Hvordan ser morgendagens helseutdanninger ut?
Under Arendalsuka innhentet Kristiania spissformulerte svar fra en rekke norske helseopinionsledere om hvordan morgendagens helseutdanninger bør se ut.
Kristiania markerte seg med debatt og samtale om fremtidens helseutdanninger onsdag 17. august på Rederikontoret under Arendalsuka.
Et sentralt spørsmål er hvor vidt Norges utdanningsinstitusjoner er i stand til å dekke de utfordringene som en aldrende befolkning, strammere statsbudsjetter og økt personellbehov gir i årene frem mot 2040. Hva må til for at helseutdannings-systemet skal bidra til å opprettholde velferdssamfunnets høye standard under disse vilkårene? Og hvordan stiller legene og sykepleierne seg til at nye profesjoner melder seg på banen
Helsekompetanse i førersetet
Gro Jamtvedt, dekan ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet, påpekte at vi er nødt til å bruke alle personellgrupper vi har for å ruste oss for fremtiden.
– Det er viktig å bruke hele bredden av kompetanse og komme tettere på helsetjenesten. Vi må tenke mindre på profesjoner og mer på kompetanse, forklarte hun.
En som er enig med henne, er Kristianias nye rektor, Trine Johansen Meza. Hun understreket at vi ser et behov for å ta i bruk ulik kompetanse for å minske presset på helsetjenesten.
– Norge trenger flere kandidater til helseutdanningene, og vi trenger et helhetlig syn på helse.
Essensielt med forebygging
Under debatten var helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol tydelig på at Norges aldrende befolkning er ett av de største omstillingene vi står overfor. Hun mener vi må møte utfordringene med et sett av strategier.
– Vi trenger flere fagfolk som jobber med forebygging. Vi må sikre godt kompetent personell som jobber med det de kan best.
Kristiania har en stor bredde i sitt utdanningstilbud som hovedsakelig retter seg inn mot nettopp forebygging i form av preventiv helse – og ikke-medikamentell behandling.
– Forebyggende behandling vil være helt essensielt fremover, istemte Meza.
President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, vektla også viktigheten av forebygging. Hun etterlyste samtidig mer tverrfaglig internasjonalt samarbeid.
– Det er ingen tvil om at vi må forebygge sykdom. Vi trenger også å hente flere studenter hjem og utdanne eget helsepersonell.
Er nye helseprofesjoner løsningen?
Med økt personellbehov og strenge forbrukerkrav, er vi nødt til å tenke annerledes om fremtidens helseutdanninger. Kjerkol trakk frem at nyere helseprofesjoner er interessant i denne sammenheng.
Kristiania jobber for å profesjonalisere og forske på helsefremmende yrker som per i dag ikke har autorisasjon. Kristiania har vært med som forkjemper for en autorisering av osteopati, og fått gjennomslag for dette.
– Vi burde se på om det er flere grupper som bør bli autorisert, stadfestet Meza.
Osteopater blir autorisert
Osteopater blir nå autorisert på lik linje med sykepleiere og psykologer.
Næringslivets innsikt om fremtidens behov
Under debatten etterlyste Jamtvedt en evne til å utvise endringskapasitet, og Kjerkol vektla viktigheten av å rette oppmerksomheten mot arbeidsmarkedet man leverer kandidater til.
Kristiania svarer på kravet om endringskapasitet, da stiftelsen er en ikke-konservativ institusjon som kan snu seg raskt og lage nye tilbud. Kristiania samarbeider i tillegg med næringslivet slik at man skaper innsikt i hva som er fremtidens behov.
– Vi lager nye utdanninger som vi ser behov for der ute – og det skal vi fortsette med, avsluttet Meza.
Ønsker du å se debatten i sin helhet? Da kan du følge denne streaming-lenken.
