Kalsnes klar for nordisk tenketank

Utredning NOU 2022: 9 – En åpen og opplyst offentlig samtale ble avgitt til Kultur- og likestillingsdepartementet den 15. august. Kjersti Løken Stavrum, leder for kommisjonen, kunne fortelle at de 322 sidene inneholdt over 90 anbefalinger til myndighet og befolkning.

Mottaker av rapporten var kulturminister Anette Trettebergstuen, se streamingen av overleveringen på Arendalsuka.

«Det har vært et stort privilegium å få være med på dette arbeidet, nå blir det spennende å følge debattene i tiden fremover. God lesning!» skrev Kalsnes i sosiale medier etter den store begivenheten.

Selv hadde hun et eksemplar som hun bar med seg rundt på de tre debattene hun deltok i denne travle uka i Arendal.

2,5 års arbeid

Ifølge Kalsnes var mandatet de fikk i februar 2020 kjempestort, der en del av den innledende debatten var kritikk både mot denne størrelsen og de utvalgte medlemmene. Det første Ytringsfrihetskommisjonen gikk i gang med var derfor en avgrensing av oppgaven.

– Mange stusset litt på at vi er såpass positive og optimistiske på vegne av offentligheten og ytringsfriheten i Norge, sier Kalsnes som utdyper at det ikke er noen tvil om at mange opplever netthets og ubehagelige ytringer.

Dette gjelder særlig ulike minoriteter og personer med funksjonsnedsettelser, noe rapporten går igjennom.

– Men det store bildet er at vi har fantastisk gode muligheter for å bruke ytringsfriheten i Norge i dag, og vi sier også at det står bedre til med tanke på hvor mange som kan delta, og mulighetene for å delta, enn da den forrige kommisjonen leverte sin rapport i 1999. Det er lettere å komme til orde i dag. Du er ikke garantert å bli hørt, og du er heller ikke garantert å ikke få reaksjoner, så det å skulle ytre seg er også krevende i den forstand at en blir med på en debatt, gjerne en ansiktsløs en, sier Kalsnes.

Hun hevder at vi har litt lettere for å snakke stygt til hverandre når vi kan gjemme oss bak navn som for eksempel «Pussycat96». Mye av det ubehaget mange opplever i debatter er knyttet til denne anonymiteten.

– Er din jobb i Ytringsfrihetskommisjonen ferdig nå?

– Ja, i den forstand at NOU'en er ferdigskrevet. Men jeg har begynt å få henvendelser om å fortelle og holde foredrag om arbeidet i Ytringsfrihetskommisjonen og om forslagene vi har lagt frem, så jeg antar det vil være en del interesse rundt den i en tid fremover.

Til Danmark og USA

Til daglig jobber Kalsnes som førsteamanuensis ved institutt for kommunikasjon, hvor hun har forsket på politisk bruk av sosiale medier, politisk kommunikasjon, digital journalistikk, falske nyheter og desinformasjon. I 2019 ga hun ut boken «Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten».

Nå ønsker de å bruke hennes kunnskap og ekspertise ikke bare i Norge, men også i Sverige, Danmark, Island, Grønland og Finland – inkludert Åland. Alle har de representanter inn i denne nye, felles tenketanken.

Første møte blir i Danmark 8.–9. september, og Kalsnes er invitert med av landets kulturminister Ane Halsboe-Jørgensen. Les mer her!

– Utgangspunktet for den nye tenketanken er en bekymring for den nordiske offentligheten og den påvirkningen teknologiselskapene har på denne. Hensikten er å komme opp med noen tiltak for å bedre muligheten for en god digital offentlighet. Nå kommer det mye lovgivning fra EU, så noen av de spørsmålene vi må stille i denne tenktetanken er om det trengs egen lovgiving i Norge eller de andre landene for å regulere teknologiselskapene, sier Kalsnes.

Overvåkning og sensur

Men Kalsnes håper også på en snarlig tur tilbake til USA. I sommer kom også nyheten om at hun nå er tilknyttet CITAP, the Center for Information Technology and Public Life ved University of North Caroline på Chapel Hill.

Kalsnes studerte ved Georgetown University i Washington DC, der hun skrev masteroppgave i 2002 om måten en kunne debattere på nett i forbindelse med ulike hendelser.

– Mitt utgangspunkt var at internett demokratiserer, det gjør at veldig mange kan delta. Dette forandrer offentligheten, det kan forandre en del av våre politiske institusjoner – dette her er et kjempespennende! Så på begynnelsen av 2000-tallet så var dette lingoen, det var den måten en snakket om de nye teknologiene på, sier Kalsnes.

Men både i den offentlige debatten, i mediene og i forskningsmiljøer har dette snudd, ifølge førsteamanuensisen. Forskningsblikket er blitt et helt annet.

– Det er mer søkelys på overvåking, på sensur, på handel med illegalt materiale og alt det som det er mulig å gjøre av veldig negative ting på internett – det perspektivet er blitt veldig tydelig. Men også fordi teknologien har utviklet seg. Rundt 2005 var ikke Facebook den overvåkingsmaskinen som det er i dag, sier Kalsnes.

Hun legger til hvor inngripende teknologien er blitt, at den har utviklet seg til å bli det fordi de har utviklet nye forretningsmodeller for eksempel rundt overvåking.

– Ved at vi legger igjen en masse data på disse plattformene, så har de så mye informasjon om oss at de kan vise innhold som vi er interesserte i og selvfølgelig annonser som gjør at vi kjøper mer. Men en annen ting som ligger der er at de i større grad kan predikere, eller forutse hva vi kommer til å gjøre i tiden framover fordi de har den kunnskap om oss. Og det er da du virkelig kan påvirke menneskelig handling, tanker og synspunkt på samfunnet rundt oss. De samler inn enorme mengder data.

