORA (The Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium). Målet var å få økt synlighet inn mot europeiske initiativ og nettverk, i tillegg til å vise bredden av forskning og innovasjon i kunstig intelligens internt i Norge. NORA har også blitt en suksess. Elleve norske universiteter og høyskoler i tillegg til fire forskningsinstitutter er medlemmer og bidrar finansielt.
– Det beste vi gjorde var å ansette en helt fantastisk direktør. Klas Pettersen er en forsker i beregningsmessig nevrovitenskap, men mer enn noe er han en dyktig entreprenøriell leder. NORA har etablert et nordisk fagtidsskrift, en forskerskole, et nordisk nettverk for doktorgradstudenter og postdoktorer, en årlig konferanse, et EU-nettverk, et årlig ph.d.-symposium, et nettverk som knytter oppstartsbedrifter sammen med universitetsforskere, og har en webinarserie som så langt har produsert mer enn 50 podcast-episoder, sier Morten.
Han legger til at NORA drifter CLAIRE sitt Norges-kontor dermed er sterkt knyttet inn i det europeiske nettverket.
Adra ble født
– Når EU-kommisjonen formidlet at de ønsket å etablere et offentlig-privat partnerskap innen kunstig intelligens var vi klare til å bidra. Fem organisasjoner innen data, robotikk og kunstig intelligens gikk sammen og vi etablerte Adra (The Artificial Intelligence, Data and Robotics Association).
Det skjedde i mai i fjor. Kort tid etterpå sikret de partnerskapsavtalen med kommisjonen, les mer på nettsiden om Adra.
– For meg var tanken hele veien å knytte sammen strategier på tre nivået, på institusjonelt nivå, nasjonalt nivå og europeisk nivå. Norske miljøer kan gjennom dette aktivt delta både på nasjonalt og europeisk nivå, i interessegrupper, arbeidsgrupper, task forces og liknende. De kan bygge seg opp et bredere nettverk, påvirke programutviklingene og bli bedre forberedt for nye utlysninger.
Viktig fyrtårn
Målet er like enkelt som det er utfordrende. Det er å bidra til å skal skape ny forskning, nye innovasjoner, nye applikasjoner, og skaffe finansiering for å bidra til økt økonomisk og samfunnsmessig verdi for gründerbedrifter, innbyggerne og miljøet.
I likhet med Europa trenger Norge å skifte gir. Vi trenger fyrtårn som trekker til seg investering og kloke hoder. Vi må skape større vekstmuligheter for norske forskningsgrupper og bedrifter, fra start-ups til større industrikonsern. Ved å knytte dem sammen og skaffe finansiering, kan Norge og Europa skape nye muligheter for å bli ledende. Vi må bygge dette sammen, ikke bare i Norge, men hele Europa, avslutter Morten som er visepresident i Adra, styremedlem i NORA og sitter i ledelsen og styret i CLAIRE.
