Guide til Lånekassen

Hvor går skillet mellom lån og stipend? Dekker Lånekassen skolepengene? Må man være borteboer? Hva skjer ved tilbakebetaling? Offentlige regelverk kan forvirre den beste. Vi deler derfor en enkel oversikt over ting du bør vite om Lånekassen! 

Hvem kan få studiestøtte?

For å få studiestøtte fra Lånekassen må du være norsk statsborger, ha en tilknyntning til Norge, ha generell studiekompetanse i Norge og ha endelig opptak ved et godkjent lærested i et godkjent studieprogram. Du kan få støtte til utdanning fra Lånekassen i inntil åtte år. 

Søke om stipend og studielån

Å søke om stipend og lån gjøres via Lånekassens nettsider.

Søknad om stipend og studielån sender du enkelt inn vi Lånekassens nettsider. Her velger du også om du vil motta fullt stipend og lån, eller kun stipend.

Når får man pengene og hvor mye får man?

Pengene du låner blir utbetalt den 15. hver måned fra august til juni. Den månedlige summen for fullt lån og stipend ligger på 12 537 kr i 2023. I august og januar er beløpet høyere enn resten av året med omtrent 25 000 kr for studenter ved offentlig skole og omtrent 62 000 kr for studenter ved privatskole. Som privatskolestudent bør du være obs på at mesteparten av pengene du får i august og januar går med til å betale skolepenger. 

Studenter som ikke kan jobbe ved siden av utdanningen som følge av nedsatt funksjonsevne kan få et ekstrastipend på 4280 kr. Les mer om ekstrastipendet her.

Hva er omgjøringslån?

Når du fullfører graden kan inntil 40% av studielånet bli omgjort til stipend.

Alle Lånekassens utbetalinger er i utgangspunktet lån, men når du fullfører graden kan inntil 40% av summen bli omgjort til stipend. Omgjøringslånet gjelder kun basislånet alle studenter kan motta. Den ekstra lånesummen du mottar for å betale skolepenger forblir uendret. Les mer om omgjøringslån på Lånekassen sine sider. 

Får man studielån som deltidsstudent?

Ja, det gjør du! Reglene ble endret i fra 2020 og det innebærer at du kan motta lån og stipend fra Lånekassen uansett hvor mange studiepoeng du tar. Lån og stipend blir beregnet ut i fra hvor mange fag/studiepoeng du skal ta. Les mer om støtteordningen for deltidsstudenter her. 

Må man være borteboer? 

Å være borteboer er avgjørende for å få omgjort deler av lånet til stipend. Bor du hjemme hos foreldre eller foresatte har du fremdeles muligheten til å ta opp samme lånesum, men du vil måtte betale tilbake hele summen senere. 

Du regnes som borteboer selv om du eier egen bolig, eller har foreldre som har kjøpt en bolig du betaler leie for. Unntaket er hvis boligen er på samme adresse som foreldrene dine, selv om du betaler leie vil du i dette tilfellet regnes som hjemmeboende. 

Hvis du blir nødt til å flytte hjem i løpet av studieåret mens du mottar støtte er det viktig at du melder i fra til Lånekassen.

Lånekassen gjennomfører tilfeldige bokontroller.

Lånekassen gjennomfører tilfeldige bokontroller, jukser du til deg borteboerstipend kan dette få konsekvenser. Så vær ærlig!

Foreldre- og forsørgerstipend

Får du barn mens du er i utdanning kan du få foreldrestipend. Ordningen omfatter både fødsel og adopsjon. Begge foreldre kan få foreldrestipend, men ikke samtidig. Med foreldrestipend får du ikke en større sum støtte, men hele støtten omgjøres til stipend. For å kunne motta stipendet må du ha studert i minst fire måneder før du får barn. 

Har du barn som er født i 2004 eller senere kan du få forsørgerstipend. Forsørgerstipendet avhenger av at du har minst 40% samvær med barnet. Begge foreldre kan motta stipendet samtidig. Forsørgerstipendet er behovsprøvd. 

Hva skjer hvis man stryker?

Fordi studielånet er et omgjøringslån må du bestå eksamen for å få deler av lånet omgjort til stipend. Stryker du på eksamen risikerer du å få kutt i stipendet for de studiepoenget faget tilsvarer. Du kan unngå kutt om du tar igjen de manglende poengene innen fire år.

Dersom du blir forsinket i studieløpet med mer enn 60 studiepoeng, altså tilsvarende et år, får du ikke mer støtte fra Lånekassen før du har klart å hente deg inn igjen. 

Inntektsgrenser

Tjener du mer enn 205 579 kr (2021) i året vil stipendet reduseres.

Som mottaker av støtte fra Lånekassen må du forholde deg til inntektsgrenser. Hvis du som fulltidsstudent tjener mer enn 195 295 kr (gjeldende for 2021) i året vil stipendet reduseres. Du vil fremdeles motta de samme utbetalingene hver måned, men hvor mye av lånesummen som omgjøres fra lån til stipend vil endres i henhold til hvor mye du tjener over inntektsgrensen. 

Hvor mye er det vanlig å ha i studielån?

I følge SSB er studielån og inntekt fra jobb de viktigste inntektskildene til borteboende studenter. I 2018 var 9/10 studenter borteboere, og hele 80% av alle studenter mottok offentlig studiestøtte. Med andre ord er studielån vanlig, men hvor høyt lån du sitter igjen med avhenger av utdanningens lengde og kostnad. I 2018 lå gjennomsnittlig studiegjeld etter bachelorutdanning på 278 000 kr, mens summen for studiegjeld etter fullført master lå på 380 000 kr. For studenter som studerer i utlandet er gjeldssummen betydelig høyere. Tallene er hentet fra Lånekassen via DNB.

Nedbetaling

Plutselig kommer dagen hvor du er ferdig med utdanning og skal nedbetale studielånet ditt. Tilbakebetalingene begynner omtrent fem måneder etter du er ferdig med å studere, og betales enten den 5., 15. eller 25. hver måned i årene som kommer. I de fem månedene før du får første regning blir det lagt til renter på lånet. Begynner du nedbetalingen rett etter du er ferdig med studiene slipper du disse rentene.

Nedbetaling av studielån kan utsettes med inntil 36 måneder.

Du har også mulighet til å utsette nedbetaling av studielånet med inntil 36 måneder. Du trenger ikke å oppgi grunn for å utsette nedbetalingen. I denne perioden vil det bli lagt til renter. Er du arbeidsledig eller har lav inntekt etter studiene er det mulig å søke om rentefritak. Et lite tips er å ikke bruke opp utsettelsene sine med en gang, disse kan være en god forsikring senere i livet dersom noe skulle skje. 

Bør man ta opp studielån?

Studielånet er et trygt lån med gode vilkår for deg som lånetaker.

Studielånet kommer både med fordeler og ulemper. Med månedlige utbetalinger og lån som dekker skolepengene gir Lånekassen deg muligheten til å studere nøyaktig det du vil. Samtidig er det greit å være bevisst på hva et studielån innebærer. Selv om studielånet er et trygt lån med gode vilkår for deg som lånetaker, forplikter du deg til å nedbetale lånet etter studiene. Skattemessig kan det være lurt å ikke betale ned for mye for raskt, da studielån kan gi fradrag i selvangivelsen. Husk at studielånet vil påvirke hvor mye du kan få i boliglån senere.

Om du ønsker å ta opp fullt studielån eller ikke må avgjøres basert på livssituasjonen din.