Kalsnes finner den overvåkingen som teknologien åpner for, og de predikasjonsmulighetene den gir, veldig ubehagelig.

– Nå er det flere initiativ for å prøve å lovregulere dette fordi en ser at dette er en teknologi som har gått altfor langt uten at den har tilpasset seg en del menneskerettigheter og andre rettigheter som vi tar for gitt. Og det er jo det en forsøker å gjøre fra EU sin side med «Digital Service Act» og «Digital Market Act», som Norge også blir påvirket av, sier Kalsnes.

Fulle dager

Mandag, tirsdag, onsdag.... Kalsnes hadde en travel uke i Arendal. Under er den oppsummert.

«Når ord blir våpen»
Arrangør: Norsk bibliotekforening,  les mer her.

– Vi er i et informasjonskaos i den forstand at det er vanskeligere å sortere informasjon rundt oss. Det betyr at det er mange flere muligheter for å ytre seg, så sånn sett kan vi si at ytringsfriheten har blitt utvida, at vi kan komme til orde veldig mye lettere. Men det betyr også at det er veldig mye enklere å manipulere og forfalske informasjon og få et stort publikum, sa Kalsnes.

Moderator Ann Berit Hulthin, generalsekretær i Norsk Bibliotekforening, sa at falske nyheter og desinformasjon er designet for å trigge en emosjonell respons, og at det spres seks ganger raskere enn vanlige nyheter. Påvirkningen er skjult og det er falske avsendere. Er vi naive? spurte hun.

– Det trenger ikke nødvendigvis være at vi er naive, men at vi ikke er så oppmerksomme og at vi ikke tar oss god nok tid. Vi scroller på mobilen, det går veldig fort og vi ser ikke hvem det er som kommer med disse oppsiktsvekkende opplysningene. Det har med måten smarttelefonene er designet på, det har med måten sosiale medier virker på, sa Kalsnes.

Hun forklarte videre at i forskningen snakker en om kildeblindhet – at vi ikke får med seg de som står bak det vi blir opprørt av, og at vi deler før vi har fått tenkt oss om. Mye ser også likt ut, enten det kommer fra en tante, et tvilsomt nettsted eller Aftenposten.

– Det krever mer av oss som brukere og lesere, samtidig som vi kan få en større informasjonstilgang så det er ikke entydig alt dette her er blitt så negativt, sa Kalsnes og kom med tips om å velge seg ut noen tradisjonelle medier som har god kvalitetskontroll. Dette kan hjelpe oss å navigere i informasjonskaoset.

«Sosiale medier i krisetid – fra pandemi til krig i Ukraina»
Arrangør: Meta, les mer her.

Under debatten ble det stilt spørsmål om viktigheten og betydningen av sosiale medier under kriser. Kalsnes svarte at det er vanskelig å vurdere hvilken effekt sosiale medier faktisk har, uten mer åpenhet og tilgang til data. Hun håper nye EU-reguleringer kan føre til mer åpenhet, slik at det blir mulig å forske på effekten.

«Ubehagelige samtaler: Har Facebook ødelagt demokratiet?»
Arrangør: Universitetet i Oslo (UiO),  les mer her.

Flere har kommet til orde, men samtidig viser studier at det bare er en liten andel som ytrer seg på internettet og som er med i samfunnsdebatten.

– Det er få som faktisk deltar, men de er desto mer høyrøstet og via algoritmene til de ulike teknologiplattformene får de synlighet og bli løftet opp, sa Kalsnes. Hun minnet om at det er teknologiselskap som har en forretningsmodell som er basert på engasjement, på polarisering og på konflikt – at det skaper mer synlighet for enkelte.

Om temaet falske nyheter sa Kalsnes at det ikke hjelper med lover mot dette, og henviste til Russland denne våren for å se hva som skjer når myndighetene innfører denne typen «quick fix».

– Det er en veldig effektiv måte å få vekk opposisjon og kritiske stemmer, sa hun.

I rapporten fra Yttringsfrihetskommisjonen pekes det på at her må mediene, det sivile samfunnet, organisasjoner og vi som kritiske lesere/brukere trå til.

– Dette her er et sivilt spørsmål som vi må håndtere. Det er ikke politiet eller justisvesenet som skal håndtere falske nyheter, men med teknologiutviklingen så kan det bli vanskeligere å oppdage.

Kalsnes nevnte bruk av falske Twitter- eller Snapchat-kontoer, arrangement eller nettsider, for her finnes ganske mange måter å lure folk.

–  Og når de har en god dose sannhet inn i dette her, så kan det bli vanskelig å avdekke. Men i utgangspunktet så har vi ganske god forutsetninger for å kunne avdekke falske nyheter i Norge.  

To ting Kalsnes nevnte spesifikt, som hun finner ubehagelig er at:

• Vi er i ferd med å bli en ekstrem visuell kultur. Vi forholder oss til bilder, og da blir vi mer emosjonelle og blir fortere revet med.
• Vår evne til å konsentrere oss, og særlig våre barns evne til konsentrasjon, er blitt dårligere. Og hva gjør det med vår evne til å lære?

– Jeg tenker at det bilde av oss som rasjonelle vesen er et eliteperspektiv som er fullstendig overdrevet og ikke realistisk. Vi er emosjonelle vesen. Vi vet jo det at vi blir påvirket av impulser, av hva vennene våre synes og hva andre tenker om oss. Den rasjonaliteten er bare en liten del av måten vi fungerer og tar beslutninger på, sa Kalsnes.