Nye ph.d.-kandidater klare for Kristiania

 – Det er stas å bli tatt opp ved School of Doctoral Studies ved Kristiania. Jeg er takknemlig for å få muligheten til å følge programmet, og ser frem til å bli en del av et godt lærings- og arbeidsmiljø med mange spennende utfordringer.

Det sier Mathilde Hogsnes som er én av de nye ph.d.-kandidatene i tillegg til Anders Skretting og Nicoal Ljusic. Alle tre har fått innpass på doktorgradsprogrammet i anvendt informasjonsteknologi.

Forsker på influenserfenomenet

Hogsnes har bakgrunn fra BI i Bergen der hun studerte til en bachelorgrad i markedskommunikasjon før hun tok en master i informasjonssystemer ved Kristiania. Hun har arbeidserfaring både fra PR- og kommunikasjonsbransjen der hun blant annet har jobbet med markedsføring og sosiale medier. Fra 2017 var hun tilknyttet forskningslabben Mobile Technology Lab ved Kristiania.

 – Mine akademiske interessefelt er sosiale medier, sosial påvirkning og kommersielle perspektiver på visuelle sosiale medieplattformer. Særlig kommersielle perspektiver knyttet til influenserfenomenet på plattformer som Instagram, YouTube og TikTok opptar meg. Denne tematikken fikk jeg mulighet til å dykke dypere ned i under masterstudiene ved Kristiania, sier Hogsnes.

Influenserindustrien er under rask utvikling og derfor viktig å studere

Hogsnes’ ph.d.-prosjektet er posisjonert innenfor disiplinen informasjonssystemer og setter søkelys på influensere i Skandinavia og deres kommersielle innholdspraksis på Instagram, YouTube og TIkTok.

 – Målet med prosjektet er å bidra med innsikt om hvordan influensere promoterer produkter og tjenester på de ulike plattformene, og hva slags implikasjoner dette kan ha for samfunn og industri. Influenserindustrien er under rask utvikling og derfor viktig å studere, mener hun.

I dag er influenserindustrien i Norge på størrelse med andre etablerte kommersielle plattformer som ukepresse, radioreklame og utendørsreklame, ifølge Hogsnes. Selv om industrien er under rask utvikling, og bedrifter i stigende grad øker investeringene i influensersamarbeid, er bransjen fortsatt å regne som ny.

 – Det mangler blant annet kunnskap om influenseres kommersielle påvirkning og ikke minst kunnskap om etiske implikasjoner ved utviklingen. Forskning på influenserindustrien i en Skandinavisk kontekst er minimal, og vi har lite oversikt over industriens utvikling og dens implikasjoner, avslutter Mathilde Hogsnes.

Vil forbedre kollektivtrafikken

Doktorgradsprosjektet til ph.d.-kandidat Anders Skretting handler om hvordan mobilteknologi kan utnyttes til å gjøre reiser i kollektivtrafikken mer sømløse enn i dag. 

 – Et stort ønske fra kollektivaktører verden over er å gå bort fra aktivt billettkjøp og i stedet ta i bruk systemer som automatisk registrerer når reisende tar kollektivtrafikk. Et slikt system kan tilby mer dynamiske prismodeller og mer rettferdig prising, gjennom å finne ut den nøyaktige lengden på reisen eller tiden brukt ombord, sier han.

En av de største hindringene for å oppnå et slikt system i dag, forklarer Skretting, er utfordringen med å nøyaktig detektere reisende ombord i et kollektivt transportmiddel:

 – Dersom billetter skal utstedes automatisk må det være ekstremt liten feilmargin for å unngå at personer som sykler ved siden av, eller kjører bak et kollektivt transportmiddel, ikke skal få utstedt billett. Det er denne utfordringen jeg tar for meg i mitt doktorgradsarbeid, sier Skretting.

Han kombinerer mobil teknologi med maskinlæring for å trene modeller og lage systemer som med høy nøyaktighet er i stand til å skille melllom hvilke fysiske kontekster uliker personer befinner seg i. Et slikt system vil også gi mange andre fordeler i form av statistikk og reisemønsteranalyse. Gevinsten er bedre ressursutnyttelse, planlegging og drift av kollektivtransport generelt, ifølge Skretting.

 – I denne omgang handler det om kollektiv transport, men slik teknologi kan selvsagt også komme godt med i andre sammenhenger, sier Skretting som har en mastergrad i Applied Computer Science fra Høyskolen Kristiania. Han har også flere års erfaring som utvikler både i offentlig og privat sektor.

 – Mine akademiske interesseområder har hele tiden rettet seg mot mobil teknologi og annen teknologi som både nyttiggjør seg og forbedrer mobil teknologi, for eksempel maskinlæring og tingenes internett, sier Skretting.

Forsker på teknologi og forbrukervelvære

Nikola Ljusic er den tredje stipendiaten som har fått innpass ved doktorgradsprogrammet i anvendt informasjonsteknologi.

– Jeg har alltid hatt en lidenskap for forskning, og dette føles som en drøm som går i oppfyllelse. Jeg er glad for å være en del av School of Economics, Innovation, and Technology som har et svært tverrfaglig forskningsmiljø. Forskerne her jobber med alt fra forbrukeratferd til informasjonssikkerhet. Jeg føler meg privilegert som får muligheten til å lære og bidra i et slikt miljø, sier han.

Det er mye uutnyttet potensiale i forskning som kombinerer kunnskap om forbrukeratferd og informasjonssystemer

Ljusic har bakgrunn fra psykologifaget, og da særlig atferdsanalyse.  Atferdsanalyse er en gren av psykologien som ser på hvordan miljøet påvirker atferden til mennesker og dyr.

– I løpet av masterstudiet studerte jeg atferdsvitenskap. Da begynte jeg å interessere meg for hvordan miljøet kan påvirke atferd og valg, og hvordan forsinkelse av belønninger påvirker slike valg, sier han.

I tillegg til atferdsvitenskap, er Ljusic interessert i forbrukeratferd og informasjonssystemer.

– Jeg har alltid vært fascinert av hvorfor vi mennesker handler slik vi gjør. Jeg er optimistisk med tanke på å forbedre livene våre gjennom bruk av teknologi og jeg tror det er mye uutnyttet potensiale i forskning som kombinerer kunnskap om forbrukeratferd og informasjonssystemer, sier han.

Stipendiatens konkrete forskningsprosjekt handler om hvordan man kan bruke teknologi for å tilpasse forbrukernes preferanser i netthandelsløsninger. Spesielt ser han på hvordan teknologiaktivert merking av mat kan gjøre det lettere for forbrukere å velge sunne alternativer i nettbaserte matbutikker.

– Ny teknologi kan bidra med å gi informasjon om hvorvidt et produkt er sunt eller ikke. For eksempel ved å gi forbrukere informasjon om hvor sunn en nettbasert handlekurv er til sammen, i stedet for fokus på enkeltprodukter, sier Ljusic.

Et annet eksempel er forbrukere som oppgir visse helseindikatorer og produktpreferanser i en nettbutikk, og at man deretter får tips om sunne produkter som er tilpasset forbrukernes behov.

– Slike teknologiske løsninger kan komme både forbrukere og selgere av slike produkter til gode. Her vil man også kunne se effekter på samfunnsnivå gjennom bedre helse i befolkningen, avslutter Ljusic.