Tar doktorgrad på uavhengig LHBT+-forskning

Det er muligens en tilfeldighet, men Larsens vei til stipendiatstillingen ved Kristiania passer som hånd i hanske til de fem verdiene høyskolen står for: praksisnær, raus, ambisiøs, kreativ og tolerant. Larsens vei inn i akademia har nemlig ikke vært en A4-reise. Som skeiv og barn av en av de første arbeidslivsimmigrantene fra Tyrkia, kjente han på følelsen av å være en dobbel minoritet i et homogent Norge på 80-tallet.

 – Jeg er født i Bergen, men har tyrkisk far. Han traff jeg imidlertid ikke før jeg var tre år. Et par måneder før jeg ble født innførte Norge innvandringsstopp, og akkurat på det tidspunktet var pappa i Tyrkia. Fra tidlig alder kjente jeg på følelsen av å være annerledes, men jeg var også stolt av bakgrunnen min og den omsorgsfulle familien jeg vokste opp i, forklarer han.

Kristianiaånden

Larsen var en framoverlent og utadvendt bergenser, og som ungdom kom han i kontakt med en av redaktørene i Bergens Tidende på Café Opera i Bergen.

 – Jeg begynte å snakke om meg selv og en stilling jeg hadde i en liten lokalavis. Plutselig hadde jeg fått jobb i storavisen Bergens Tidende. Slik har det ofte vært for meg, det er gjennom relevant arbeidserfaring at også de akademiske mulighetene har åpnet seg.

Symptomatisk nok kom han inn på et mastergradsstudium internasjonal journalistikk i Cardiff i England uten å ha noen bachelorgrad fra før.

 – Jeg kom inn på grunn av arbeidserfaringen fra Bergens Tidende, VG og Dagsavisen. Heldigvis fantes det slike muligheter også den gangen, man måtte ikke gå den akademiske A4-løypa for å få akademiske muligheter. Da jeg kom hjem igjen til Norge ble jeg nyhetssjef i Dagsavisen, sier han.

Larsen har vært tilknyttet Kristiania helt siden 1999. Den gang het det Merkantilt Institutt og Larsen ble hentet inn “fra gaten” som lærer i nyhetsjournalistikk.

 – Jeg føler meg veldig nær Kristiania-ånden som blant annet handler om å åpne opp nye muligheter og nye fellesskap. Jeg har undervist her i over 20 år, men den samme kulturen lever fortsatt i veggene: Vi gir muligheter til studenter og faglige ansatte som kanskje har hatt en litt annen vei inn i studietilværelsen og forskningen enn mange andre. Det gjør det svært meningsfullt og motiverende å jobbe her, sier Larsen.

Skeiv strategisk kommunikasjon

Hans doktorgradsprosjekt handler om hvordan kommuner kan bruke retorikk og strategisk kommunikasjon i møte med minoriteter, og særlig de av oss som er LHBT+. Livskvalitetsundersøkelser og forskning viser nemlig at det fortsatt er alvorlige levekårsutfordringer blant skeive og transpersoner. 

 – Vi kan oftere ha helseproblemer, vi er mindre tilfreds med livene våre, og vi har flere negative erfaringer fra skole og arbeidsplass. Flere opplever at det er lettere å være skeiv i dag enn for ti-tyve år siden, men det er fortsatt mange skeive som opplever hverdagen som tøff. Kommuneansatte kan ofte være de første til å bidra positivt til bedre levekår og livskvalitet. Jeg forsker på hvordan ansatte og politikere i kommunene kan speile sine minoriteter bedre og skape tillit og dialog, forklarer Larsen som er bosatt på Nesodden. 

 – Jeg føler meg veldig nær Kristiania-ånden som blant annet handler om å åpne opp nye muligheter og nye fellesskap.

Nesodden er også vertskapskommune for doktorgradsprosjektet sammen med de fem andre kommunene i Follo: Frogn, Ås, Vestby, Nordre Follo og Enebakk. Prosjektet er støttet av Norsk Forskningsråd og Sparebankstiftelsen DNB. Det er for øvrig første gang Sparebankstiftelsen støtter et forskningsprosjekt, blant annet fordi det treffer et behov hos barn og unge, ifølge Larsen.                     

 – Finansieringen gjør dette til uavhengig skeiv forskning, noe som også er sjeldent i Norge. Vanligvis er det offentlige myndigheter ved ulike departementer eller Barne- ungdoms- og familiedirektoratet som bestiller skeiv forskning. Det er problematisk fordi det da kun er det offentlige som setter rammene for forskningen og bestemmer hvem som skal utføre den. Skeiv forskning trenger også å være tverrfaglig, og må inkluderes bedre i humaniora og samfunnsvitenskapelige fag, slik det er i mange vestlige land, for eksempel i Sverige. Dette har ikke skjedd i Norge ennå. Det er også en utfordring at de uavhengige initiativene oftest kommer fra skeive enkeltpersoner. Vi trenger solid forankring i et høyskole- og universitetsmiljø, slik som Kristiania nå bidrar til, presiserer Larsen.

Symbolhandlingers kraft

Noe av det nyskapende med Larsens prosjekt er at han helt konkret undersøker hvordan skeive opplever livene sine der de bor, gjennom kvalitative livsløpsundersøkelser. Innsikt fra disse intervjuene vil belyse ulike kommunikasjonsutfordringer som igjen skal løses av skeive informanter, politikere og ansatte i kommunene.

 – Det er svært interessant å intervjue eldre personer om hvordan de har opplevd livet som skeiv. Jeg blir rørt når mennesker forteller at de begynner å gråte når de ser kommunene heise regnbueflagget utenfor sine offentlige bygninger under pride. Dette gjør dypt inntrykk på mennesker som har følt seg annerledes hele livet, og som nå opplever at de blir anerkjent og sett gjennom offentlige regnbueflagg. Tenk om det første du møtte som skeiv og gammel ved inngangen til et norsk sykehjem var skeiv kunst? Det kan ha stor symboleffekt for eldre skeives opplevelse av å bli akseptert og inkludert, slår Larsen fast.

Han understreker at på overordnet nivå ligger mye til rette for kommuner til å kommunisere strategisk og godt rundt LHBT+:

 – Lover, rettigheter og offentlige rammeplaner er i stor grad på plass i Norge, men det er vanskelig å følge opp disse i kommunene, både politisk og administrativt. I kommuner der LHBT+-kommunikasjon følges opp, er det gjerne ildsjeler, ofte skeive, som går i bresjen for å få til endring. Da blir det for tilfeldig hvilke kommuner som gjør noe og ikke. Dette må løftes opp på strategisk nivå i kommunenorge og ikke være opp til enkeltpersoner, sier han.

Larsen mener doktorgradsprosjektet kan være til hjelp på flere nivåer i førstelinjen. Fra helsesykepleieren på skolen i møte med elever, til nettopp mottak på sykehjem.

 – Det finnes enkle tiltak og mer langsiktige tiltak. Vi vet en del om hva som kan fungere når vi ser på noen kommuner ulike steder i verden som over tid har jobbet med særlige politiske tiltak for LHBT+. Jeg tror dette doktorgradsprosjektet kan være interessant for mange kommuner, både i Norge og utlandet, sier Larsen.

Forsker og aktivist

Jon Martin Larsen er åpen på at han både er forsker og LHBT+-aktivist. Han er svært engasjert i skeives rettigheter og står på barrikadene for å bidra til et mer åpent og inkluderende samfunn. Men kan aktivist-Jon Martin komme i veien for forsker-Jon Martin?

Står forskningen i fare for å bli skjev, biased, for å fremme forskerens og skeives interesser?

 – Ja, jeg er aktivist, men jeg har også vært journalist i 30 år og har med meg den balanserte journalistikken som en rettesnor. Det hjelper meg mye, og vi får også grundig opplæring i forskningsetikk. Vi må være transparent og åpen, sier Larsen

Å være en del av LHBT+-miljøet har også vist seg å være svært nyttig for å få tilgang til kilder som ikke lett åpner opp om seg selv og livene sine:

 – Jeg har lyst å få fram de stemmene som aldri har blitt hørt. At jeg selv er skeiv og godt kjent som journalist og aktivist, gjør at jeg får tilgang til kilder som ellers ikke hadde stilt opp. Noen er livredde for å fortelle om livene sine og de må og skal kjenne seg helt trygge før de tør å åpne seg. Mange av dem er eldre mennesker, og jeg er svært heldig som får muligheten til å intervjue og snakke med dem nå, før det er for sent, avslutter Jon Martin Larsen.